Vil skape ny norsk tekstil-industri

– Vi er nødt til å hindre at fullt brukbart tøy som dette havner i restavfallet, sier Knut Skinnes, administrerende direktør i Norwegian Re:textile.

Vi er med ham på shopping i et av Fretex' gjenbruksutsalg i Oslo sentrum. Han tar av seg den mange ganger reparerte dunjakken for å prøve en rød skjorte han finner blant bruktklærne. Den sitter som støpt.

– Selv om vi vil starte med tekstilsortering, betyr ikke det at vi vil hindre gjenbruk. Det er stikk motsatt! Vår kjerneoppgave blir å håndtere tekstiler som ikke kan gjenbrukes, og sortere disse i rene stoff-fraksjoner som kan selges til aktører som behandler dem mekanisk og kjemisk slik at de kan gjøres om til ny tråd og bli nye produkter i en sirkulær verdikjede, sier Skinnes.

Selskapet kunne valgt å ta inn både brukbare og ødelagte tekstiler og tjent penger på det, men deres mål er å håndtere tekstilene best mulig, i et klimaperspektiv.

– Det er ikke bærekraftig å lage nye fibre av tøy som fortsatt har bruksverdi, fortsetter Skinnes entusiastisk mens han betaler for den røde skjorten.

Skinnes er fra Krødsherad, eller «bygda under Norefjell», som han selv kaller det, og har en master i klima- og endringsledelse i bunn. Han har jobbet i miljøstiftelsen Zero, tankesmien Agenda og stilt til valg for Senterpartiet.

Press fra EU

Timingen kunne kanskje ikke vært bedre, for EU-krav vil presse også Norge til å innføre separat innsamling av tekstiler (se faktaboks).

Det norske forbruket av klær og hjemmetekstiler har ligget stabilt på rundt 80.000 tonn, eller 15 kilo per person, det siste tiåret.

Selv om stadig mer går til gjenbruk, eksporteres 97 prosent til utlandet. Det antas at minst halvparten av tekstilene våre ender i restavfallet og går til forbrenning, ifølge den ferskeste norske rapporten om tekstilavfall, skrevet av Norsk institutt for bærekraftsforskning (Norsus) i 2020.

Vil bygge ny fabrikk

Vi er tilbake i Re:textiles lokaler, bare et par kvartaler fra Fretex-butikken. Skinnes åpner Mac-en og viser oss bilder av noe som på de foreløpige grovskissene ser ut som et nokså standard industribygg.

– Her ser du skissene av fabrikken, med et bruttoareal på 5000 kvadratmeter. Vi ønsker oss at bygget skal bestå av gjenbrukskomponenter og varmes med solceller og bioenergi, slik at det står i stil med de verdiene hovedvirksomheten skal drive med, men det er dyrere å bygge et ombruksbygg enn å bygge nytt, på samme måte som at det dessverre relativt sett er dyrere å bytte glidelås enn å kjøpe en ny jakke. Det er slike markedseffekter vi skulle ønske det fantes incentivordninger for.

– Hvorfor støtter ikke regjeringen ombruk i bygningsmaterialer på samme måte som kjøp av elbiler? Og hvorfor fjerner de ikke moms på bærekraftige tjenester som skreddere og skomakere, og heller flytter denne inntjeningen til utenlandske tekstilaktører som i dag har toll- og avgiftsfordeler ved import av nye tekstiler? Vi har et utdatert politisk system som støtter det fossile og lineære. Det er behov for grunnleggende endringer om vi skal klare omstillingen vi står ovenfor, sier han.

– Ingen vil være først

Re:textiles plan er å starte grunnarbeidene rundt påsketider neste år, og målet er full produksjon fra 1. januar 2025. De er i dialog med Våler kommune i Innlandet om tomt på industriområdet Braskereidfoss mellom Elverum og Kongsvinger, hvor blant andre Moelven Våler og Forestia har fabrikker i dag.

Men det er ett viktig element som gjenstår: Fullfinansieringen av sorteringsfabrikken, som blir på rundt 200 millioner kroner, er ikke i boks.

– Vi føler det blir en «høna og egget»-diskusjon. Investorene mener det er en bedre case om vi har fått penger fra Innovasjon Norge som reduserer deres investeringskostnader, Innovasjon Norge ser det positivt om flere investorer tror på prosjektet før de satser, og bankene avventer alle andre. Ingen vil være først. Det er det vanskeligste med å bygge ny industri, sier Skinnes.

Viktig infrastruktur

Likevel har han klart å få en av de største fiskene i norsk tekstilindustri på kroken. Varner AS, som med merkevarene Bik Bok, Carlings, Cubus, Dressmann, Volt og Junkyard omsetter for 9,4 milliarder og har 1200 butikker i fem land, har gått inn som deleier i Norwegian Re:textile.

– For å møte nye bransjekrav ønsker vi å bidra til at det etableres en infrastruktur for innsamling og sortering av tekstiler for gjenbruk og gjenvinning. Dette mangler i Norge, og da vil vi gjerne hjelpe entusiastiske gründere som legger til rette for resirkulering av produkter innen vår bransje ved å bidra med vår kompetanse og våre ressurser, sier finansdirektør Øyvind Bustnes i Varner til Teknisk Ukeblad.

Varner jobber med å øke andelen resirkulerte materialer i sine produkter.

– Vi har ambisjoner om å være en kunde i denne verdikjeden når det blir tilgjengelig resirkulerte fibre som vi kan gjenbruke inn i våre produkter, sier Bustnes.

I dag doneres varer Varner ikke får solgt (365 tonn) til Fretex og eksporteres til Asia og Øst-Europa. Bustnes sier de ser frem til at EU og norske myndigheter konkretiserer kravene til tekstilbransjen, men:

– Vi forutsetter at disse kravene harmoniseres mellom EU og Norge, og ikke minst at alle aktører innen tekstilbransjen likebehandles.

Verst i Norden

Seniorforsker Synnøve Rubach i Norsus er en av forfatterne bak deres tidligere nevnte rapport fra 2020.

– Vi var verst i Norden på å kjøpe nytt da vi gjorde undersøkelsen, så jeg tror potensialet er rimelig stort for sortering og etterbehandling i Norge. Vi er gode på både automatisering og digitalisering, så teknologisk er det i alle fall ingen hindring for å etablere etterbehandlingsanlegg.

Rubach tror de største utfordringene blir å få forbrukerne til å slutte å kaste tekstiler i restavfallet og å få de store aktørene til å se at tekstilgjenvinning er godt for både bærekraft og økonomi.

– Hvor mye har EU-kravene å si for at det faktisk skjer noe med tekstilgjenvinning nå?

– Det er nok en veldig viktig driver på mange områder i Norge. Jeg føler også vi ga myndighetene et godt grunnlag for å handle i rapporten fra 2020, men det er først nå når EU-kravene kommer, at det skjer noe, sier Rubach.

Betale per plagg eller per tonn?

Klyngen for tekstilnæringen i Norge, NF&TA, merker også at det skjer noe nå. Da daglig leder Linda Refvik var med på å starte klyngen i 2014, var det med 12 bedrifter. Nå er de 150, og alle jobber for en sirkulær verdikjede.

– Jeg føler at produsentene er innstilt på at de må ta økonomisk ansvar for end-of-life for sine produkter, så lenge det er likhet for alle og likhet for import-tekstiler. Diskusjonen nå går på om de skal betale per plagg eller per tonn til markedet og hvorvidt de skal bære hele kostnaden selv eller om vi forbrukere også skal ta en del av ansvaret, sier Refvik.

Hun kjenner godt til Knut Skinnes og hans planer for Norwegian Re:textile. De har hatt mange samtaler om innsamlingsløsninger og deltar begge i et prosjekt med fem ulike piloter for innsamling.

– For at Knuts prosjekt skal lykkes, er vi også avhengige av å ha gode løsninger for å samle inn tekstilene. Hans sorteringsanlegg har helt klart potensial når vi har 80.000 tonn tekstiler i omløp hvert år, men det vil kreve gode logistikkløsninger for å gjøre det lønnsomt, sier Refvik.

– Personlig skulle jeg også ønske at han kunne tatt det ett skritt videre: Kanskje vi kan samarbeide med de andre nordiske landene og velge oss ut et materiale vi skal bli best på? For eksempel kan Sverige konsentrere seg om bomull, mens Finland fokuserer på viskose og vi lærer oss gjenvinning av polyester? Tekstilavfall har ikke hatt noen verdi, men det vil det få, og da er i alle fall mitt mål at vi skal få litt av den kaka, sier Refvik.

NIR-teknologi

Knut Skinnes vil i første omgang satse på innsamling og sortering, men er i dialog med flere aktører for å se på hvordan man på sikt kan bygge en større verdikjede for resirkulering av tekstiler i Norge.

Foreløpig har Re:textile intensjonsavtaler med flere store aktører innen innsamling av restavfall, som Roaf, TRV, BIR, Ivar og RfD Drammensregionen.

– Vi vil bygge en fabrikk med tekstilmottak, grovsortering av gjenbruks- og resirkuleringstekstiler og et teknisk anlegg med NIR-sensorer fra Tomra, som skal skyte ut tekstiler i ulike retninger, avhengig av materialsammensetning. Det er dette som er vår forretningsmodell i dag. I denne fasen har vi ikke tenkt å ha mekanisk eller kjemisk behandling, men det vil selvfølgelig avhenge av hvilke aktører vi får med på laget, sier Skinnes.

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 11/2022