Vil teste plastgjenvinning gjennom pyrolyse i Halden

Det er usikkert hvor mye norsk plast som gjenvinnes i dag. Ifølge returselskapenes rapportering til Miljødirektoratet samles 57 prosent av plastemballasjen fra husholdninger og næringsliv inn til gjenvinning. Grønt punkt sier at 39 prosent går til materialgjenvinning, mens Veikart for sirkulær plastemballasje oppgir 21 prosent for husholdningene.

Mye av plasten eksporteres til Tyskland, og det er ikke kjent hvor mye som faktisk blir til ny plast.

Ifølge Chalmers ble bare 8 prosent av svensk plast smeltet om til ny plast i 2017. Resten brennes eller deponeres. TU skrev i sommer om at det er ofte vanskelig å gjenvinne plast, fordi flere typer plast er blandet i ett produkt.

Nå vil Halden kommune prøve en helt ny tilnærming: De søker om 980.000 kroner i Klimasats-midler fra Miljødirektoratet for å utrede gjenvinning av plast ved pyrolyse.

I en pyrolyseprosess kan man blande forskjellige plastfraksjoner og få ut olje som kan brukes i ny plastproduksjon.

Kokte plast på kontoret

– Vi har fått teste en liten bordmodell av en reaktor fra et japansk firma, så nylig sto vi her og kokte plast. Jeg har to-tre glass med pyrolyseolje stående her nå, sier Kåre Edvardsen på telefon fra Halden.

Han er fagleder for renovasjon i Halden kommune og har nå satt i gang et forprosjekt sammen med Green Ideas Group AB for å undersøke mulighetene for å etablere et pyrolyseanlegg i Halden.

Pyrolyse er en prosess der materialet varmes opp til mange hundre grader uten tilførsel av oksygen. Da dannes det gass som så kondenseres til olje. Oljen som dannes er diesellignende og kan brukes som drivstoff i motorer og turbiner, ifølge Sintef. Den kan også brukes til å produsere ny plast i et raffineri.

Prosessen kan være selvforsynt med energi, da noe av gassen fra prosessen kan brukes som oppvarming av reaktoren.

Resirkulerer på molekylnivå

I dag sender Halden alt avfallet sitt til Romerike avfallsforedling (ROAF). Edvardsen håper at et pyrolyseanlegg for plast kan gi nye arbeidsplasser i Halden på sikt.

– Kjemisk gjenvinning er ikke godkjent som materialgjenvinning i dag, men det er bare tidsspørsmål før det blir det. Noen må begynne, sier Edvardsen.

Chalmers tekniska högskola er en av flere aktører som forsker på pyrolyse av plast.

– Ved å finne rett temperatur, rundt 850 grader, og riktig oppvarmingshastighet har vi klart å gjøre om 200 kilo plastavfall i timen til en brukbar gassblanding. Det kan da resirkuleres på molekylnivå og bli til ny plast, sier professor i energiteknologi, Henrik Thunman på Chalmers' nettsider.

Forskerne ønsker å skalere opp prosessen, til hundrevis av tonn om dagen. Målet er å gjenvinne både svensk og utenlandsk plast i et plastraffineri ved Borealis i Stenungsund. I dag importerer de to millioner tonn nafta, propan, butan og etan i året for å lage 600.000 tonn polyeten som selges til rør- og kabelprodusenter.

Vanlig omsmelting gir ikke ren nok plast

Direktør i Borealis Sverige, Anders Fröberg, sier at det er langt fram til et fullskala raffineri for plast.

– Et pilotanlegg kan komme om tre til fem år. Men så er det spørsmål om økonomien. Bærer det seg i konkurranse med andra råvarer? Vi snakker kanskje ti år før vi har et anlegg der vi kan mate inn plast, sier Fröberg til Chalmers.se.

Samtidig sier han at det ikke er mulig å gjenvinne all plast mekanisk. Gjenvunnet plast oppfyller heller ikke renhetskravet for å brukes til matemballasje.

– Med kjemisk gjenvinning kan vi gå ned på molekylnivå og få et material som har samme kvalitet som jomfruelig materiale. Og jo mer verdifull plasten blir som råvare, desto større incitament har man for å samle den inn, sier Fröberg.

Christer Forsgren, teknikk- og miljøsjef i Stena Metall, tror at man på lang sikt vil gå helt bort fra avfallsforbrenning.

– Forbrenning er enklere, men man får mer nytte av materialet med forgassing, sier Forsgren.

Mye landbruksplast brennes

– Det er jo også et spørsmål om transport. Det er mer kompakt å transportere olje enn plast, sier Kåre Edvardsen i Halden.

Også Edvardsen tror på å mate pyrolyse-produktene inn i ny kjemisk industri, framfor å bruke det som drivstoff.

– De 6000 tonnene med plast som et slikt anlegg kunne håndtere, vil gi 4500-5000 tonn olje. Det er jo ingenting i forhold til hvor mye råolje et anlegg som i Stenungsund bruker, men raffineriene vil kanskje ønske å ha flere leverandører, sier Edvardsen.