– Den norske forskerstanden har vært mer puritansk enn i de fleste andre land

Norske forskermiljøer har vært svært negative til kommersialisering av forskningsresultater. Gradvis endrer holdningene seg.

– Å snakke om kommersialisering var det samme som å banne i kirken, nå er holdningen en helt annen. Det er blitt anerkjent å være med på å flytte forskningsresultater ut til resten av samfunnet gjennom kommersialisering, sier Eivind Andersen, som leder NTNU Technology Transfer i Trondheim.

Selskapet Inven2, som har ansvaret for kommersialisering av forskningsresultater fra Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og de andre helseforetakene i Helse Sør-Øst, har de samme erfaringene.

– Ja, den norske forskerstanden har vært mer puritansk enn i de fleste andre land. Det er i ferd med å endre seg nå, sier Ole Kristian Hjelstuen, daglig leder i Inven2.

Lovendring satte fart i kommersialisering

Myndighetene bevilger milliarder av kroner til forskning og forventer noe tilbake. Etter en lovendring i 2003, som ga universitetene og bedriftene eierskap til oppfinnelser gjort av ansatte, begynte universitetene å tenke butikk på en helt annen måte enn de var vant til.

Svaret ble TTO, som står for Technology Transfer Office. Ved de fleste universitetene, helseforetak og enkelte forskningsinstitutter er de skilt ut i egne aksjeselskaper, i noen tilfeller er de avdelinger internt på institusjonen. Målsettingen er å kommersialisere forskningsresultater og oppfinnelser som forskere eller forskerteam har gjort. De skaffer investorer, de inngår lisensieringsavtaler og bidrar til å starte bedrifter. Det er åtte TTO-er i Norge (se faktaboks).

Siste års vinner blant TTO-ene ved norske universiteter var Inven2, et samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus. Selskapet gikk med 54 millioner kroner i overskudd i 2022 og 18 millioner året før. Dårligst samme år gikk det med VIS og Universitet i Bergen. Underskuddet ble 8 millioner i fjor og 10 millioner i 2021. Flertallet duppet i området en til to millioner kroner i overskudd.

Hundrevis av ideer

Inven2 får typisk 100 til 150 ideer i fanget i løpet av et år, mellom 30 og 40 prosent av disse velger selskapet å gå videre med. NTNU Technology Transfer i Trondheim har så langt i år fått 140 ideer fra forskere ved universitetet.

Et kjennetegn ved TTO-ene er at helseforetak og universitetssykehus er deleiere i de fleste.

– Til oss kommer nesten 80 prosent av forskningsresultatene til kommersialisering fra livsvitenskapene. KU Leuven i Belgia regnes for å ha den mest suksessfulle TTO-en i Europa, de sier selv at udekkede behov gjør at betalingsviljen er størst innen helse og farmasi, sier Hjelstuen.

Forskjeller mellom biologi og teknologi

Ut over medisin kommer prosjektene blant annet fra IT-sektoren, materialteknologi og romforskning fra UiO. Inven2s erfaringer er at i prosjekter knyttet til livsvitenskapene er selve oppfinnelsen helt avgjørende for suksess. For teknologifagene spiller gründerteamet en større rolle.

– Innen biologi er det gjerne slik at enten fungerer biologien, eller så virker det ikke. Tekniske oppfinnelser kan i mye større grad justeres og tilpasses en kundes behov, da blir personene bak viktigere, siden de kan gjøre produktet til noe annet det var tenkt til i utgangspunktet.

Dette bekrefter Eivind Andersen ved NTNU:

– Innen biotek og farmasi er det veldig store kostnader, og investorer forlanger svært god dokumentasjon. For øvrige fag er det summen av masse forskjellige forhold som avgjør om du lykkes.

Fra forskerne på NTNU peker kybernetikk, kjemisk prosessteknologi, helse og materialteknologi seg ut som fagområdene med flest ideer til kommersialisering. NTNU har også en bredde, da over 30 av 55 institutter har meldt inn ideer så langt i år.

Selv USA subsidierer gründere

– Det ligger så mye uforløst potensial i universitetsmiljøene og i helseforetakene. Vi må få flere midler til å kunne utvikle norsk industri fra denne kompetansen, mener Andersen.

Fra NTNU og St. Olavs hospital er det i løpet av de to siste årene etablert 3 oppstartselskaper og inngått 44 lisensavtaler med norske og internasjonale industriaktører. Fra Oslo-miljøet er det etablert 74 bedrifter siden Inven2 ble etablert i 2010, hvorav noen av de mest verdifulle biotekselskapene i Norge i dag. Det kommer fra 3 til 8 oppstartselskaper hvert år, og opp mot 25 lisenser.

– Selv i kapitalistiske USA lever mange startup-selskaper på offentlige midler et godt stykke ut i utviklingsløpet. Summene man putter inn i kommersialisering av forskningsresultate,r bør bli mye større om man skal forvente større resultater, sier Hjelstuen.

Må ha finansielle muskler

Også Andersen mener forholdet mellom hvor mye vi bruker av offentlige midler på forskning og hvor lite vi bruker på kommersialisering, er helt i ubalanse. Uten å ha nøyaktige tall melder begge at et flertall av bedriftene som dannes, er i live fem år senere.

– Tildelingen av midler til kommersialiseringsprosjekter følger samme mekanismen som for forskningsprosjekter. Men forskning og kommersialisering er helt forskjellige, for sistnevnte er tempoet mot markedet essensielt. Søknadsprosessen tar altfor lang tid, det er for mye dobbeltarbeid. Først vurderer TTO-ene om en idé egner seg, så gjør Forskningsrådet den samme vurderingen på nytt, det er overflødig, sier Hjelstuen.

Andersen sier seg enig og sier det ligger et stort uforløst potensial i landets universitetsmiljøer og helseinstitusjoner for å skape verdier og arbeidsplasser.

– Vi trenger større finansielle muskler for å kunne bygge norsk industri når olje og gass etter hvert fases ut.