Slik fungerer Trumps tollberegning: – Fullstendig absurd

Onsdag morgen trådte Donald Trumps omstridte straffetoll i kraft.

15 prosent toll for Norge, 20 prosent toll for EU, 31 prosent for Sveits og 36 prosent for Thailand.

Verden så målløst på da USAs president Donald Trump veivet med et skilt og utropte verdens tollsatser på direktesendt TV. Tollsatser som ved første øyekast virket vilkårlige. Men bak de over 180 tollsatsene skjulte det seg faktisk en matematisk formel. En formel som kan virke kronglete, men ser man nærmere på enhetene, er den ikke så komplisert som den først fremstår.

Og ikke minst – det er en formel som er direkte latterlig, ifølge Laura Horn, førstelektor ved Institutt for Samfunnsvitenskap og Næringsliv ved Roskilde Universitet.

– Hele den økonomiske verden ler av dette. Det er en fullstendig absurd beregningsmodell. I bunn og grunn er den bygget på to variabler som nøytraliserer hverandre, sier Laura Horn.

Formelen ser slik ut – men hva betyr variablene egentlig?

Matematikken bak

USAs handelsrepresentantkontor (USTR) presenterer formelen slik:

Δτᵢ = (xᵢ – mᵢ) / (ε · φ · mᵢ)

Med hjelp fra Philipp Schröder, økonomiprofessor ved Aarhus Universitet, forklares formelen slik:

Δτᵢ – Representerer tollsatsen, skrevet med den greske bokstaven delta. Det er den verdien man ønsker å finne ut av.

xᵢ – USAs eksport til land i. Altså verdien av varer som USA eksporterer til et bestemt land.

mᵢ – USAs import fra land i. Verdien av varer som USA importerer fra det samme landet.

ε – Importpriselastisiteten. Dette måler hvor følsom etterspørselen etter importerte varer er for prisendringer. USTR setter denne verdien til 4, noe som betyr at en prisendring på 1 prosent gir 4 prosent endring i etterspørselen. Dette tallet er omstridt blant økonomer, ifølge Schröder.

φ – Tolloverføringsfaktor. Viser hvor stor del av tollen som faktisk veltes over på forbrukeren som høyere priser. Her settes φ til 0,25 – noe som innebærer at resten absorberes av bedriftenes fortjenestemarginer. Også dette tallet er gjenstand for stor faglig debatt.

Siden produktet av ε og φ (4 × 0,25) blir 1, forenkles formelen i praksis til:

Δτᵢ = (xᵢ – mᵢ) / mᵢ

Dette gjør at disse to variablene i praksis kansellerer hverandre – og det er nettopp dette Laura Horn peker på som latterlig:

– Hele den økonomiske verden ler av dette, sier hun.

Kritikk av beregningsmetoden

Philipp Schröder deler Laura Horns kritikk og avviser samtidig hele premisset om at USA blir systematisk utnyttet i internasjonal handel.

– Påstanden om at USA blir «ripped off» er i strid med virkeligheten. USA er ett av verdens rikeste land per innbygger, og globaliseringen har vist seg å være en vinn-vinn-situasjon, sier han.

Han påpeker også at når ε og φ gir 1, står man i praksis igjen med en enkel beregning av handelsunderskudd som prosentandel av importen – og ikke en faktisk beregning av en tollsats.

– Det er nærmest absurd at formelen bare måler varehandel og ser helt bort fra finansstrømmer og tjenester, som faktisk er bærebjelken i den globale økonomien, sier Schröder.

Det er spesielt problematisk fordi USA ofte har stort overskudd på handel med tjenester – noe som ikke tas med i modellen. Dermed speiler ikke handelsbalansen den faktiske økonomiske virkeligheten. Tjenester som Netflix, Meta og Google er eksempler på eksportområder som faller utenfor beregningen, ifølge Schröder.

Trumps minstesats: Ti prosent

Han stiller også spørsmål ved hele logikken bak påstanden om at handelsunderskudd er negativt. USA har hatt handelsunderskudd i mange år – altså at de kjøper flere utenlandske varer enn de selger.

– Det er dette som er kjernen i argumentasjonen for å innføre toll, men det er ikke et resonnement jeg støtter, sier han.

Forestill deg at du som privatperson alltid kjøper spesialkaffe i en butikk som importerer kaffen – men du selger aldri noe tilbake. Da har du et «handelsunderskudd» med butikken, men det betyr ikke at du blir snytt. Samtidig har arbeidsgiveren din et stort overskudd – det er naturlig at det finnes ubalanser på tvers av ulike aktører.

Ikke alle land rammes like hardt av Trumps modell. Land som USA har handelsoverskudd med, får ifølge modellen kun minimumssatsen på 10 prosent.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.