Voldsom vekst i industrielle roboter: Ingen vokser raskere enn Danmark

Det er nå full fart hos de danske robotbedriftene, og på under ti år har Danmark beveget seg inn i den globale eliten av verdens robotprodusenter. Det viser en ny analyse fra konsulentbedriften IRIS Group som er gjennomført på vegne av partnerne i Robotics Alliance, som representerer danske robotbedrifter fra hele landet.

I 2014 noterte Danmark seg for to prosent av den samlede eksporten av industriroboter fra de ni dominerende landene. I 2018 var Danmarks eksport av industrielle roboter dermed nesten syv ganger større enn i 2014. Ingen andre land har hatt en like høy vekst. De landene som kom nærmest er Nederland, som tredoblet eksporten, og Kina, som doblet eksporten. Men det er fremdeles langt opp til land som Japan og Tyskland, som eksporterer vesentlig flere industriroboter enn Danmark.

Det er spesielt på markedet for de såkalte kollaborative; altså samarbeidende roboter, at den danske robotklyngen gjør seg gjeldende i utlandet, mens de store, tunge og avskjermede industrirobotene fremdeles primært produseres i Tyskland, Japan og Italia.

– Vi opplever svært stor etterspørsel etter robotene våre fra hele verden. Og mens andre land har store hjemmemarkeder, er Danmark avhengig av å eksportere til utlandet. Vi forventer at etterspørselen vil fortsette med å stige markant i de kommende årene, så den viktigste oppgaven for både bedrifter og politikere er å sikre fortsatt tilgang til kvalifisert arbeidskraft og øke ambisjonene for forskning i internasjonal klasse, hvis vi skal følge med utviklingen, sier president Jürgen von Hollen hos Universal Robots.

Serviceroboter vokser

Men dette er ikke den eneste typen roboter som danske bedrifter har suksess med for tiden. Etter lang tids oppløp er salget av de såkalte servicerobotene også i ferd med å skyte fart.

– Serviceroboter er allerede godt kjent i helsesektoren, men de begynner nå også å nærme seg et bredere kommersielt gjennombrudd, blant annet til inspeksjoner i byggebransjen, innenfor landbruket og det maritime området, sier Mikkel Christoffersen, som er talsmann for det nasjonale partnerskapet Robotics Alliance.

Den danske robotklyngen er i høy grad både historisk og geografisk forankret rundt Fyn og Odense. Fra 2014–2017 steg antall ansatte innenfor robot- og automasjonsområdet med 1600 årsverk i hele Danmark, og i 2018 var det bare på Fyn 3600 ansatte som jobbet med roboter.

Men i Aalborg og rundt Aarhus og København er det også sterke forskningsmessige og kommersielle aktører innenfor robot og automasjon, og området kan etterhvert beskrives som et etablert dansk vekstområde, står det i analysen.

En av årsakene til at vi ser en stabil vekst innen robotindustrien, og at robotbedriftene langsomt begynner å spre seg til hele landet, er den voksende akademiske robotforskningen.

Det er spesielt Syddansk Universitet (SDU) og Aalborg Universitet som har investert i robotforskning. Siden 2013 har antallet vitenskapelige artikler blitt nesten firedoblet, og i 2018 ble det for første gang publisert flere forskningsartikler innenfor dette området fra Danmark enn fra Sverige og Nederland.

Dette skjer samtidig med at det i økende grad refereres til danske forskningsartikler innenfor robotområdet. Det viser en bibliometrisk benchmarkanalyse av dansk robotforskning målt opp mot sammenlignbare land.

– SDU har investert tresifrede millionbeløp i robotforskningen, og har dermed i mer enn 30 år bidratt avgjørende til utviklingen av robotteknologi i Danmark og til dansk eksport av robotutstyr. I tillegg til å være en suksess for næringsliv og arbeidsliv, har satsningen betydd at vi også er internasjonalt ledende innenfor robotteknologi. Men skal dansk robotindustri opprettholde konkurransekraften i forhold til de andre robotnasjonene, er det behov for at vi fortsatt investerer massivt i forskning og innovasjon, sier rektor Henrik Dam ved Syddansk Universitet.

Når det gjelder forskning innenfor robotenes samhandlinger med mennesker, og hvordan roboter kommuniserer og lærer i forhold til skiftende omgivelser, er Danmark ikke så fremadstormende – selv om man kan konstatere en relativt stor økning i antall publikasjoner. Men økningen har ikke vært like markant som den er innen robotmanipulasjon, og Danmark har færre publikasjoner enn de andre landene.

Siden 2014 har det sammenlagt blitt hentet hjem knapt en halv milliard danske kroner i forsknings- og utviklingsmidler fra Horizon 2020 til dansk robotforskning.

SDU, Danmarks Tekniske Universitet og Aalborg Universitet står for 90 prosent av utgivelsene innenfor robotmanipulasjon, mens dette tallet er litt lavere innenfor forskning i samhandling mellom mennesker og skiftende omgivelser.

Ikke avhengige av bilindustrien

Selv om optimismen for tiden er dalende i store deler av produksjonsindustrien, tror Mikkel Christoffersen på at den danske robotklyngen er godt rustet for årene som kommer, også selv om den globale bilindustrien har kurs mot en økonomisk nedtur. Selv om Danmark ikke direkte har bilindustri, er også den danske metall- og maskinindustrien påvirket av internasjonale bølgeskvulp, og en ny bransjeanalyse fra mediet Jern & Maskinindustrien viser en tilbakegang i inntjeningen hos danske underleverandører i metall- og maskindustrien.

– Vi hører for tiden at den globale robotindustrien er utfordret, blant annet fordi bilindustrien akkurat nå er tilbakeholdne med investeringer. De avventer hvor og når de skal sette alt inn på omstillingen fra forbrenningsmotorer til elbiler, og det skaper et midlertidig vakuum, sier Mikkel Christoffersen, som er talsmann for det nasjonale partnerskapet Robotics Alliance.

Men han understreker at det primært er på anekdote-nivå, og altså ikke er en tendens, som så langt kan avleses direkte i robotbedriftenes regnskaper. Samtidig er den danske robotklyngen langt fra så hardt rammet som andre lands robotindustrier, som ofte er tett knyttet opp mot bilindustrien.

– De danske bedriftene leverer roboter til en lang rekke bransjer, blant annet innenfor landbruk, biologi, matvarer og mange små og mellomstore industribedrifter. Så vår vurdering er at den danske robotklyngen er godt rustet for fremtiden, også selv om det skjer en svekkelse av den tyske industrien, sier Mikkel Christoffersen.

Generelt viser alle prognosene en stabil vekst på robotmarkedet, og en analyse fra Damvad Analytics viste tidligere i år at den danske robotindustrien kan sysselsette opp mot 20–25.000 direkte ansatte i 2025.

Man må likevel være varsom med å stole altfor mye på prognosene.

– Generelt er det en viss usikkerhet forbundet med hvor raskt utviklingen vil gå. Men de eksisterende globale prognosene gir samlet et entydig bilde av at robotområdet har et stort vekstpotensial i årene som kommer. Og det gjelder spesielt for kollaborative industriroboter og for profesjonelle serviceroboter innenfor for eksempel helse- og velferdsområdet, skriver Iris Group i analysen.

Men de understreker at usikkerheten tidligere har resultert i en overvurdering av markedet for kollaborative roboter. Tidligere prognoser har blant annet forutsett at antallet solgte kollaborative roboter allerede ville ha rundet over 30.000 i 2017, og at nivået på over 600.000 robotenheter ville være nådd i 2024.

De siste prognosene viser at de målene først blir innfridd tidligst i 2027.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.