Utsetter Made in Europe-lovforslag

EU vil styrke europeisk industri gjennom krav om mer lokal produksjon i offentlige innkjøp og prosjekter som får subsidier.

Det var opprinnelig ventet at EU-kommisjonen ville legge frem et lovforslag for parlamentet denne uken, hvor «Made in Europe» gjøres til et sentralt virkemiddel. Det skal øke etterspørselen etter europeiske komponenter og teknologi.

Nå er imidlertid fremleggelsen utsatt til 4. mars, ifølge Euractiv.

Om parlamentet stemmer for forslaget, vil det kunne berøre alt fra batterier til industrisystemer. Og det er ventet at Norge vil havne innenfor rammene av dette.

Arbeidet med Industrial Accelerator Act, som lovforslaget heter, har vært kjent en stund. Det samme har uroen for at norsk industri ikke vil kvalifisere som Made in Europe.

Statsminister Støre sa nylig til NTB at han hadde en samtale med EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen om dette under sikkerhetskonferansen i München.

– Og hun er veldig tydelig på at når vi snakker europeisk, så er Norge inne, sa Støre til NTB.

På en pressekonferanse torsdag, i forbindelse med besøket til EUs rådspresident Antonio Costa, sa statsminister Jonas Gahr Støre at Norge er del av det indre markedet gjennom EØS-avtalen.

Han understreket at Norge, sammen med Island og Liechtenstein, skal regnes med når EU snakker om hva som er europeisk i forbindelse med Made in Europe-initiativet.

Intern uenighet

Ifølge Euractiv skyldes forsinkelsen i fremleggelsen av lovforslaget intern uenighet om Made in Europe-bestemmelsene.

Disse skal ha møtt motstand både internt i Kommisjonen og fra industrien. Kritikken skal angivelig dreie seg om bekymring for å gjøre tilgang til EU-markedet vanskeligere, at prisene går opp og at det blir for mye byråkrati.

Dermed er det fremdeles uklart hva EU-loven i praksis vil bety for norske industribedrifter. Men det er ventet at målet om høyere europeisk andel i offentlige anskaffelser og subsidierte prosjekter vil stå fast.

Hydro mener tydeligere europeisk fokus i anskaffelser kan være positivt for dem, siden de har produksjon og verdikjeder i Europa. Men mye avhenger av hvordan regelverket blir utformet.

– Som med all ny regulering er det en risiko for økt kompleksitet. Det er derfor avgjørende at regelverket utformes på en måte som er praktisk gjennomførbar og bygger på eksisterende rammeverk, skriver informasjonssjef Anders Vindegg i Hydro i en e-post til TU.

Merkes i markedet

Han viser til at utviklingen i EU allerede merkes i markedet.

– Vi ser økt interesse fra kunder i Europa for dokumentert lavt karbonavtrykk, sporbarhet og robuste leverandørkjeder. Dette tilbyr Hydro i dag. For enkelte segmenter er også europeisk produksjon og nærhet til markedet sentralt. Dette er trender som har vært tydelige en stund, og som nå forsterkes av utviklingen i europeisk politikk, skriver han.

Han mener initiativer som Made in Europe over tid kan påvirke konkurransen om kontrakter i Europa.

– For Hydro kan dette være positivt, gitt vår europeiske tilstedeværelse og satsing på løsninger med lavt karbonavtrykk. Samtidig vil utfallet avhenge av hvordan regelverket faktisk utformes og implementeres, og hvordan markedet responderer, skriver han.

Positiv til industristyrking

Også Kongsberg følger utviklingen før lovforslaget legges frem.

Kommunikasjonssjef Ivar Simensen skriver i en e-post til TU at Industrial Accelerator Act er ett av flere initiativer i EU for å styrke europeiske verdikjeder og konkurransekraft, og bygge opp europeisk produksjonskapasitet.

– Vi følger utviklingen innen disse områdene tett, men siden forslaget ennå ikke er lagt frem, er det for tidlig å kommentere detaljer, skriver han.

Han skriver at Kongsberg er positiv til initiativer som styrker europeisk industriell kapasitet, teknologiutvikling og forsyningssikkerhet, og at de har bredt samarbeid med kunder og partnere i Europa.

Gir mulighet til å delta

Simensen trekker frem at Norge har fått økt tilgang til flere av EUs nye forsvarsinitiativer de siste årene.

– Dette gir norsk industri mulighet til å delta på lik linje med EU-aktører. For Kongsberg har dette bidratt til å styrke vår posisjon i europeiske verdikjeder og lagt til rette for tettere samarbeid med partnere og kunder i EU, skriver han.

Utviklingen i sikkerhetspolitikken har allerede gjort leverandørkjeder og kvalitet viktigere i europeiske anskaffelser.

– I dagens sikkerhetspolitiske situasjon har robuste leverandørkjeder, sikkerhet, kvalitet og forutsigbarhet blitt sentralt for europeisk gjenopprustning. Dette er områder hvor vi står sterkt, og som vi opplever blir tillagt stadig større vekt i anskaffelser.

Han legger til at Kongsberg i dag konkurrerer i europeiske markeder med gode resultater, og at de forventer å være godt posisjonert også fremover.

Avgjørende definisjon

– Hvis EU introduserer «Made in Europe»-kriterier er det avgjørende at Norge defineres som europeisk. EU er ikke bare vår viktigste handelspartner, men vårt hjemmemarked, og vi er en integrert del av viktige europeiske verdikjeder, skriver administrerende direktør Harald Solberg i Norsk Industri i en e-post til TU.

– Det viktigste for oss er at EØS-landene er inkludert i definisjonen på hva «europeisk» er, skriver han.

Han forklarer at Norsk Industri har jobbet for dette i lang tid, men at det for mange europeiske og norske bedrifter kan bli problematisk hvis de er avhengige av importerte råmaterialer eller andre innsatsfaktorer fra utenfor Europa.

– Men det er altfor tidlig å si noe detaljert om dette, skriver Solberg.