Sotra-bedriften har kanskje verdens mest avanserte sveiserobot

En robot som kan gjøre sveisejobben ti ganger raskere enn sveiserne. Det er oppskriften på å bevare arbeidsplasser. I alle fall ifølge Gert Christian Strindberg.

Han er administrerende direktør i det Sotra-baserte sveiseverkstedet Fabtech. De har kjøpt inn det som kanskje er verdens mest avanserte sveiserobot for rørproduksjon, produsert av Welmax i Larvik. Investeringen på nær seks millioner kroner skal sikre at bedriften holder seg konkurransedyktig.

Fabtech lever i stor grad av å sveise rør til oljeindustrien, og i hovedsak til såkalte brownfield-installasjoner – som vil si vedlikehold til installasjoner som allerede har vært i drift en stund.

Bedriften overtok Aker Solutions MMOs verksted på CCB på Ågotnes, som ble beslutte lagt ned i 2016, og overtatt av Fabtech samme år. De overtok lokalene, sveiseprosedyrene og ansatte en del av de tidligere Aker-ansatte. Men de kunne ikke bruke noen av Akers systemer.

Det verst tenkelige tidspunktet

Strindberg beskriver oppstarten som «verst tenkelige tidspunkt», med oljekrise og få jobber.

– Men det var helt riktig timing å starte. Det er ikke gjort over natten å etablere et slikt selskap, sier Strindberg.

Men mye måtte bygges opp fra bunnen. En stor digitaliseringsjobb har i stor grad blitt gjennomført, og verkstedet er i dag nær papirløst. Nå er neste steg klart. Roboten fra Welmax skal gjøre bedriften mer konkurransedyktig mot verksteder i blant annet Polen.

Strindberg forteller at Fabtech til tider har vært 20 til 30 prosent dyrere enn polske sveiseverksteder, hovedsaklig på grunn av lønnskostnader. Derfor ønsket de å undersøke i hvilken grad det var mulig å automatisere jobben.

De hadde en runde med flere leverandører, og falt til slutt ned på Welmax. Fabtech definerte hva slags maskin de ønsket seg, og endte opp med en åtteakset sveiserobot. Rent praktisk betyr dette at roboten kan sveise nesten hva som helst i hvilken som helst stilling. Den kan sveise på roterende stykker, eller robotarmen kan selv rotere rundt stykket dersom det er nødvendig.

Sveiseroboter er ikke noe unikt i seg selv, men den graden av automatisering og frihet denne maskinen har, er det neppe mange – for ikke å si ingen – andre som har.

Henter informasjon om jobben selv

Frihet er det også på programvaresiden. Tradisjonelt må en sveiserobot programmeres for hver jobb den skal gjøre, og alle parametere nøye føres inn. Det er en tidkrevende jobb, og egner seg best for store jobber hvor mange like deler skal sveises sammen.

Fabtechs robot er programmert til selv å innhente de fleste data for operasjonen, data som tidligere måtte registreres manuelt. Dermed egner den seg for skreddersøm og ikke bare serieproduksjon. Operatøren angir omtrentlig hvor fugene som skal sveises befinner seg, deretter leser robot fugegeometrien med laser. Parameterne for sveiseoperasjonen er på forhånd lastet opp i roboten, og dermed er roboten klar til å utføre jobben.

Roboten er bygget med komponenter fra tyske Kuka, og programvare en bygget av både Welmax og Kuka.

– Da det kom folk fra Kuka i Tyskland for å hjelpe til med å programmere roboten, fortalte de at dette var den mest avanserte sveiseroboten de noen gang har programmert, sier Strindberg.

Han forklarer at roboten er spesielt effektivt når det skal sveises tykt gods. Manuell sveising på tjukke ting kan ta en hel arbeidsdag. Roboten gjør det samme på langt kortere tid.

Sveiseroboter har ofte vært brukt til å serieprodusere, mens denne kan sveise en ting før lunsj, og noe helt annet etter lunsj.

Mye av det Fabtech leverer er til vedlikehold på installasjoner. Om et stykke av et rørsystem, gjerne med flere flenser, skal byttes ut må erstatningsdelen stemme på millimeteren. Sveising genererer mye varme, og metall som utvider seg og trekker seg sammen kan gjøre at rørsystemet beveger seg i prosessen. Det er på denne type toleranseproduksjon at Fabtech har sin kjernekompetanse, forklarer Strindberg.

Selv den beste sveiseren gjør feil

En annen faktor er den menneskelige faktoren. Selv den beste sveiseren vil av og til gjøre feil. Å ta opp igjen en sammenføyning og gjøre den på nytt koster mange arbeidstimer.

Roboten gjør ikke bare jobben raskere, men har også mindre varmetilførsel. Det gir mindre fare for uønsket trekking.

– Kvaliteten blir stabil. Roboten har ikke dårlige dager, sier Strindberg.

Et annet poeng med investeringen er at Fabtech kan levere raskere enn andre verksteder. Om en jobb gjøres i Polen, må man også regne inn transporttid til Norge. Om noe i tillegg skal sendes til verkstedet først er transporttiden dobbel.

– For kunden er ikke bare prisen vesentlig, men også leveringstid. Får du en stor jobb i dag som før tok tre uker, kan vi levere på to, og kanskje mindre. Det er typisk at ting haster, kanskje har engineering tatt lenger tid, kanskje leveringsdatoen står fast, så da er det opp til oss å løse tidsutfordringen. Det er vesentlig, for det er mange hastejobber, sier Strindberg.

Målet er ikke nedbemanning

En robot som er raskere, mer stabil og leverer jevn kvalitet høres ut som selve oppskriften på å kunne nedbemanne uten å redusere oppdragsmengden. Men slik er det ikke, lover sjefen.

– Det er krevende å få tak i kvalifiserte sveiser i Norge, og det tar lang tid å lære opp nye folk. Når vi leier inn folk og kjører tester, ender det ofte med at vi må sende dem hjem igjen.

Etterspørselen etter tjenestene Fabtech tilbyr er totalt sett økende, forteller han. Da er det ikke bare å hyre inn flere folk. Dermed kommer roboten inn og kan sørge for at Sotra-bedriften holder seg konkurransedyktig mot for eksempel polske konkurrenter.

Og uansett kan ikke alle jobber utføres av roboten, så det er i alle tilfeller nok jobb til sveiserne deres. For eksempel vil den ha problemer med å sveise sammenføyninger hvor det for eksempel er en knapp vinkel.

– Det er viktig å trygge arbeidsplasser. Det første vi sa til våre ansatte da vi fortalte om robotkjøpet, var at målet ikke er å kvitte oss med noen, men å tiltrekke oss mer arbeid, sier han, og viser til erfaringer fra Danmark hvor tilsvarende prosjekter har gitt økt omsetning og flere ansettelser.

En del av prosjektet har fått utviklingstilskudd på 1,4 millioner kroner fra Innovasjon Norge. Ikke innkjøpet direkte, men til kvalifikasjon av prosedyrer, og opplæring av operatører.

Ønsker seg mer robotisering

I fremtiden ser Strindberg for seg at flere deler av driften kan robotiseres. I dag er for eksempel struktursveising fremdeles en manuell jobb. Han viser til nå konkursrammede Kleven Verft, som har robotisert slike jobber.

Han sier at de vet at det fortsatt er flaskehalser som de jobber med å løse. Sammenstilling av deler tar fremdeles tid, og de jobber med å finne ut hvordan de kan bli mer effektive uten å kun ansette flere folk. Det handler om å ha riktig verktøy og erfarne industrirørleggere.

Robotiseringen er også en strategi for å redusere CO₂-avtrykket til selskapet. Frakt av deler over store avstander har et klimaavtrykk. Derfor har de også samlet alle funksjoner lokalt, som varemottak, lager, produksjon, trykktesting, røntgen og andre NDT-tjenester. Roboten bidrar med mindre strømforbruk, mindre bruk at tilsatsmaterialer og mindre bruk av gass.

– Det er allerede selskaper som har en høy grad av robotisering, for eksempel Aibel i Haugesund. Men du må ha volum, ellers vil du ikke tjene penger. Hele Norge kan ikke fylles opp med slike sveiseroboter, men jeg tror mange bedrifter etterhvert går i samme retning som oss. Vi ønsker å ligge et hestehode foran, sier Strindberg.

Programvaren er hemmeligheten

Jørn Tandberg, daglig leder i Welmax AS, sier at det er programvaren som er den viktigste ingrediensen i løsningen deres.

– Se for deg en robot, den er dum som et brød, og må fortelles alt den skal gjøre. Derfor er ikke roboter egnet for stykkproduksjon. Skal du sveise rør må du bruke fire timer på å lage et bevegelsesmønster, sier Tandberg.

Han forklarer at i løsningen de har levert til Fabtech trenger man bare fortelle programvaren omtrent hvor sveisen ligger, slik at robotarmen raskt skal flytte seg til riktig sted.

– Det neste er at du skal sveise på håndslipte fuger. Tar du et 12 tommers rør så kan det variere flere millimeter i tykkelse. Det kan gjøre at det ikke passer sammen. Så vi skanner hele fugen i 3D, og får volumet rundt hele røret. Så justerer systemet automatisk sveiseparametre, og posisjonerer seg etter dette, sier han.

Tandberg sier at det da i prinsippet er en robot som ikke trenger programmering for avanserte sveiseoperasjoner.

Så langt har de levert seks slike maskiner rundt om i verden, men det som gjør Fabtechs løsning unik er at den kan sveise i mange akser. Litt avhengig av hvordan man teller aksene, er det opp mot 14 akser på denne maskinen.

– Det er en spesiell greie. Det er den første adaptive sveiseroboten. Med denne trenger du egentlig ikke å programmere noe.

Seks års utvikling

Teknologien er utviklet i Larvik, og utviklingen har tatt seks år, forteller han. Den første ble levert på tampen av fjoråret, da to ble levert til Dubai. De har også levert til Sverige, i tillegg til Norge, men de ulike maskinene har ulike konfigurasjoner.

– Kommer dette til å bli en standardløsning i industrien?

– Jeg tror det blir det i den typen industri vi har i Norge, med tung offshoreproduksjon. Vi har levert lillebroren til Fabtechs maskin til Aibel i Haugesund, som har samme prosesspekter. Så det er nok den veien det går, sier han.

Han sier at en robot kan sveise et 10 tommers rør på en time. Manuell sveising av det samme tar omtrent 10 timer.

– Det gir høy produktivitet, og det er viktig i industrien i Norge, sier Tandberg.