9 nøkler for å overleve på jobbmarkedet

Roboter tar over. Det høres ut som en dårlig film. Men slik taler rapportene. Bør vi så være vettskremte for fremtidas arbeidsliv? Det du kan i dag, er ikke nok i morgen, sier ekspertene.

Digital Norway (Toppindustrisenteret) går så langt som å si at digitaliseringen av arbeidslivet vil ha en like revolusjonerende kraft som elektrisitet og telefon utgjorde i sin tid. I Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) sier de det slik:

– Man har en tendens til å overvurdere teknologiens betydning på kort sikt og undervurdere betydningen på lang sikt, sier avdelingsdirektør Rune Foshaug.

– Bedrifter må i større grad enn før tenke gjennom balansen mellom menneske og maskin.

Den teknologien som har størst nyttepotensiale, men også størst skadepotensiale, er kunstig intelligens, ifølge Foshaug:

– I tillegg til å være hurtigere, sterkere og billigere, introduserer teknologien maskiner som lærer av omgivelsene og tilpasser seg nivået. Teknologien blir ikke bare en tilleggsfaktor, men en dimensjon som forsterker menneskenes egenskaper,sier Rune Foshaug.

Hva gjør vi?

I Sintef-rapporten : “Effekter av teknologiske endringer på norsk nærings‐ og arbeidsliv” slås det fast at det kun er fantasien som setter grenser når det gjelder hva roboter kan gjøre i fremtiden. Det vil ha stor innvirkning på arbeidslivet.

Opp mot roboter, kunstig intelligens og digitalisering; Hva gjør vi vanlige arbeidstagere? Holder det ikke med en A på masteren, tatt for noen år siden?

Catherine Booth, en av grunnleggerne av Frelsesarmeen, formulerte det slik: “There is no improving the future without disturbing the present.” Mye tyder på at det samme vil bli sant for norske arbeidstakere.

Skillet mellom de som evner – og de som simpelthen ikke klarer det, vil øke, sier ekspertene. Sintef-rapporten slår fast at” det er viktig å være klar over at digitalisering og automatisering vil påvirke nesten alle yrker og sektorer og at vi må være forberedt på denne fremtiden.”

• «Free seating» og «clean desk» på moten: Dette skiller de som lykkes og ikke lykkes

Ni råd

Teknisk Ukeblad har snakket med en rekke eksperter. Her er rådene for å henge med:

1) Kompetanse går ut på dato. Utdanning er ikke noe du er ferdig med etter å ha fått graden din. Det er et livslangt løp.

2) Du må være enda mer tilpasningsdyktig – alt fra kontorløsninger til leveransekrav forandrer seg.

3) Digitalisering vil kreve mer IT-kompetanse av alle -uansett utdanning. Gå i gang!

4) Venn deg til å tenke tverrfaglig. Evne og vilje til teknologioverføring mellom ulike bransjer er nødvendig for effektivitet, inntjening og overlevelse.

5) Lær deg å jobbe strukturert i team - med andre som har en helt annen kompetanse enn deg.

6) Forbered deg på at en robot kan bli din nærmeste kollega om noen år.

7) En god ingeniør bør skjønne hvordan teknologier også utenfor det som oppfattes som eget fagfelt, påvirker jobben som skal gjøres.

8) Nysgjerrighet – du må ville og våge også nye fagretninger for å klatre på karrierestigen.

9) Ønsker du å bli leder? Da er begrepet endringsledelse det å spesialisere seg på.

• Ikke alle karriereløp ender til topps: I dette selskapet kan ansatte gjøre karriere «sidelengs» og likevel tjene like mye som sjefene

Ut på dato

I tillegg vil selvsagt positivitet, leveringsdyktighet, innovativ, sosiale evner – den selvsagte listen er lang - fortsette å være på kravlisten.

– Fremtidens arbeidsmarked for ingeniører og teknologer blir spennende og variert. Skillet mellom disiplinene kan bli mindre tydelig. Siden teknologiutviklingen skjer så fort vil spesialistkompetanse kunne gå fortere ut på dato, tror president i Tekna, Lise L. Randeberg.

I dagens markedsnakkes det ofte om digital forståelse. Men som Digital Norway fremhever: Vi skal ikke alle jobbe med digitalisering.

– Det vil være behov for ingeniører innenfor et bredt spekter av fagområder. Men skal du være ingeniør, må du også skjønne at digitale teknologier gjør det mulig å jobbe på nye måter for å løse problemstillinger vi ikke klarte å løse tidligere. Derfor er bruk av digitale teknologier viktig kompetanse i store deler av arbeidslivet i fremtiden, sier Tor Olav Mørseth, administrerende direktør i Digital Norway.

• Sivilingeniør: Hevder han fikk sparken på grunn av én epost

Datadrevet innovasjon

Fremover vil vi ha et arbeidsliv der teknologi blir mer fremtredende, ikke bare i form av tradisjonell samhandlingsteknologi som har bidratt – og fortsatt bidrar - til å redusere kostnader.

– Det var jo dette som var den første digitaliseringsbølgen. Nå blir datadrevet innovasjon viktigere og viktigere. Begrepet digitalisering vil forandres, sier Foshaug i NHO.

– Hva betyr det i praksis?

– At man kan utnytte teknologier som IoT, sensorer som gir mer stordata, og skyløsninger i kombinasjon med kunstig intelligens. Endringene kommer fortere enn tidligere. Vi må derfor være mer tilpasningsdyktig når det gjelder hvor, hva og hvem vi jobber sammen med

• Les også: Er det lov å bruke jobb-eposten til å søke jobb hos konkurrenten?

De mest attraktive

Digital Norway mener Norge trenger et løft for å henge med i det som skjer. Nei, vi er ikke for sent ute – enda. Men vi kan bli det om ikke utfordringene tas tak i, mener Tor Olav Mørseth.

– Dette er ikke noen ”one-size-fits-all”. Det er ulike utfordringer i ulike bransjer, og det endringene skjer i ulikt tempo. Men jeg tror det er viktig å bruke tid på å skjønne hva som skjer rundt ens egen virksomhet – og skjønne hvordan en selv blir påvirket av det.

– Så det handler om å holde tritt?

– Det handler mer om å faktisk være i stand til å utføre arbeidsoppgavene. De mest attraktive folkene er de som også selv utforsker og prøver ut nye ting, og som kommer med forslag til hvordan ting kan forbedres og gjøre på nye måter. Så varierer det nøyaktig hva folk må kunne, sier Tor Olav Mørseth.

• Alle hadde en ting felles: Eksperten intervjuet over 200 ultraproduktive personer

Lys fremtid for teknologer

Med forandring som det største buzz-word er det ikke lett for dagens unge å velge retning. Men ekspertene mener at ingeniørbransjen er en trygg vei å gå.

– Jo bedre man behersker teknologi og matematiske-naturvitenskapelige fag, jo bedre vil man klare seg. Så vil selvfølgelig evne til kreativ, kritisk og strategisk tenkning alltid være en fordel. Men også fremtidens arbeidsmarked vil ha behov for mange ulike mennesker med ulik fag- og utdanningsbakgrunn. Jeg tror en basis i STEM-fagene – gjerne i kombinasjon med andre retninger – vil være viktig, sier Foshaug.

I Tekna mener de også at bransjen er et godt kort å satse på for dagens unge.

– Teknologi er spennende og utfordrende. Vi trenger mange kreative, nyskapende teknologer fremover, og det er mange muligheter for spennende og meningsfylte karrierer innenfor teknologi.Ser du på FNs bærekraftsmål så ser du raskt at teknologi og realfag vil være blant de viktigste redskapene for å faktisk nå dem, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randaberg.

• Ingeniør: Fikk bot for å kritisere matematikken bak trafikklys