it
De vil kapre markedet for sensorer. Nå er de i gang med produksjonen
Etter noen års utvikling er produksjonen av sensorer i gang og over sommeren skal de norske sensorene ut på markedet å slåss om en sentral plass i fremtidens IoT
Få norske elektronikksatsinger har så store planer som Distruptive Technologies. De jobber for å bli en av de sentrale aktørene i den neste store bølgen av hardware og software som ruller inn over oss; IoT.
I en fremtid hvor alle slags dingser skal kommunisere med nettskyen, skal de ha en stor jafs av det sensormarkedet som kommer.
I et slikt teknisk og kommersielt hinderløp er det mange bukker som kan rives. Ikke minst den som handler om produksjon. For her er det ikke snakk om hundrevis, dette dreier seg om ti tusen - i timen.
Det må til om selskapet skal erobre den plassen i fremtiden de ønsker. Da må de være tidlig ute med unik teknologi og gjøre de rette tingene hele veien.
Så når fremtiden er her, med enorme behov for å koble alt mulig til nettet, må de stå klar med en vel uttestet teknologi som er enkel å ta i bruk, og billig nok til å forsvare enorme antall.
Mange vil falle fra underveis mot dette målet, men Disruptive Technologies har alle intensjoner om å bli en av de viktige aktørene i markedet.
– Tenk på smarttelefoner. Vi produserer et par milliarder årlig. Det er et stort tall, men det er lite i forhold til alle sensorene som skal ut og hente inn sanntidsinformasjon om alt rundt om i hele verden. Tilkoblede sensorer kommer til å bli et av de mest utbredte elektronikkprodukter i historien. Dette markedet vil bli mellom ti og hundre ganger så stort som smarttelefoner. Det må bli slik, ellers kommer ikke fremtiden til å virke slik alle jobber mot, sier Disruptive-sjef og gründer, Erik Fossum Færevaag.
- Bakgrunn: Norske Disruptive Technologies har ambisjoner om å dominere fremtidenes autonome internett
Produksjonen er i gang
Skal dette blir billig nok, pålitelig nok, og kunne skalere i den farten de ser markedet vokse, er produksjon alfa og omega.
Lykkes ikke Disruptive Technologies med den så hjelper det ikke med alt de har bygget opp av skytjenester og andre ting.
Det er selve sensorene som er grunnmuren i alt de gjør.
– Nå kan vi glede oss over at produksjonen er i gang. Den første produksjonslinjen kan faktisk produsere 10.000 sensorer i timen når vi har rettet på de flaskehalsene vi har identifisert og når linjen kjører den for fullt, men slik produksjon skal vi naturligvis ikke sette i gang fra start. Den må stå i forhold til salget, sier Færevaag.
- Google om det norske brikkeselskapet: «Dette kan bli større enn oss»
35 meter lang og skykoblet
Den nye produksjonslinjen hos den tyske produksjonspartneren er hele 35 meter lang og består av en lang rekke maskiner, inklusive støpemaskiner, koblet sammen. Ut over linjen blir de små printkortene befolket med ørsmå radioer, signalprosessorer, sensorelementer og andre komponenter og koblet til batteriet.
Til slutt blir alt sammen kapslet inn og blir til de rekordsmå sensorene til selskapet.
– Det har vært et langt lerret å bleke for å sette sammen hele produksjonslinjen med de riktige og korrekt tilpassede maskinene. Nærmere bestemt ett og et halvt år har vi jobbet med å sette opp produksjonen. Nå tror vi at dette kanskje er verdens mest avanserte linje, for alt er koblet til vår nettsky. Vi kan overvåke alt som skjer på linjen og justere alle parametere fra Norge, sier Fossum Færevaag.
Selv om kapasiteten er stor er dette en svært fleksibel løsning. Den kan skaleres ytterligere, og etter hvert vil de ha flere linjer. Ikke minst for å ha redundans om noe skulle skje, eller når det skal drives vedlikehold på maskinene.
- IoT-sensorer: Denne bryteren lager strømmen den trenger selv (TU Ekstra)
Åpner salget i høst
Den første serien som skal produseres i disse dager er sensorer som skal på markedet i høst. Til nå har de forsynt markedet med nærmest håndbyggede produkter.
– Grunnen til at vi bruker tid gjennom sommeren er at vi vil gjøre veldig mye tester, både på selve produksjonslinjen og på sensorene. Vi må teste elektronikken, batteriene, hvordan alt fungerer sammen og ikke minst verifisere kvaliteten. Når vi kommer med de første serieproduserte sensorene til markedet må alt fungere perfekt, sier han.
I starten vil produksjonslinjen produsere i batcher. Den første vil være på 6500 sensorer, men de legger opp til en produksjon på 10.000 per måned i starten.
– De resultatene vi har fått fra før-produksjonen, er svært oppløftene. Sensorene er særdeles robuste og etter de tusen første hadde vi ingen feil. Vi har testet dem for stor mekanisk og termisk belastning og i høyspente miljøer, sier han.
Et bruksområde for sensorene er i nettstasjoner og der er det spenninger på 100 kilovolt og mer. Det er greit for temperatursensoren, som vil kunne gi presise varsler om noe skulle endre seg, men trykksensoren vil i i dag påvirkes av kapasitive endringer. Men det løser de ved sterkere filtrering av strømnettets 50 Hz.
- Troll-bilen ble aldri et norsk industrieventyr: Nå har NTNU-studenter bygget bil nummer 7
Tre sensorer
Planen til selskapet er å utvikle en serie sensorer basert på det samme prinsippet med radiokommunikasjon av data og ekstremt lang batterilevetid i et lite og billig format.
Sensorene sender data til Disruptive Technologies nettsky hvor alt bearbeides og sendes til kundene i det formatet de velger.
En slik alt-i-ett løsning gjør det svært enkelt å ta i bruk sensorene.
– Vi har bestemt oss for å vente med å utvikle nye sensortyper mens vi kjører i gang produksjonen av de tre første vi har utviklet som er temperatur, trykk og nærhet. De tre alene adresserer et gigantisk marked som vi skal betjene på en god måte, sier Fossum Færevaag.
– Spesielt har vi tro på temperatursensoren som dekker et område fra - 40 til + 85 grader. Det er vesentlig mer enn de fleste konkurrerende sensorene. Bare tenk på problemene rundt matsvinn og hvordan sanntids temperaturovervåkning kan redusere det når vi til enhver tid kan overvåke, men også kontrollere temperaturen der maten oppbevares, sier han.
– Vi har også stor tro på nærhetssensoren (proximity) fordi den kan brukes i så mange sammenhenger. Tenk bare på en slik sensor på toaletter hvor den sanser hvor mange ganger dørene åpner seg. Da kan de som drifter bygninger få informasjon om bruken og planlegge renholdet. Eller den kan brukes i avstemninger i et publikum som trykker på den. Det er bare fantasien som begrenser bruken av denne, sier Fossum Færevaag.
- Les også: Vil produsere batterier med supermaterialet grafen i norsk gigafabrikk (TU Ekstra)
Akselererende markedsutvikling
Han sier at dette handler om langsiktig arbeid. Markedet er i rask utvikling, men det vil ta tid før de enorme volumene blir etterspurt. Til nå har forretningsutviklingen vært utfordrende.
De har solgt pilotpakker til en høy pris, men mange ulike bransjer har kjøpt dem for å utvikle nye anvendelser. Arbeidet har gitt resultater i form av avtaler med flere selskaper med over 100.000 ansatte.
– Vi er godt fornøyd med at Siemens vil ha oss som eneste eksterne sensorpartner på deres MindSphere IoT-plattform. De har sett av vår skyløsning lett kan integrere mot deres egen for å hente sensordata. Avtalen med Siemens er et eksempel på symbiotiske forhold som vi tror det blir mange av, sier han.
Disruptive Technologies har også jobbet mye sammen med Hafslund om å utstyre nettstasjoner med sensorer.
Ved å utstyre de med sensorer vil de få en svært god indikasjon på eventuelle problemer som er i ferd med å utvikle seg. Blir dette vellykket finnes det millioner av nettstasjoner rundt om i verden som kan ha glede av den samme løsningen.
- Smarthuslandsbyen klikket: Etter tre år med problemer har Aron endelig fått et «dummere» hus
Hype og langsiktighet
– Selv om det er mye hype og visjoner nå rundt IoT handler det om å utvikle slike praktiske anvendelser. Det er det som skal til for at visjonene skal bli til realiteter og for oss milliarder av sensorer. Om noen år er det lite som vil komme overraskende på oss. Vi vil forstå hva som skjer og kan optimalisere ressursbruken vår, og vi vil vite på forhånd om problemer skulle oppstå, sier han.
– Vi er inne i dette i et langsiktig perspektiv. Ta Amazon som eksempel. Det tok faktisk ni år før de ble lønnsomme. Heldigvis har vi norske investorer som tror på oss og skjønner modellen vår og jeg er sikker på at den er riktig. Vi skal lage robuste sensorer og med ekstrem batterilevetid til lav pris. Og de skal være veldig enkle å sette opp. Vi er på god vei, spesielt nå når vi har startet produksjonen, sier Erik Fossum Færevaag.
- IoT i biler: Internettets inntog i kjøretøyene våre tilfører en ny dimensjon til bilkjøring (TU Ekstra)