Slik foredles aluminiumsavfall til verdifullt råstoff

DORMAGEN, TYSKLAND: «Ordnung muss sein». Vogntogene står og venter på en stor grusplass ved siden av Hydro Recycling ved Dormagen, en liten by utenfor Düsseldorf i Nordhrein Westfalen.

Anlegget ligger i et industriområde som slett ikke ligner på det man forbinder med Ruhrdalen og det tyske stål- og kullbeltet. Trær og blomster blomstrer i veikanten.

Det er grønt og renere og mer ryddig enn i en middels norsk soveby.

Fra sitt kontor i andreetasje kan grunnlegger og administrerende direktør Gregor Kurth se rett ned i lasten når vogntogene stanser på vekta i porten.

– Det var ikke intensjonen, men kontroll på kvaliteten av hva vi får inn er viktig, sier Kurth til TU.

Bestillingsvare

Selskapet henter aluminiumsavfall fra skraphandlere og avfallsselskaper rundt om i Tyskland. Når det er sortert og renset i Dormagen, går det rett til ett av tre smelteverk.

– Vi får bestilling på spesielle typer og legering aluminium. Vi mottar ikke mer avfall til sortering og resirkulering enn det våre kunder til enhver tid har behov for, forklarer Kurth.

Av det som kommer inn, er circa 78 prosent aluminium. Resten må sorteres vekk før aluminium kan sorteres i ulike kvaliteter. Bi-produktene, jern, stål, sink, kobber og annet går til andre typer kunder.

Hydro Recycling leverer til tre smelteverk. Den største avtakerne av resirkulert aluminium er Hydros anlegg i Neuss, bare 30 kilometer unna. Sammenliknet med produksjon av primæraluminium fra alumina, trengs bare fem prosent av energimengden når resirkulert materiale smeltes.

Kvaliteten blir heller ikke forringet ved omsmelting.

Hydro så gevinsten i å eie anlegget selv, og kjøpte det i 2015.

Den store utfordringen er å få god kvalitet og riktig legering.

• Les også: Her skal Hydro lage 200.000 tonn aluminium til biler

Flasket opp med resirkulering

Blandes resirkulert aluminium med feil legering inn i en ny batch aluminium, går hele smelten «i vasken».

– Det er derfor vi har satset stort på utvikling av sorteringsteknologien vår. Vi må ha 100 prosent kontroll på produktet vi sender ut, sier Kurth.

Gregor Kurth har nærmest vokst opp med resirkulering. Han begynte i familiebedriften WMR som ungdom, lært seg industrien og prosessen fra innsiden og gått gradene.

– Det har alltid vært drømmen min å utvikle resirkuleringsaktivitetene våre videre. Jeg synes det er givende å se daglig hvordan gammelt og brukt kan forvandles til noe nytt og spennende, sier han.

• Les også: Tiden da en Hydro-operatør kunne styre på ren «feeling» er over. På Karmøy skal digitaliseringen nå nye høyder

Øyne og røntgensyn

Når et lass med aluminiumsskrap kommer inn, går en av de erfarne kontrollørene raskt igjennom og sjekker at det ikke er blandet inn annet skrap.

Anlegget mottar aluminiumsskrap som er sortert ut fra bygninger som er revet eller feilprodusert bygningsmateriell.

Han tar oss med til et kontrollrom som står plassert ved siden av «shredderen» – en 140-tonns maskin. Foruten store vinduer, er det fullt opp av skjermer med visualisering av prosesser og kamerabilder fra ulike deler av gjenvinningsanlegget.

En operatør følger med og styrer prosessen. I prinsippet kan mye av det også gjøres i en egenutviklet app.

– Et trenet øye ser kjapt hva slags kvaliteter vi får inn, om det er mye innslag av andre fraksjoner, glass, lim, stålskruer og annet som må fjernes. Men vi kan selvsagt ikke si hva slags legering det er snakk om. Til det har vi røntgenutstyr, sier Kurth.

En høyreist maskin griper skrap og slipper det ned i et trau – det første skritt i en omfattende prosess. Der blir avfallet kappet opp – shredded – til mindre fraksjoner.

Det skjer i flere trinn. Stål og annet magnetisk materiale skilles ut.

Patentert

Aluminiumen deles opp og vaskes. I enden av sorteringssystemet står en «norsk» maskin og røntgenfotograferer og sorterer ut aluminium med «feil» legering.

Luftdyser på rekke og rad skyter ut trykkluft og sender ut de «gale» bitene over i en annen oppsamlingsbeholder. Det er dette som setter prikken over i-en og gjør det mulig å finne ut hva slags legering Dormagen-anlegget har fått inn.

Sorteringsmaskinen er levert av Tomra, mens Hydro Recycling og Gregor Kurth har patentert systemet og prosessen den er satt inn i.

– Anlegget vi har levert til Hydro Aluminium Recycling er det mest avanserte i sitt slag, sier direktør for Tomra Recycling, Tom Eng, til TU.

Tomra har et bredt sortiment av sorteringsmaskiner, basert på ulike sensorer.

– Dette er ikke hyllevare. Vi utvikler maskinene og utstyrer dem med ulike typer sensorer basert på hvilke spesifikke behov de enkelte oppdragsgivere har. Sorteringsanlegget til Hydro er det eneste i sitt slag. Men vi merker en økt interesse og ikke bare innen aluminium. Gjenvinning er en trend i samfunnet, sier Eng.

• Les også: Her er de i gang med å bygge en av de største investeringene i norsk fastlandsindustri

Hydro-ambisjoner

Hydro har et uttalt mål om å øke resirkuleringen av forbrukerskrap til minst 250.000 tonn per år i 2020, fra 138.000 tonn i 2016.

– Resirkulering er et klart satsingsfelt for oss. Det er ikke utenkelig at vi også kommer til å bygge flere sorteringsanlegg senere ettersom god sortering er viktig for effektiv resirkulering. Men vi har ingen konkrete planer om dette nå, sier kommunikasjonssjef Øyvind Breivik i Hydro til TU.