Sweco skal utrede kjernekraft i Norge

I forrige uke startet Trondheimsleia Kjernekraft arbeidet med en konsekvensutredning for en mulig etablering av kjernekraftverk i Aure og Heim kommuner. I samarbeid med 12 representanter for Korea Hydro & Nuclear Power ble det gjort en befaring av grunnforholdene.

I en anbudsprosess er nå Sweco Norge valgt for å levere rådgivningstjenester til KVU-en.

– Selskapet skal til og begynne med jobbe med naturkartlegging, men vi ser det som en stor fordel at de har erfaring fra utbygging av kjernekraft i både Sverige og Finland, sier teknologidirektør i Norsk Kjernekraft, Steffen Oliver Sæle, til TU.

Trondheimsleia Kjernekraft startet arbeidet med å velge ut leverandør for dette arbeidet etter at Energidepartementet i februar ga klarsignal til å starte utredningsarbeidet.

Utredes i to år

– For oss er det viktig at kjernekraftprosjektet vurderes etter objektive kriterier av uavhengige eksperter. Selv om kjernekraft er svært arealeffektivt, må natur- og miljømessige verdier kartlegges grundig, slik at tiltaket har minst mulig negativ påvirkning, sier daglig leder for Trondheimsleia Kjernekraft, Ola Borten Moe.

Sweco skal kartlegge naturverdier og identifisere eventuelle «røde flagg», altså særlige verdier som må bevares gjennom tiltaket.

Grunnen til at Aure og Heim er valgt ut som arena for et mulig første kjernekraftverk en gang på 2030-tallet er at dette er industrikommuner med et stort behov for mer kraft. Innbyggerne har sagt nei til mer vindkraft på land.

– Sweco har lang erfaring med store og komplekse prosjekter. Vi er stolte av å få bidra med grundige utredninger for å utvikle det norske kraftsystemet, sier Anders Bostad som er regionleder Team Energi.

Feltarbeid begynner allerede i vår, og arbeidet med utredningen forventes å ha en varighet på om lag to år. Dersom konsekvensutredningen viser at tiltaket kan gjennomføres uten store negative belastninger på samfunn og miljø, vil konsesjonssøknad utarbeides.

Ferdig i 2035

Sist uke uttalte Ola Borten Moe til TU at målet er å levere en konsesjonssøknad i 2030 og at det første kraftverket vil stå ferdig fem år senere - i 2035.

– Etter hvert som vestlige land klarer å etablere nye verdikjeder og mer standardisering, vil enhetskostnadene gå ned. Vi mener det er et marked som er villig til å betale, men spørsmålet er jo også om vi har noe valg. Dette handler om hva slags samfunn Norge skal være. Skal vi bli et postindustrielt forvaltningssamfunn, eller skal vi bygge og utvikle landet vårt? Jeg velger det siste.

8. april leverer Kjernekraftutvalget sin rapport til energiminister Terje Aasland. De har jobbet i to år med å tilfredsstille regjeringens mandat:

– Formålet med utredningen er å gjøre en bred gjennomgang

og vurdering av ulike sider ved en eventuell framtidig etablering av kjernekraft i Norge.

Habilitetskritikk

Utvalget har vært ledet av tidligere statsråd, SV-leder og direktør i Cicero, Kristin Halvorsen. Norsk Kjernekrafts leder, Jonny Hesthammer, har stilt spørsmål ved hennes habilitet.

Som selskapet skrev i en pressemelding etter at sammensetningen av utvalget ble klart:

«Samtidig som Halvorsen ble utpekt til leder for kjernekraftutvalget, ble hun tildelt en plass i styret til Statkraft, som er heleid av staten. Dette er en klar interessekonflikt som reiser spørsmål om habilitet. Statkraft har interesse av å være mot kjernekraft. Kjernekraft i Norge vil resultere i økt strømproduksjon, og dermed redusere den gjennomsnittlige strømprisen i Norge.»

Utvalget har invitert til et faglig seminar om sitt arbeid i etterkant av presentasjonen.

Også Fornybar Norge skal ha et seminar om kjernekraft dagen før, 7. april.