Tidligere Iransk-tysk NTNU-professor frikjent i lagmannsretten

– Han er jublende glad og veldig lettet, forteller mannens forsvarer Brynjulf Risnes i Matrix advokater til TU.

Klienten hans, en tidligere iransk-tysk professor ved NTNU som inviterte fire iranske borgere som gjesteforskere, er fredag frikjent i Borgarting lagmannsrett.

Mannen er frifunnet for overtredelse av regelverket om eksportkontroll og regelverket om sanksjoner mot Iran. Tiltalte ble også frifunnet for medvirkning til datainnbrudd.

– Det betyr alt. Hans karriere som vitenskapsmann er livet hans, og det har blitt nokså ødelagt av denne saken, sier Risnes om frifinnelsen.

Avansert elektronmikroskop

Høsten 2022 ble den tidligere NTNU-professoren, dømt til åtte måneders fengsel, hvorav fire var betinget, i Oslo tingrett.

Helt sentralt i saken er et avansert elektronmikroskop, et såkalt SEM-mikroskop, som kan forstørre opp til ti millioner ganger. Mikroskopet står på en liste over teknologi det er ulovlig å eksportere til Iran. Det er heller ikke lov å gi opplæring eller rådgivning i bruk av mikroskopet, ifølge påtalemyndigheten.

– SEM er per definisjon militært relevant for Iran, sa aktor Frederik G. Ranke da han innledet i lagmannsretten.

Den tidligere NTNU-professoren var tiltalt for å ha invitert fire iranske gjesteforelesere i 2017 og 2018 uten at det var klarert med NTNU-ledelsen og for å ha gitt dem tilgang til mikroskopet.

Påtalemyndigheten mente tre av gjesteforskerne brukte mikroskopet til å undersøke materialer som er listeført både etter Iran-forskriften og eksportkontrolloven.

Kunne ikke utvikle militær evne

Men lagmannsretten kom frem til noe annet. De slo fast at teknologien ikke var listeført etter eksportkontrollforskriften. Gjesteforskerne hadde ikke fått teknologikunnskap som var nødvendig for å utvikle noen av de listeførte varene, skriver lagmannsretten i pressemeldingen.

«Tiltaltes tjenester kunne heller ikke tjene til å utvikle et lands militære evne. Kunnskap om grunnleggende og generelle forskningsverktøy har ikke en slik nærhet til utviklingen av en militær evne at det er omfattet av eksportkontrollforskriften», heter det i meldingen.

De påpeker at elektronmikroskoper er listeført etter Iranforskriften. Likevel kom lagmannsretten til at overføring av kunnskap om bruken av elektronmikroskoper ikke krever tillatelse. De viser til regelverkets unntak for offentlig tilgjengelig informasjon.

Spionasjeanklager

I september kjempet mannen for å renvaske seg i lagmannretten. Hans noe utradisjonelle frie forklaring var ledsaget av over 400 powerpoint-slides som ble vist for retten.

– Jeg er imot den iranske islamske republikken, jeg er for demokrati, og jeg er ikke religiøs, sa han i retten.

Forskeren beskyldte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for ikke å forstå materialforskningen i saken. Han pekte også på en personlig konflikt med en instituttleder på NTNU for å forstå saken.

Mannens forsvarere skriver i et Facebook-innlegg at saken mot deres klient ble meldt til PST av en instituttleder ved NTNU på bakgrunn av arbeidskonflikt mellom instituttlederen og professoren.

«Instituttlederen viderebragte mistanker om mulig spionasje på vegne av Iran som det ikke var noe som helst grunnlag for», skriver forsvarerne.

De mener at selv om saken etter hvert ble redusert til et spørsmål om eksportkontroll, så har de første anklagene om spionasje blitt hengende ved ham i manges øyne.

– Det ulykksalige i denne saken var at ordet spionasje ble nevnt, sier Risnes til TU.

Varsler erstatningskrav

Advokaten mener det er grunn til å rette kritikk både mot NTNU, PST og påtalemyndigheten for ikke å ha stoppet saken tidligere.

– Det skulle aldri vært tatt ut en tiltale, sier Risnes.

Forsvareren skriver at «i denne saken ser alt ut til å ha gått på autopilot ut fra en vag og konstruert mistanke om samarbeid med Iran som det aldri var noe grunnlag for». De mener det også er grunn til å kritisere Utenriksdepartementet «for å ha skapt et regelverk som ingen synes å forstå».

De mener avgjørelsen fra lagmannsretten også er en seier for akademia. Risnes varsler også at det vil komme et erstatningskrav fra den tidligere NTNU-professoren.

Kjenner seg ikke igjen i kritikken

Statsadvokat Frederik G. Ranke, som førte saken for påtalemyndigheten, sier at de tar Borgarting lagmannsretts avgjørelse til etterretning.

– De ser annerledes på saken enn det Oslo tingrett gjorde og det vi gjorde, sier Ranke til TU.

Han sier følgende om at forsvarerne mener at det aldri skulle vært tatt ut tiltale i saken:

– Vi har registrert at forsvarerne har kommet med en slik kritikk. I og med at dette er en sak hvor førsteinstans kom med en domfellelse og så har ankeinstansen nå vurdert primært jussen på en annen måte, så er det en kritikk vi ikke kjenner oss igjen i, forteller statsadvokaten.

På spørsmål om det kan være aktuelt å anke, svarer han at det er en dom på rundt 40 sider om teknisk juss.

– Det er for tidlig å gi noe svar på det. Vi må vurdere premissene og domsgrunnene i ro og i mak før vi tar stilling til det, sier han.

NTNU håper på tydligere krav

– NTNU tar dommens konklusjon til etterretning, skriver Olav Bolland, dekan ved Fakultet for ingeniørvitenskap ved NTNU, i en e-post til TU.

Han legger til at de først må gå gjennom dommen før de eventuelt kan kommentere den.

Bolland håper at utfallet i saken vil bidra til å tydeliggjøre kravene som de må følge for å holde kontroll med kunnskapen som blir produsert ved universitetet.

– De to rettsrundene og vitnemålene fra påtalemyndighetens sakkyndige har vist at det nåværende regelverket for eksportkontroll ikke er så lett å tolke og håndtere for oss i akademia. NTNU ser derfor frem til at vi får en revidert forskrift og til at den bebudede etaten for eksportkontroll blir etablert, skriver han.