Skal lage syntetisk drivstoff av CO₂ og vann: Ser etter steder med innestengt kraft i Nord-Norge

– Vi vil ikke avsløre noen stedsnavn her og nå, men alle områder med riktig infrastruktur eller potensial for rikelig tilgang på fornybar kraft, som Nord-Norge, er aktuelle, sier Karl Hauptmeier.

Han er daglig leder i Norsk e-Fuel, som skal bygge et anlegg for å lage syntetisk drivstoff på Herøya i Porsgrunn.

I første omgang skal de sette opp et testanlegg som kan lage 10 millioner liter drivstoff av vann og CO₂ fra lokal industri. Fra 2016 er tanken å tidoble produksjonen og gå over til å bare fange CO₂ fra lufta ved såkalt direct air capture (DAC)

Vil være hovedkunde

Hvis de lykkes, ønsker de å kopiere anlegget til andre steder i Norge.

– DAC-teknologien gjør oss uavhengige. Vi kan dra dit tilgangen på ren strøm er best, sier Hauptmeier.

Han sier at de leter etter steder som har innestengt vannkraft eller vindkraft – altså steder med stor produksjon, men for svakt nett til å frakte all kraften ut. Kjente eksempler er Glomfjord og Berlevåg.

– Vi ser etter områder med innestengt kraft, hvor vi kan komme inn og være hovedkunde og gjøre om strømmen til et produkt det er mulig å transportere. Da kan vi både ta en byrde av nettet, og vi trenger ikke betale like mye for nettbruk, sier Hauptmeier.

Skal ikke produsere vindkraft selv

Han sier at det i teorien er mulig å rampe anleggene opp og ned, i balanse med den lokale kraftproduksjonen.

– Fleksibiliteten varierer etter hvordan man designer anleggene. Da vil vi ikke forstyrre andre kunder eller balansen i nettet.

Investor i prosjektet er det norske investorselskapet Valinor, som også er hovedeier i Norsk Vind. Likevel legges det ikke opp til noen egenproduksjon av strøm:

– Vi har ikke planlagt det. Det er enklere å få opp et så innovativt prosjekt hvis vi fokuserer på bare ett testområde, sier Hauptmeier.

Billigere kraft i Nord de neste 20 årene

Kraftselskapenes bransjeorganisasjon, Energi Norge, er positive til planene om drivstoff-produksjon basert av CO₂ og strøm.

– Slike prosjekter har kun klimaverdi dersom drivstoffet produseres på fornybar energi. Det viser at vår rikelige tilgang til fornybar kraft gjør Norge til en konkurransedyktig lokasjon for kraftintensive virksomheter, sier Toini Løvseth, avdelingsleder i Energi Norge.

Hun sier at Norge har lite innestengt kraft, men at både Statnett og NVE forventer et økt kraftoverskudd i Nord-Norge, og dermed lavere kraftpriser enn i resten av landet.

– I tillegg er det steder der med veldig mye produksjon i forhold til forbruket, som i Glomfjord og på Helgeland. De vil kanskje også vurdere hvor nettkostnadene blir lavest, og disse varierer avhengig av om man skal koble seg på sentralnett eller distribusjonsnett, i hvilken region og hvorvidt det er mer produksjon enn forbruk i det punktet du er tilknyttet, sier Løvseth.

Trenger vei, havn og gode fagarbeidere

Benedicte Fasmer Waaler i Invest in Norway sier det også er mange andre faktorer som avgjør hvor en industribedrift slår seg ned.

– Veldig mange er opptatt av kompetanse, og de må være i nærheten av arbeidskraften og et industrielt miljø. I dette tilfellet skal de også ha tilgang til CO₂ og hydrogen, sier Waaler.

Hun sier at nærhet til kundene er viktig for noen, men ikke alle.

– Frakt koster relativt lite, men de må ha tilgang på kai eller annen transportinfrastruktur. I prosessindustrien utgjør kraft ofte 40 prosent av driftskostnadene, og arbeidskraft og transport til sammen 10 prosent. Da spiller det liten rolle om norsk arbeidskraft er litt dyrere. Resten er råvare, og det er priset likt i hele verden, sier Waaler.

Hun sier også at den norske arbeidskraften er en positiv faktor.

– Norske fagarbeidere er kompetente og tar mye ansvar, og den norske tillitskulturen med trepartssamarbeidet er veldig bra. Det er nesten et like stort fortrinn som billig strøm, sier Waaler.

Tror CO₂ fanget fra luft er fremtiden

Som TU skrev i går, reklamerer selskapet med at de skal i lage drivstoff med CO₂ fanget fra luft. I realiteten skal «opptil 20 prosent» av CO₂-en komme fra luftfangst. Resten skal komme fra industribedrifter i nærheten.

– Vi kan ikke bruke DAC i dag, men vi tror at det er fremtiden. DAC er dyrere enn andre kilder, men strømprisen er viktigere enn CO₂-prisen for det endelige produktet. Hvis du kan legge DAC til regioner med for eksempel innestengt vannkraft, vil det vinne, sier Hauptmeier.