Statnett øker tariffer for stor industri

Statnett har besluttet å endre tariffmodellen for transmisjonsnettet.

Endringene innebærer at husholdninger og annet alminnelig forbruk skal betale en mindre andel av nettkostnadene, mens store strømforbrukere i industri får en større del av regningen.

– Den nye tariffmodellen gir en kostnadsfordeling mellom ulike kundegrupper som bedre speiler den kapasiteten de legger beslag på, sier Gunnar G. Løvås, konserndirektør for kraftsystem og kunder, i en pressemelding.

Store investeringer

Statnett skal investere store summer i nettbygging de neste årene. Det er lagt opp til investeringer på 150–200 milliarder kroner i

transmisjonettet

og digitalisering i perioden 2025 til 2034.

Dette er en betydelig økning i pengebruk, sammenlignet med investeringer gjort i nettutbygging de siste årene, uttalte energiminister Terje Asland (Ap) nylig.

Både investeringene i mer nett og driften av strømnettet koster penger, og utgiftene kommer til å gå opp for alle kundegrupper, opplyser Statnett.

Justeres etter forbruk

Fordelingen av kaka forandres nå med to nye endringer: Et nytt kapasitetsledd og redusert rabatt for stor industri.

Det nye kapasitetsleddet skal gjøre at kundene i større grad betaler for hvor mye kapasitet de beslaglegger i nettet, altså at størrelsen på det maksimale forbruket får mer å si for størrelsen på regningen.

Målet er å gi kundene insentiver til å redusere høye effekttopper og dermed begrense behovet for kostbare nettinvesteringer.

– Kapasitetsleddet sender et signal om at nettkapasitet har en verdi, sier Løvås.

Kapasitetsleddet vil ta utgangspunkt i kundens maksimale forbruk målt over tid. Det begrenses til 10 prosent av fastleddet i 2027, med en innfasing opp til 25 prosent over fire år.

Reduserer industrirabatt

Statnett reduserer også den generelle tariffrabatten til industrien fra 50 til 20 prosent, også gradvis i løpet av en fireårsperiode. Ordningen gjenspeiler ikke den økende knappheten på nettkapasitet, mener Statnett.

Rabatten har vært gitt fordi industrien har et forbruk som gir nettmessig nytte, blant annet bedre utnyttelse av nettet samlet sett. Men denne verdien av stort industriforbruk er fallende, skriver seksjonsleder Steinar Aksnes, for tariff og avtaleportefølje i Statnett, til TU.

Den første aktøren har større verdi for nettet enn den neste aktøren, sier han.

– I dagens situasjon, med mange i kø for nettilknytning, ser vi at nytten av den gjennomsnittlige store forbrukeren er redusert og vil fortsette å reduseres i takt med at industriforbruket utgjør en stadig større andel av forbruket.

Løvås i Statnett understreker at de ønsker å fortsette å stimulere til økt utnyttelse av fleksibilitet fra industrien ved hjelp av større tariffreduksjon. Men at dette forutsetter en forskriftsendring og dermed ikke kan innføres nå.

Mener gapet øker

Store industrielle strømkunder som Equinor, Yara og Hydro har i høringsinnspill vært kritiske til endringene.

– Statnetts forslag vil gi økte kostnader for industrien og dermed redusere konkurranseevnen for norske industribedrifter som konkurrerer internasjonalt, skriver informasjonsdirektør Halvor Molland i Hydro i en e-post.

Han mener tariffmodellen burde legge til rette for at Norge kan videreutvikle en konkurransedyktig eksportindustri.

– Vi ser med dette forslaget at gapet mellom de næringspolitiske ambisjonene som fremføres fra myndighetene og den politikken som føres på energifeltet, øker, skriver Molland.

– Haster å komme videre

– «To be continued».

Slik oppsummerer Reynir Johannesson i bransjeforeningen Norsk Datasenterindustri deres syn på de økte tariffene for industrien.

Datasentre har de siste årene utgjort en større andel av industriprosjekter som venter i strømkø, og er nå den næringstypen som har flest saker i kapasitetskøen for modne prosjekter.

– Vårt utgangspunkt er å bygge stor ny industri i Norge, uten å skyve økt nettleie over på forbrukerne, skriver han i en SMS.

– Dette er derimot kun en del-leveranse fra Statnett, da diskusjonen om økt fleksibilitet fortsetter. Det haster å komme videre på de andre punktene, men vi ser at de tar våre høringsinnspill på alvor, skriver han.