Har utviklet panteteknologi for det aller meste:  – Vi lever i en verden som oversvømmes av søppel

Selskapet Grin, med gründer Lars-Martin Berglund i spissen, har utviklet maskinvare til neste generasjon pantesystem. Det handler om langt mer enn tomflasker.

– Vi lever i en verden som oversvømmes av søppel. Det er lite effektiv bruk av ressurser, konstaterer Berglund.

Han påpeker at det kommer nye direktiver fra EU og andre deler av verden som krever at ting skal være sirkulære.

– Fra «bruk og kast» til gjenbruk

– Man skal gå fra «bruk og kast» til gjenbruk. Problemet er at det mangler muligheter for å samle inn effektivt og sikre at du får en belønning når du leverer noe til retur.

Med dette som bakteppe startet han Grin i 2018. Ideen var å utvikle et system som ligner på det man har for panting av flasker.

– Det finnes ikke gode tekniske løsninger som går på tvers av produkter og markeder over hele verden. Det vi har gjort, er å utvikle et fleksibelt pantesystem som fungerer overalt. Man kan pante produkter av ulik størrelse og fasong, sier Berglund.

Fleksibel maskinvare med KI

Gründerselskapet har utviklet maskinvare som gjenkjenner produkter ved bruk av KI. De samarbeider med internasjonale partnere og kunder som har ulike digitale pante- og belønningssystemer – som alle kan integreres med løsningen til Grin.

– Når du leverer et produkt, kan du få belønning på en app eller en papirkvittering, sier han.

Det er andre som vasker varene som leveres inn og gjør dem klare for gjenbruk og salg.

Som eksempel trekker gründeren fram et samarbeid selskapet har med en kantine i regjeringskvartalet i Oslo. Her har de en kantine-app for kjøp av mat.

De ansatte tar med seg en returboks, som de fyller maten i, og betaler 75 kroner for boksen. Etter bruk panter de matboksen i en automat via en returknapp med QR-kode som de skanner i appen. Så får de tilbake de 75 kronene.

Pantegiganten Tomra kastet seg også nylig inn i inn i markedet med et nytt konsept for panting av takeaway-emballasje, i første omgang gjenbrukskopper for drikkevarer som kaffe og te. Konseptet testes ut i Århus i Danmark. Ifølge Tomra produseres det rundt 55 milliarder takeaway-emballasjer i året, som det ikke finnes gode systemer for å kunne bruke på nytt.

Returrate på over 99 prosent

Grins prosjekt i regjeringskvartalet har en returrate på over 99 prosent, ifølge selskapet. Systemet er satt opp slik at man ikke vet hvem som kjøper og leverer, på den måten unngår man å komme i strid med GDPR.

Berglund peker på at samme prinsipp brukes på en rekke andre produkter, avhengig av hva partnere og kunder foretrekker.

Teknologien til Grin kan også brukes til innsamling av produkter og materialer som skal gjenvinnes. Berglund viser her til EUs ordninger om utvidet produsentansvar (Extended Producer Responsibility – EPR). Disse vil de nærmeste årene innføres og strammes til når det gjelder alt fra tekstiler, batterier, elektronikk og emballasje

– Det betyr at alle som selger og distribuerer varer, må redegjøre for alt som skjer med deres produkter, også etter at kundene er ferdige med dem. Der kommer vår teknologi inn, som kan gjenkjenne det som blir levert og generere data om produktet, sier han.

Resirkulering av medisinske produkter

Berglund forteller at selskapet er med i et EU Horizon-prosjekt. Sammen med giganter som Johnson & Johnson og Philips utvikler de sirkulære løsninger for innsamling og resirkulering av elektroniske medisinske produkter. Løsningene som utvikles i prosjektet, skal piloteres i Spania, Belgia og Slovenia.

– Det vil være et enormt behov for slike løsninger i helsesektoren globalt i tiårene som kommer, påpeker Grin-gründeren, som foreløpig ikke har tilsvarende prosjekter i Norge.

– Norge er ikke dårlig når det gjelder sirkulære ordninger, men vi er langt fra best og har ikke de strengeste lovene ennå. Slik sett skjer det mer i flere EU-land, sier han.

Eksplosjon av nye aktører

Han mener Grin har vært tidlig ute og peker på at det de siste par årene nærmest har eksplodert med nye aktører som utvikler løsninger i denne verdikjeden. Berglund er likevel ikke bekymret for konkurransen.

– Dette er en enorm omstilling. Det er plass til oppstartsselskaper som oss, som løser deler av problemet, sier han.

Selskapet har nå 22 ansatte. I fjor fikk de inn nesten 17 millioner kroner i kapital. Grunnet sterk vekst i utlandet og høy etterspørsel skal det nå hentes penger igjen.

Berglund er den største eieren i selskapet. Passesta med Tore Engebretsen i spissen er største eksterne investor med rundt 10 prosent. I tillegg har Startuplab og flere andre investorer gått inn på eiersiden.