innovasjon
Obos satser flere hundre millioner på gründere
Obos Oppstart ble etablert for å investere i teknologigründere som kan bidra til innovasjon og digitalisering innen bygg, anlegg og eiendom.
Obos startet å investere i gründerselskaper i 2017.
– Vi identifiserte den gang et tungt etterslep innen digitalisering i bransjen, inkludert rapporter om lav produktivitet. Vi hadde kommet til et punkt hvor vi snudde bunken uten å komme videre. Bransjen måtte tenke nytt, og det trengte vi hjelp til, sier investeringssjef Lars Iver Strand i Obos Oppstart.
Boligbyggelaget, som ble etablert i 1929, bestemte seg for å samarbeide med gründere som kan bidra å løse utfordringene i bransjen.
Inne i ti selskaper
I kjølvannet av dette ble Obos Oppstart født. Målet er å investere i gründere som bidrar til innovasjon, fornyelse og digitalisering.
I øyeblikket er Obos inne i et titall selskaper, blant annet Parqio, Unloc, Relynk og 7Analytics – og har også solgt seg ut av noen.
– Vi vil gi verdi til oppstartselskapene vi samarbeider med, både som strategisk investor og ved å bidra med kompetanse. Vi kan også koble gründerne med aktuelle aktører i bransjen, sier Strand.
Han understreker at det finansielle står i fokus. Investeringene skal også gi avkastning.
– Selskapene må kunne løse et reelt problem. Samtidig ville det ikke blitt bærekraftig over tid hvis de ikke også er finansielt attraktive, sier Strand
Stort behov for effektivisering
Obos i dag har en ramme på noen hundre millioner til investeringer i aktuelle gründere.
– Det er viktig å bygge nettverk. For eksempel kan vi koble gründer-selskapene med andre aktører i bransjen, sier forretningsutvikler Camilla Gustavsen i Obos Oppstart.
Hun forteller at mange startups tar direkte kontakt med ulike deler av Obos.
– Gründerne er viktig for økosystemet og fornyelsen av bransjen. Vi må ikke nødvendigvis investere, noen ganger er vi bare kunde eller partner, påpeker Henning Lunde, som leder Obos Oppstart.
Gründere tar initiativ
Han peker på at det ikke alltid er bransjen som adresserer et problem, noen ganger er det gründerne som tar initiativ.
– De ser problemer bransjen selv ikke ser, og kommer med forslag til løsninger. Andre ganger er det vi som løfter fram et problem og utfordrer gründerne til å løse det, sier Lunde.
– Hvor mye penger går dere inn med?
– Vi starter gjerne med en såkorn-runde, og går inn med 5-10 millioner kroner. Eventuelt noe mer hvis vi ser at selskapet er modent. Generelt jobber vi ikke med selskaper i ekstremt tidlig fase, sier Strand.
Han understreker at Obos Oppstarts mandat er direkte-investeringer i teknologiselskaper innen bygg, anlegg og eiendom som har nådd en viss grad av modenhet.
Obos Oppstart har også investert i fondet til Antler, som jobber med tidligfase-selskaper.
– Der får vi være med påvirke. Vi presenterer problemer i bransjen som vi håper gründerne kan prøve å løse.
Startuplab og Proptech Norway er sentrale samarbeidspartnere. Obos har også dialog med andre inkubator-miljøer.
Traff blink fra start
– Vi har foreløpig bare dyppet tåa ned i dammen. Vi har ambisjoner om å investere mer og med større summer i årene som kommer, sier han og påpeker at Obos har fått en god start med de første investeringene.
Ikke minst gjelder det Spacemaker som Obos investerte i i 2019.
Spacemaker utvikler programvare som skal hjelpe arkitekter og boligutviklere til å teste konsepter på en raskere og mer optimal måte
Høsten 2020 ble Spacemaker solgt til Autodesk for 2,2 milliarder kroner, og Obos satt igjen med en solid gevinst.
Obos Oppstart investerte også i solenergi-utbyggeren Otovo i en veldig tidlig fase og fikk en gevinst i forbindelse med børsintroduksjonen.
– På et tidspunkt skal vi ikke fortsette å være eiere. Eksempelvis når et selskap har gått på børs, og har blitt en standard tjeneste i bransjen, er det naturlig at vi ikke følger dem videre, sier Lunde.
Også utleieplattformen Hybel.no har Obos Oppstart solgt seg ut av.
Vil bidra tidlig
– Vi ønsker å gå inn tidlig, da har vi mye å bidra med. Men vil vi ikke inn for tidlig, da det fort blir for umodent. Vi kan bli kjent med et selskap dag én gjennom Antler-programmet, så flytter de for eksempel inn hos Startuplab. Slik kan vi følge flere selskaper tett på reisen, sier Gustavsen.
Relynk er et eksempel på dette. Obos adresserte et problem til Antler som et team der ønsket å forfølge. Teamet ble til Relynk, som nå utvikles videre hos Startuplab.
– Relynk er en liten startup, men de har allerede fått til en del. Vi er imponert over teamet, sier hun.
Nå vil Obos koble Relynk til de riktige miljøene for å få til partnerskap eller samarbeid.
– Vi kan tilføre strategisk verdi ved å bruke nettverket vårt, sier hun og påpeker at Obos ofte bruker interne krefter i arbeidet med gründerne, blant annet gjennom Obos Living Lab.
Læring i å gå på en smell
Strand forteller at de må ha tro på selskapet og gründerne før de går inn.
– De færreste leverer det de lover eller håper på. Samtidig er vi imponert over hva gründerne legger ned av innsats, og hva de oppnår.
Han minner om at i dette miljøet er det læring i å gå på en smell. I etablert næringsliv er holdningen en helt annen. Det kan fort bli kulturkrasj med tunge prosesser i store selskaper og lettbente gründere.
– Vår rolle er å hjelpe til å få i gang samarbeidet, sier Strand.
Han ser modning i bransjens evne til å samarbeide med gründere, og understreker at bransjen står foran krevende omstillinger.
– Alt blir bare mer og mer komplisert. Det kommer tunge regulatoriske krav fra EU og andre. For eksempel krav knyttet oppgradering av energimerking og bygg. Det vil få enorme konsekvenser for eiendomsbransjen, sier Strand.
Det trengs nye metoder, nye verktøy og nye tjenester. Også i eiendomsbransjen er KI det store for tiden.
– Flere ser på generativ KI, for eksempel i forbindelse med planlegging og utvikling av prosjekter. Flere i arkitektbransjen er på ballen, sier Gustavsen.