– Vi er bekymret for at det nå bare er lokal lagring av radioaktivt avfall

Avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet(DSA) sier til TU at hun er bekymret for situasjonen for lagring av radioaktivt avfall i Norge.

– Flere virksomheter må nå lagre avfallet lokalt, noe som medfører større risiko for avvik.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er i gang med sitt syvende driftsår uten at det er demontert så mye som et lite rør fra atomreaktoren i Halden, slik TU omtalte i en reportasje tirsdag.

– Det er jo helt krise. Vi har masse som vi kunne begynt å demontere allerede nå, men vi har ikke noe lager. Vi stabler det både her og på Kjeller i 20 fots containere. Og vi prøver å produsere så lite avfall vi kan fordi vi ikke har noe sted å gjøre av det, sier NND-direktør Pål Mikkelsen.

NND har måttet søke om å få mellomlagre i et lengre tidsrom fordi det ikke er noe sted å gjøre av avfallet. Situasjonen er spesielt kritisk ettersom Norges kombinerte lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen i Aurskog-Høland ble stengt for over tre år siden.

Påvist lekkasje

I juni 2022 ble det påvist lekkasje av det radioaktive stoffet tritium i dette nasjonalanlegget. DSA stanset all deponering ved anlegget som har tatt imot avfall fra industri, sykehus og forskning siden 1998.

NND og DSA har nå en dialog om gjenåpning av anlegget. Avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen sier at de har varslet pålegg om en periodisk sikkerhetsgjennomgang av anlegget.

– Vi har mottatt en plan for gjennomføring fra Institutt for energiteknikk og NND. Vi vil vedta pålegg om gjennomføring innen kort tid. Denne gjennomgangen av sikkerheten er omfattende og vil ta noe tid, men vil bli et viktig kunnskapsgrunnlag for å avgjøre videre bruk av anlegget i Himdalen, sier Mork-Knutsen til TU.

Teknisk direktør i NND, Nils Lund-Bøhmer, mener lageret i Himdalen kan gjenåpnes om det blir oppgradert og bedre sikret.

Lageret består av fire fjellhaller, men tre av disse er deponihaller som er fylt opp og støpt igjen. Den fjerde hallen brukes til å lagre 166 tønner med plutoniumforurenset avfall, men den har – som de andre hallene – kapasitet til å lagre 2500 tønner.

– Det vi ønsker er at vi får tillatelse til å vurdere om vi kan utnytte den fjerde hallen bedre. Kanskje kan det være mulig å bygge et nytt midlertidig lager inne i fjellhallen, sier Lund-Bøhmer som er utdannet atomfysiker.

Kan bli gjenåpnet

På spørsmål fra TU om denne løsningen er aktuell, svarer avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen i DSA:

– Lagring i Himdalen et av alternativene som NND nå utreder. NND kan søke DSA om tillatelse til å lagre radioaktivt avfall i anlegget, og må i så fall dokumentere at lagringen kan foregå trygt, sikkert og forsvarlig i tråd med gjeldende regelverk.

Et viktig delmål for NNDs ledelse, som de også har formidlet til regjeringen, er et ønske om å få bygge et KLDRA II, altså et nytt stort mellomdypdeponi for alt lavradioaktivt avfall unntatt de 16,5 tonnene med høyradioaktivt brensel.

– Det dreier seg om å sprenge seg ned 100 meter i god granitt og lage store fjellhaller slik at vi kan flytte alle tønnene og kassene med radioaktivt avfall dit innen 2040, sier Mikkelsen.

På lengre sikt er det 16,5 tonn med brukt brensel som er den store utfordringen. Ca. 10 tonn er metallisk uran som er selvantennelig og svært radioaktivt.

Strengt regelverk

NNDs ønske er å få regjeringens tillatelse til å frakte det brukte brenselet til Studsvik Nuclear i Sverige der det kan behandles og lagres i keramisk form før det sendes tilbake til et norsk dypdeponi når det en gang står ferdig.

Sverige har cirka 12.000 tonn brukt brensel og skal bygget et nytt dypdeponi i Forsmark for deponi av brukt brensel. Det blir et underjordisk anlegg som går 400 meter ned etter samme modell som det finske Onkalo-anlegget som nå står ferdig etter en byggetid på 15 år.

– For at det kan gjennomføres en eksport av radioaktivt avfall, må kravene i regelverket være oppfylt, f.eks. avfallsforskriften kapittel 16-11. Dette innebærer også at det foreligger en eksport-tillatelse fra DSA, en import-tillatelse fra svenske myndigheter og en mellomstatlig avtale mellom Norge og Sverige, sier avdelingsdirektør Ingeborg Mork-Knutsen.

Avfallsforskriften og DSAs veileder 16 om eksport og import av radioaktivt avfall har som utgangspunkt at alt slikt avfall skal håndteres nasjonalt. Det er bare gjennom spesielle dispensasjoner at noe avfall kan sendes fra et land til et annet.