Han mener gründere bør tenke mer på salg: – Man kan ikke utvikle en evig forskningsmaskin

– Utfordringen med de teknologisk tunge selskapene er at de tror at 80 prosent av jobben er gjort hvis de utvikler grensesprengende produkter. Men det er bare begynnelsen. Å skaffe kunder og det rent kommersielle er det som tar tid, sier Ottar Hovind.

Han har i ni år vært sjef i Simula Innovation, som er et datterselskap av statseide Simula Research Laboratories. Hovind mener flere bør være opptatt av salg.

– Man kan ikke utvikle en evig forskningsmaskin, man må selge. Hvis man begynner for sent med det, er det stor fare for å bli forbikjørt.

Ikke korttidssatsing

Samtidig mener han investorene må være tålmodige.

– Dette er ikke daytrading, investorene må være forberedt på å måtte vente i sju til ti år på å få avkastning.

Simula Innovation investerer opptil fire millioner kroner i selskapene og har per i dag 36selskaper innen en rekke teknologiområder i porteføljen.

Totalt har Simula investert i 51 selskaper. Sju er solgt med gevinst, blant annet ble Kalkulo solgt til amerikanske Bluware i 2019. Andre har blitt avviklet, som Memoscale.

Noen utvikler tekniske løsninger mot konservative markeder, hvor det vil ta lang tid å lykkes. Blant dem er Unloc og Imerso.

Vanskeligere å hente penger

Hovind merker at investorpengene ikke sitter like løst som før. Investorene er mer kritiske til hva de investerer i.

– Ja, det er dårligere tider nå. Det betyr at bare selskaper som både har spennende teknologi, kunder og inntekter har store muligheter for å tiltrekke seg langsiktige investorer.

Hovind har en kritisk tilnærming til hvem som får komme inn i varmen hos Simula Innovation.

I 2022 hadde han samtaler med 120 håpefulle gründere. Bare en håndfull kom gjennom nåløyet. Siden har det vært færre gründermøter på årsbasis.

– Vi har ikke noe fond og er avhengig av å selge oss ut før vi kan investere videre. Akkurat nå har vi mest fokus på å hjelpe selskapene som har det vanskelig og hvor det blåser, men som vi har tro på.

Jakter på teknologisk «edge»

– Hva ser dere etter når dere bestemmer hvem dere vil satse på?

– Vi leter alltid etter selskaper som har en teknologisk edge. Samtidig liker jeg selskaper som fyller konkrete behov, mer det enn at det er en trendy teknologi, sier han og påpeker at det er avgjørende at teamet bak selskapet har det som skal til.

Han liker også selskaper som bygger sten på sten og har lange perspektiver.

– Det kan være en teknologi som det er forsket på i lang tid, og som nå bidrar til et gjennombrudd i markedet.

– Ser dere noen gründertrender?

– Ja, det er mye fokus på KI og det grønne skiftet. Men vi er mest opptatt av at selskapene skal løse et problem. Vi er skeptiske til å bli styrt av følelser. Det er bedre å investere i trauste selskaper som kan tjene penger.

– Har det blitt kult å være gründer?

– Ja, vi opplever at folk omtaler seg som gründer. Samtidig ser vi at mange gründere kommer med noe som er for smått. Mange gründere er også flinkere til å be om penger fra investorer enn å selge, sier Hovind, som mener vi har mye å lære av svenskene, spesielt innen kommersialisering.

Sverige best i Norden

Stockholm er den eneste byen i Norden som er på topplisten over verdens beste gründerbyer, ifølge Pitchbook. Den svenske hovedstaden er på 27. plass av de 50 byene på den celebre listen.

– Dette kan ikke avfeies med at det er mye gamle penger i Sverige. Det handler blant annet om stabile rammevilkår. Pengene har blitt mer globale, også i tidlig fase. Det har vi sett i egen portefølje.

Han mener Norge bør ta opp kampen mot Sverige. Hovind påpeker også at svenske gründere ikke har samme tilgang på offentlig kapital som man har i Norge.

– Det betyr ikke at man lykkes dårligere i Sverige, tvert imot. Private penger er mer fleksible i sin natur. Et lån kan konverteres, avskrives og man kan senke renten. Det kan man ikke i det offentlige.

– Samtidig er det slik at privat kapital følger kommersiell suksess som en klegg.