Svindyre metaller økte omsetningen med over én milliard

Inne på smelteverket er det grått, støvete og dunkelt belyst. Ledninger henger fra taket, og maskinene har irrgrønne flekker.

I den smale gangen trår vi over en tilitersbøtte fylt med rent sølv.

– Vi som jobber i dette, tenker aldri på verdien. Vi ser ikke kronene, vi går i dette hver dag, sier daglig leder Torodd Rande.

K.A. Rasmussen gjenvinner og raffinerer gull, sølv og de mindre kjente, men tidvis mer verdifulle og kritiske platinagruppemetallene.

Prisen for en melkekartong fylt med platinagruppemetallet rhodium har variert mellom omtrent 20 og 100 millioner kroner de siste fem årene.

Nå vurderer de å satse på et nytt nisjemetall.

Fra grunnstoff til ting

Gullet kommer fra folk som leverer inn smykker og ringer. Etter raffinering blir det til enten ny pynt eller hard valuta i form av barrer.

Platinagruppemetallene smeltes om og formes til tynne tråder som veves sammen til store tøystykker. Disse brukes som katalysator for å forbedre utbyttet i gjødselsindustrien. Sølvet gjenvinnes til pynt, barrer eller katalysator i limfabrikker.

I elektrolysen med sølv tilsettes et stoff som får krystallene til å få større overflate.

Rande kaller den hemmelige blandingen for deres cola-oppskrift.

Ikke engang de ansatte vet hva «luriumet» består av.

I den siste kartleggingen av kritiske og strategiske råvarer i Norge trekkes K. A. Rasmussen fram sammen med større smelteverk som Hydro og Alcoa. Begrunnelsen er at de er blant de få med kunnskap om og metoder for å prosessere platinagruppemetallene.

Milliardøkning

Platinagruppemetallene brukes også i databrikker, robotikk, flymotorer, elektrolysører og brenselceller, noe som ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) gjør dem strategisk viktige.

Den voldsomme prisøkningen på metallene de siste årene skyldes i hovedsak at en mer ustabil verden har ført til at flere vil ha hard valuta.

Enkelte av platinagruppemetallene fikk et prishopp da storeksportøren Russland gikk til krig mot Ukraina.

Sør-Afrika, som er den desidert største produsenten, har slitt med dårlig lønnsomhet og svak strømforsyning til sine gruver.

For Hamar-bedriften betyr det at omsetningen gikk fra 2,3 milliarder kroner til nesten 3,7 milliarder kroner fra 2024 til 2025. Resultatet før skatt endte på 200 millioner kroner, opp fra 67 millioner kroner året før.

Selskapet låner metaller istedenfor penger, noe som kan by på problemer når metallprisene varierer.

– Det er alltid en utfordring når verdien går og man ikke eier verdiene selv. Vi spekulerer minst mulig i metaller. Utfordringen er at metallånsrenten også fluktuerer, sier Rande, som legger til at spesielt renter på sølv har variert mye.

Platinametallene smeltes sammen

og strekkes ut til en tynn tråd

som veves sammen til en katalysator.

Kongevann

Gjenvinningen starter med å bryte ned de brukte materialene. Det skjer i store tanker fylt med det Rande kaller kongevann.

Rusten på det rustfrie stålet rundt tankene tyder på at innholdet er potent.

– Dette er det mest aggressive du får, sier Rande før han smiler og fortsetter:

– Her kan du løse opp hva som helst: alt fra gamle katalysatorer til gull. Og skulle du være uheldig og miste en svigermor oppi, blir hun også borte.

Innholdet i tankene er en blanding av salpetersyre og saltsyre. Det eneste syren ikke løser, opp er iridium. Da trenger man trykk og klorgass i tillegg til kongevannet, forklarer Rande.

Syren i tankene kan bryte ned det aller meste, forklarer Torodd Rande.

Utstyret ser gammelt ut fordi syren tærer på det.

Men mange av delene skiftes ut flere ganger i året.

Trakk seg fra forskning

Av platinagruppemetallene er det i hovedsak palladium, platina og rhodium smelteverket behandler.

Siden 2020 har de deltatt i Sintef-forskning for å gjenvinne iridium og ruthenium fra kretskort og hydrogenelektrolysører.

– Platina og palladium er også kritiske, men tilgjengeligheten for dem er litt bedre. Egenskapene som man får med iridium og ruthenium, er veldig unike og uerstattelige, sier sjefforsker Ana Maria Martinez i Sintef.

Rutheniumprisen nådde rekordnivårer i mars i år på grunn av knapphet som følge av KI-datasenterboomen, ifølge Reuters.

Forskningen skulle etter planen pågå fram til 2028, men K.A. Rasmussen trakk seg som partner. Martinez sier hun i løpet av en uke skal i møte med et stort utenlandsk konsern som kan overta samarbeidet, noe som eventuelt vil bety at metodene havner i utlandet i stedet.

– Jeg synes det er synd. Men vi må respektere de ulike selskapene, sier hun.

Fire niere

Etter kongevannprosessen går metallene til en ny væskeprosess for å skille stoffene fra hverandre, før de rene metallene destilleres ut og blir til en svamp.

Alternativt går de gjennom en nyutviklet prosess.

– Dette er en ny sak vi har hentet fra Salt Lake City, sier Rande og peker mot en maskin med plastrør, pumper og beholdere med varseltrekant.

– Det er en molekylær gjenkjenningsmetode – den fanger spesifikke metallioner fra en løsning. Det er en veldig dyr metode, men den er veldig god. På én gjennomkjøring får man fire niere (99,99 prosent renhet). I dette tilfellet bruker vi et medium som tiltrekker seg palladium, sier han og fortsetter:

– Metoden brukes også på sjeldne jordarter. Vi har prøvd den på platina også, men da fikk vi for mye forurensning fra tinn.

Lukten i lokalet er skarp og vanskelig å definere, men kan minne om ammoniakk. Rande insisterer på at det ikke lukter ammoniakk.

– Men det lukter noe. Hva er det?

– Det lukter forskjellig avhengig av hva du holder på med. Men ammoniakk er det ikke nå.

Vil starte yttriumfabrikk

Oppe på kontoret setter K. A. Rasmussens største eier Harald Sverdrup seg ned foran bildet av tipp-tippoldefaren og tippoldefaren sin. Første generasjon startet bedriften, neste fant opp katalysatortråden.

Nå regner de på å starte en ny fabrikk for utvinning av yttrium fra brukte lysstoffrør.

Sverdrup beskriver sølv og platinagruppemetallene som magiske på grunn av katalysatoreffekten.

Det sjeldne jordartsmetallet yttrium, som brukes i skjermer og lasere, har også magiske egenskaper, mener han.

– Dette er en av grunnene til at vi går inn i yttrium. Vi har slike ressurser også i berggrunnen i Norge. Akkurat nå snakker vi om yttrium fra lystoffrør. Men når det skal utvinnes fra berggrunnen, er vi allerede i en god posisjon, sier Sverdrup.

Gull og sølv utgjør fortsatt størsteparten av omsetningen.

Mesteparten av produksjonen eksporteres.

– Lite hockey

Sverdrup og Rande anslår at yttriumgjenvinningen kan starte om ett år hvis de får tilgang til nok råstoff og har kunder som binder seg. De har allerede metoden for å utvinne metallet, mener de.

Selv om smelteverket har økt inntjeningen, er mangel på penger til teknologiutvikling blant de største risikoene for bedriften, ifølge rapporten om kritiske råvarer som ble laget av Prosess21 for regjeringen. Et annet problem er at råvarene smelteverket bruker, klassifiseres som avfall, noe som betyr at de møter omfattende reguleringer og krav om dokumentasjon.

Sverdrup er mest frustrert over formuesskatten. Og byråkratiet.

– Det tar 14 måneder å sette opp en gruve rent praktisk, men 16 år med byråkrati. Systemet er lagt opp for å tape kappløpet: Norsk ressursforvaltning har totalt havarert. Vi har store, sovende byråkratier som er opptatt av alt annet enn å utvinne mineraler.

Han merker foreløpig ikke noe til den nye mineralloven, som blant annet skulle forenkle byråkratiet.

– Snakket har blitt bedre. Der er som de sier i Sverige: Mycket snakk, men lite hockey.

– Hva tenker du om at Stortinget har vedtatt et statlig mineralselskap?

– Hvis dette blir en ny 17 etasjers silo med flere tusen byråkrater, så er det bortkastede penger. Pengene må komme ut til dem om skal drifte anleggene. Om det betyr at man skal ta bort masse regler, er det bra, sier Sverdrup.