Som barn fikk Ring Tore møkkajobbene. Nå tjener han milliarder på andres søppel

Hokksund: Metallsaksa lukker seg rundt taket på det gamle kjøretøyet. Ring André Teigen beveger spakene inne i gravemaskinen, og aluminiumet gir etter.

Taket vrenges opp. Kabler trekkes ut og et passasjerset blir hengende på tannen før det rives løs fra gulvet.

Dette var maskinene Ring André drømte om å kjøre da han var barn.

– Jeg var ti år den første sommeren jeg jobbet her. Interessen har alltid vært her, sier 29-åringen.

Han vokste opp på gjenvinningsanlegget i Hokksund. De ansatte tok ham med i lastebilene, passet på ham og sørget for vafler og cola.

– Gutta har vært barnehagetanter. Jeg har vært rundt her og surret og hatt det mye moro, minnes han.

Faren betalte litt lønn av egen lomme. Ring André var stolt over å tjene sine egne penger. Men det var de store maskinene som trakk mest.

Nå sitter han ved spakene og river et 50 år gammelt lokaltog i stykker.

– Det har alltid vært drømmen å jobbe her.

Jobbene ingen andre ville ha

Historien ligner på den faren forteller om sin egen oppvekst.

Ring Tore Teigen husker ikke nøyaktig hvor gammel han var da han begynte å arbeide i familiebedriften. Bare at han var svært ung.

Da selskapet bygget et nytt fragmenteringsverk i Hokksund i 1977, ble han satt til å sortere materialer og gjøre jobbene de voksne helst ville slippe.

– Jeg var med på alt mulig møkkarbeid som de andre ikke ville gjøre, stort sett, forteller han.

At barna måtte bidra, var en selvfølge.

– Det er som i alle andre familiebedrifter. Enten du driver med skrap eller noe annet, blir du jaget ut så fort du greier å gå.

Skolen interesserte ham mindre enn det praktiske arbeidet. Han kom seg gjennom gymnaset i Hokksund, men ville raskest mulig ut i bedriften.

– Vi har aldri vært noen skoleflinke. Vi har hatt det litt mer i hendene enn i hodet.

Han sier han aldri var særlig i tvil om hva han skulle gjøre. Først var det maskinene som fascinerte. Etter hvert ble virksomheten et ansvar han skulle overta.

I dag er Ring Tore Teigen daglig leder og fjerde generasjon i Hellik Teigen.

Begynte med hest og kjerre

Familiehistorien startet i Skotselv i Øvre Eiker i 1901.

Oldefaren Hellik Teigen så et forretningspotensial i det andre mennesker kastet. Han samlet inn skrapjern fra gårder og bedrifter med hest og kjerre.

Industrien langs Drammenselva vokste raskt. Papirfabrikkene skiftet ut maskiner og utstyr, og det som var avfall for fabrikkene, kunne selges videre som jern og metall.

Det viste seg å være en god idé.

Hellik Teigen fikk tre sønner. Den eldste fortsatte virksomheten i Skotselv, mens de to andre etablerte seg i Hokksund og Drammen. Etterkommerne driver fortsatt tre beslektede selskaper i gjenvinningsbransjen.

Ring Tores bestefar etablerte seg i Hokksund tidlig på 1950-tallet. På slutten av 1960-tallet fikk bedriften lagt et sidespor fra jernbanen og inn på området.

Siden har utrangerte lokomotiver og jernbanevogner kunnet trilles helt inn til anlegget.

Metodene var annerledes den gangen.

Gamle jernbanevogner var bygget i tre. De ble satt fyr på, slik at treverket brant bort. Da sto stålrammen igjen. Den ble skåret opp med skjærebrenner.

I dag river hydrauliske sakser aluminiumsvogner i stykker. Materialene går gjennom fragmenteringsverk og avanserte sorteringslinjer før de selges videre som nye råvarer.

Grunnideen er likevel den samme som i 1901. Å finne verdi i det andre har kastet.

Gjenvinner 200.000 tonn

Den tradisjonelle skraphandelen har utviklet seg til et landsdekkende gjenvinnings- og industrikonsern.

Hellik Teigen Gruppen gjenvinner årlig mer enn 200.000 tonn jern, metall og elektrisk avfall. Konsernet har rundt 120 ansatte og en konsolidert omsetning på omtrent 1,5 milliarder kroner.

Togene utgjør bare en liten del av volumet. De største materialmengdene kommer fra kommunale gjenbruksstasjoner og annen industri.

Det er sykler, kjeler, biler, gravemaskiner, maskindeler og alt mulig annet av jern og metall som norske husholdninger og bedrifter kvitter seg med.

Samtidig har selskapet spesialisert seg på store og kompliserte demonteringsoppdrag. Det har arbeidet med vindmølleparker, gasskraftverket på Kårstø og Hydros aluminiumsverk på Karmøy.

Selskapet har også reist til havarerte tog.

Etter dødsulykken på Nordlandsbanen måtte mannskapet demontere jernbanevogner på ulykkesstedet. Da et tog brant på Bergensbanen, ble én av vognene trillet til Hokksund, mens andre deler av oppdraget måtte utføres der toget sto.

Det mest omtalte oppdraget var opphuggingen av fregatten KNM Helge Ingstad.

Før selve skroget kunne klippes opp, måtte 116 rom strippes for kabler, inventar og utstyr. Forsvaret var til stede, og selskapet måtte dokumentere hvor de forskjellige materialene ble levert.

– Hvis du gir en pris, må du stå for den. Enten går det bra, eller så går det likevel, sier Ring Tore.

Sykler, biler, traktorer og maskindeler får et nytt liv på anlegget. Hvert år gjenvinner Hellik Teigen Gruppen mer enn 200.000 tonn jern, metall og elektrisk avfall.

Før lokaltoget kan bli til nye råvarer, river Ring André Teigen ut seter, kabler og annet inventar med den hydrauliske saksa.

En stor gravemaskin mater delene videre inn i fragmenteringsverket.

Der klippes materialene i mindre biter før de sorteres og selges videre som råvarer.

Har flyttet dit industrien er

Da industrien i hjembygda ble bygget ned gjennom 1980- og 1990-årene, måtte selskapet lete etter oppdrag andre steder.

Virksomheten flyttet seg mot kysten, der aktiviteten innen olje, gass, fiskeri og maritim industri var større.

I Bergen er Hellik Teigen med på å drive et underjordisk pukkverk. Store fjellhaller sprenges ut, steinen foredles, og hallene kan senere fylles med forurensede masser. Masser som kan renses, vaskes slik at steinen kan brukes på nytt.

Gjennom selskapet Green Yard er familien også involvert i skipsopphugging og verftsdrift. Når skip hugges, tas utstyr som fortsatt kan brukes, ut og overhales. Deretter kan det monteres i andre fartøy.

Det er langt fra oldefarens hest og kjerre. Men også her handler virksomheten om å ta vare på det som fortsatt har en verdi.

Fra skraphandler til samfunnsoppgave

Ring Tore husker en tid da skraphandleren hadde lav status.

– Da jeg var guttunge og drev som skraphandler, var vi møkkete og fillete i klærne stort sett.

De siste 20 til 25 årene har synet på bransjen endret seg. Avfall omtales som sekundære råvarer. Gjenvinning har fått en sentral plass i arbeidet med å redusere ressursbruk og utslipp.

– Vi føler at vi har en viktig funksjon i samfunnet. Vi tar imot alt det andre kaster, sier han.

Samtidig er kravene blitt strengere.

Bedriften må ha kontroll på utslipp til luft og vann, støy og avrenning fra området. I Hokksund bygges et nytt renseanlegg for overvann. Det skal også bygges tak over sporene, slik at tog, lokomotiver og andre store kjøretøy kan demonteres under klimavern.

Selv om togene skal være tømt for olje, kjølevæske, vann og andre væsker før de kommer til anlegget, kan rester ligge igjen. Under tak reduseres faren for at stoffene følger regnvannet ut fra området.

Produktene som kommer inn, er også blitt mer krevende å håndtere. Stadig mer elektronikk betyr flere små litiumbatterier. De kan inneholde nok energi til å starte alvorlige branner.

Hellik Teigen har derfor eget industrivern og skal kjøpe en ny brannbil med vannkanon.

– Førsteinnsatsen er veldig viktig, sier Ring Tore.

Fornøyd med arbeidsplassen

På anlegget i Hokksund arbeider mange som kommer fra nærområdet. Flere ansatte har vært i bedriften i flere tiår.

Maskinoperatør Jens Petter Strand har jobbet der i 26 år. Han sitter i styrebua og følger materialene gjennom fragmenteringsverket. Han trekker fram arbeidsmiljøet og arbeidsgiverne når han forklarer hvorfor han har blitt værende.

– Det er bra miljø og hyggelige folk å jobbe for, sier han.

Noen av kollegene har arbeidet i selskapet i rundt 40 år.

For Ring Tore er ansvaret for de ansatte en viktig del av det å eie en familiebedrift.

– Folk blir fristet av å få masse penger og selge en butikk. Men penger er ikke alt.

Han beskriver de ansatte som en stor familie og sier at eierskapet gir familien forpliktelser overfor menneskene som arbeider der.

– Det gjelder å ha et godt virke og en bedrift. Vi har mange ansatte vi har ansvar for. Folk er fra bygda, stort sett alle sammen her.

Jens Petter Strand har arbeidet hos Hellik Teigen i 26 år. Det gode arbeidsmiljøet og hyggelige arbeidsgivere er blant grunnene til at han har blitt værende.

Familiebedriften har preget store deler av livet til Ring Tore og Tove Teigen. Etter mange år der Ring Tore var mye på reise, arbeider ekteparet nå sammen i virksomheten.

Begge barna kom tilbake

Det var ikke gitt at neste generasjon ville velge det samme.

Ring Tore og kona Tove Teigen har to barn. Begge arbeider nå i bedriften.

Datteren Martine har ansvar for regnskap og personal. Sønnen Ring André arbeider blant annet med maskinene og demonteringen på anlegget.

Tove jobbet tidligere i barnevernet. Nå bidrar også hun i familiebedriften, blant annet med utleie. Etter mange år der mannen var mye på reise, ble det en måte familien kunne få mer tid sammen på.

Hun er glad for at barna har valgt å bli med.

– Det er ikke gitt at de vil overta en sånn type bedrift, siden pappa har vært så mye borte opp gjennom årene. Det er veldig hyggelig at de vil være her, sier hun.

Ring André sier han aldri for alvor vurderte en annen retning. Samtidig understreker både han og foreldrene at det har vært frivillig.

Nå har han selv en datter på to år. Hun liker maskiner og er med faren på anlegget i helgene. Der får hun sitte i maskiner og leke i utrangerte tog.

Om hun en dag skal bli sjette generasjon i familiebedriften, vil han ikke bestemme.

– Hvis hun vil være her, er hun hjertelig velkommen, sier han.

Neste generasjon ved spakene

Ute på plassen lukker metallsaksa seg rundt enda en del av det gamle lokaltoget.

Ring André løfter et stykke av taket og legger det i haugen som skal videre til fragmenteringsverket. Om få timer vil toget være borte. Aluminiumet skal sorteres og selges til smelteverk som kan gjøre det om til nye produkter.

Da Ring Tore var liten, sto han ved sorteringsbåndet og tok jobbene ingen andre ønsket. Nå leder han konsernet som har vokst fram rundt oldefarens idé.

Ved spakene sitter femte generasjon.

– Selvfølgelig har det alltid vært valgfritt, sier Ring André.

Men for ham var valget aldri særlig vanskelig.