Teknologien som endret VM

Lærballen har blitt erstattet av en høyteknologisk fotball med sensorer, og dommeren er ikke lenger bare utstyrt med fløyte, men også kamera og hodetelefoner.

Da det første verdensmesterskapet i fotball ble spilt i Uruguay sommeren 1930, var virkeligheten en annen.

Tretten nasjoner konkurrerte, og vertslandet vant etter å ha slått Argentina 4-2 foran et publikum på rundt 93.000 mennesker.

Kampene ble spilt med en tung ball laget av lær på Centenario stadion. Den hadde kapasitet for 100.000 tilskuere, ifølge FIFA.

Mållinjeteknologi

84 år seinere kom et av de større teknologiske gjennombruddene under VM i Brasil sommeren 2014.

Det var første gang mållinjeteknologi (GLT) ble brukt i et verdensmesterskap.

Daværende FIFA-president Sepp Blatter var lenge motstander av mållinjeteknologi, men endret syn etter at engelske Frank Lampards skudd mot Tyskland i VM 2010 ble feilaktig annullert.

For med GLT kunne man ved hjelp av teknologi avgjøre om ballen krysset mållinjen eller ikke, ifølge FIFA.

Den vanligste metoden er å bruke høyhastighetskameraer plassert rundt på banen for å plukke opp posisjonen til ballen. Dataene fra kamaraene ble deretter brukt til å lage en 3D-animasjon for å illustrere avgjørelsen til tv-seerne.

VAR gjorde sitt inntog

Under VM i Russland i 2018 tok FIFA i bruk sitt hittil mest omstridte teknologigrep: videodømming (VAR).

Hør vår podcast med spesialist på fotball-teknologi, Dag Johansen, her.

Norges Fotballforbund beskriver VAR som et hjelpemiddel til hoveddommeren i kampavgjørende situasjoner.

Et eget dommerteam ser TV-bilder fra kampen og kan varsle hoveddommeren ved klare og åpenbare feil, for eksempel ved mål, straffespark, direkte rødt kort eller feil spiller som får kort.

Hoveddommeren kan da se situasjonen på en skjerm, men tar fortsatt den endelige avgjørelsen.

2018 var også første gang FIFA tillot elektroniske systemer for sporing under kamper, skriver Geospatial World.

Alle de 32 landslagene tok teknologien i bruk, og trenerteamene fikk tilgang til sanntidsdata om blant annet spillernes posisjon, løpsdistanse, fart, og belastning.

Informasjonen ble brukt til taktiske vurderinger, bytter og treningsplanlegging, men også til å oppdage tegn på utmattelse.

Flere av lagene, blant annet Tyskland, Brasil, Portugal og England, bar GPS-sensorer i kompresjonsvester under drakten.

Sensorball

Under VM i Qatar i 2022 innførte FIFA halvautomatisert offsideteknologi (SAOT).

Systemet kombinerte 12 sporingskameraer, en sensor i kampballen og kunstig intelligens.

Sensoren sendte data om ballens bevegelser 500 ganger i sekundet, mens kameraene registrerte spillernes bevegelser.

Sammen gjorde teknologien det mulig å varsle videodommerne raskere og mer presist ved blant annet offsider og andre situasjoner der det var avgjørende å vite nøyaktig når ballen ble spilt.

For publikum ble situasjonen visualisert med en 3D-animasjon på storskjerm og i TV-sendingene.

Nytt i år

FIFA har tatt teknologien enda et steg videre under årets VM.

Den nye kampballen har sensoren plassert på en ny måte for å gi enda mer presise målinger, samtidig som FIFA videreutviklet den halvautomatiske offsideteknologien, melder BBC.

Dersom en spiller er mer enn ti centimeter i offside, får linjedommeren et lydsignal i sanntid, slik at spillet kan stoppes raskere.

I tillegg brukes digitale tvillinger av alle spillerne under VAR-sjekker, dommerne har fått kroppskameraer, og kunstig intelligens brukes til å behandle data og lage mer presise visualiseringer.

Sentral del av sporten

Dag Johansen er professor ved UiT innenfor informatikk og har i mange år forsket på fotballteknologi. Den mener han er en helt sentral del av moderne fotball.

– Der trenere tidligere baserte seg på erfaring, brukes nå store mengder data til å analysere både egne spillere og motstanderen, sier Johansen.

Samtidig understreker han at teknologien ikke kan erstatte menneskelige vurderinger.

– Dataene må tolkes riktig, og det krever kompetanse innen blant annet fysiologi, trening og fotballfag.

Han tror likevel teknologien vil spille en enda større rolle i årene som kommer.

– I dag brukes sensorer på egne spillere, men det er også nyttig å hente informasjon fra motstanderen, sier Johansen.

Han ser også for seg at analyseverktøy og kunstig intelligens etter hvert kan gi trenerne beslutningsstøtte under kamp.

– For eksempel ved å foreslå når en spiller bør byttes ut eller når laget bør endre taktikk, sier Johansen.

Hør vår podcast med spesialist på fotball-teknologi, Dag Johansen, her.