Slik skal de digitalisere gruvedriften til Europas største jernmalm-produsent

Det svenske, statseide gruve- og mineralselskapet LKAB skal fjerne alle utslippene sine innen 2045. I dag har LKAB sine virksomheter et direkte utslipp på 700.000 tonn CO2 i Sverige. Det innebærer at selskapet i dag står for 4 prosent av landets industrielle utslipp, og er på fjerdeplass på listen over selskaper med størst utslipp.

For å kutte alle utslipp skal de blant annet legge om hele produksjonen fra jernmalm til utslippsfri jernsvamp, som kan fremstilles med grønn hydrogen.

I tillegg skal de digitalisere og automatisere driften langt mer enn de gjør i dag. Den oppgaven er det IFS som har fått, som har sitt nordiske hovedkontor i Asker.

Datadrevet gruvedrift

For at LKAB skal kunne gjennomføre denne omstillingen, som blir den største i selskapets 130 år lange historie, må de jobbe på flere kanter:

• De skal sette en ny verdensstandard for gruvedrift.
• Stålproduksjon fremstilt med grønt hydrogen skal på sikt erstatte dagens prosess, for å få en fossilfri jern- og stålindustri.
• Utvinning av kritiske mineraler fra gruveavfall, hvor strategisk viktige jordmetaller og fosfor til mineralgjødsel kan utvinnes fossilfritt.

For å nå målene om nullutslipp vil det også være nødvendig med modernisering og større grad av digital automasjon. Det innebærer å ta i bruk nye, digitale verktøy for å å etablere en helt ny standard for datadrevet gruvedrift.

Vedlikehold og logistikk

IFS er et selskap som utvikler og leverer programvare for bedrifter, og har spesialisert seg på løsninger for industri- og oljebransjen. De skal i første omgang bygge en plattform med data og analyse av vedlikehold og logistikk, som skal kunne samordne disse prosessene, slik at de kan gjennomføres mest mulig effektivt.

LKAB samler allerede inn alle disse dataene, men med de nye, skybaserte, digitale løsningene skal de kunne settes i sammenheng på en helt ny måte.

Per Arne Fladebø, industridirektør i IFS, påpeker at dette er en stor kontrakt for den nordiske delen av selskapet, kanskje den største.

– Det er kjempespennende å jobbe sammen med LKAB. Vi har hatt god dialog en lengre stund nå, slik at vi kan forstå virkelighetsbildet deres, og hvordan våre produkter kan støtte dem i nå sine mål, sier han til Teknisk Ukeblad.

Bytter ut dagens system

LKAB har i dag et eldre system, med høy grad av egne tilpasninger som ikke er gode nok for de behovene selskapet har i dag, forklarer Sven-Eric Ersson, hovedprosjektleder for Ester-prosjektet i LKAB.

– Systemet har nådd slutten av sin levetid og må byttes ut. Med arbeidet IFS og de andre partnerne vi har i Ester-prosjektet skal gjøre, får vi en sammenhengende støtte for vedlikehold, logistikk, innkjøp, materialforsyning, økonomi, finans og HR. Det vil gi et godt utgangspunkt for å fortsette det langsiktige arbeidet med å omstille virksomheten til fremtidens bærekraftige gruvedrift, sier han til Teknisk Ukeblad.

Han forklarer at prosjektet på kort sikt har som overordnet mål å minimere manuell databehandling og dobbeltarbeid, og gi muligheten til smartere og mer effektive arbeidsprosesser, blant annet gjennom mobilitet og økt brukervennlighet.

På noe lengre sikt er målet å finne mer effektiv informasjonsflyt mellom applikasjonene i plattformen og høyere grad av automatisering av administrative prosesser.

– Vi skal få til bedre beslutninger gjennom tydelige situasjonsbeskrivelser og bedre tilgang på informasjon. For IFS sin del av prosjektet er det dessuten spesielt viktig med prediktivt vedlikeholdsarbeid, påpeker Ersson.

150.000 objekter

LKAB har i dag tre gruver i Nord-Sverige, i Kiruna, Malmberget og Svappavaara. Herfra fraktes produktene deres med jernbane til havnene i Luleå og Narvik.

– De har et ganske avansert logistikkapparat, mellom de tre gruvene gruvene og til Luleå og Narvik. Denne prosessen skal samordne installasjonene og utstyret automatisk, forklarer Mikael Hultin, løsningsarkitekt i IFS.

Han påpeker at for et stort foretak som LKAB, er det svært viktig med vedlikehold for å unngå forstyrrelser i driften. Dermed må de kunne identifisere behov og problemer før de oppstår. Samtidig må de kunne koble dette med informasjon om planlagte vinduer for stans i driften som kan brukes til vedlikehold, og dessuten kunne utnytte vinduer som ikke var planlagte.

– Det er en stor organisasjon, med mye internlogistikk, lange avstander, mange enheter som skal forsørges og som må forsørges til rett tid. Når man ser at et vedlikeholdsbehov vil oppstå, er det ikke likegyldig hvor reservedeler befinner seg, sier Hultin.

Systemet skal altså forutse et vedlikeholdsbehov, men også koble det sammen med hvor reservedelene befinner seg og hva som må til for å få dem til rett sted i tide. Da må alt utstyr, hele logistikkprosessen og alle reservedeler speiles i det digitale systemer. Selv om det er tre gruver, er det mye bevegelse og bruk på tvers av dem.

– I alt er det 150.000 objekter som skal kontrolleres fra systemet, fra helt enkle deler, til installasjoner som er kritiske for prosessen og til store maskiner. Vi skal optimalisere hvert enkelt objekt, men også på tvers og må se på helheten, poengterer Fladebø.

I forkant

Gevinsten av en slik digitalisert gruvedrift, med helhetlig sammenkobling av alt vedlikehold og logistikk, kommer først og fremst i form av lavere kostnader. De kan gå fra korrektivt vedlikehold, hvor de fikser noe etter at det er ødelagt, til preventivt, hvor de er i forkant av en feil, for å sikre at det blir minimal stans i driften.

Har du data som gir oversikt over hvilke vedlikeholdsjobber som kommer, hvilke reservedeler som trengs og hvor de befinner seg, kan du dessuten sette i gang prosesser tidligere.

– Vedlikehold koster, men ved å bedre tilgjengeligheten på utstyret og reservedeler, kan det effektiviseres. Og bare noen få prosentpoeng kan bety store summer. Samtidig kan det også gi økt grad av gjenbruk og øke kvaliteten på utstyret, som igjen gir gevinster, påpeker Fladebø.

Samtidig kan det også påvirke miljøavtrykket, med redusert transport og forlenget levetid på utstyr.

Mobil løsning

Selve løsningen er standard og åpen programvare og fungerer på alle flater, slik at den også vil være mobil. Hele poenget er at det skal være enkel og tilgjengelig bruk av data. 3800 personer skal kunne logge seg på systemet og finne den nødvendige informasjonen for sitt arbeid.

– Vi jobber med å bygge opp kunden, slik at de kan ha kontroll på egen forvaltning, og forstå verktøyet. Når vi trekker oss ut, så skal de kunne operere det selv, understreker Fladebø.

Selve prosjektet har en varighet på 1,5 år. De er nå i gang med en innledende fase, hvor de går gjennom hvilke prosesser de vil gjennomføre. Deretter blir de enige med LKAB som en endelig løsning.

– De har tydelige mål om hva de skal oppnå gjennom dette og kan hele tiden måle om en enkelt løsning støtter dette målet. Utfordringen i alle store prosjekter som dette er at det er mange muligheter for nye løsninger, men vi må begrense det til hva vi er bedt om å levere, sier Fladebø.