Sender mulige verdier ut av landet i søppelbil

– Norge risikerer å bli råvareleverandør for andre land, som forbereder seg på å videreforedle avfallet. Sverige og Tyskland rigger seg bedre for dette nå, sier Barth.

Hun leder strategiarbeidet i Circular Norway, som hjelper norsk næringsliv med omstillingen til sirkulær økonomi.

– Vi kan få helt nye typer produksjon og industri, men Kina er allerede i gang. Norske bilbatterier går til Tyskland, selv om Norge er verdensledende på elbil, sier Barth.

EU kommer med bøter

Avfallsbransjen beskriver det som en oppvåkning da Kina i fjor sluttet å ta imot plastavfall fra vesten. Filippinene har returnert 69 containere med avfall til Canada. Indonesia skal returnere 49 containere til Europa og USA, og Malaysia varsler at de vil gjøre det samme.

– Kineserne sa dette allerede i 2012, men de fleste trodde ikke det var alvor. Men Kina mente det, og det er helt riktig av dem. Da kan de se på sin egen materialstrøm. Det bor jo 1,3 milliarder mennesker der, så det er nok avfall å ta av, sier Tom Eng i Tomra Recycling.

Også EU kommer med strengere regler om få år.

– Det vil kreve at det skjer noe i de fleste land, hvis ikke må de betale bøter til EU. Så i stedet for å betale bøter, bør landene bruke penger på gjenvinningsanlegg, sier Eng.

Vil hente ut mineraler fra kloakk

Han får støtte av Roy Ulvang i Avfall Norge. Han peker på at Norge i dag sender all plasten sin til utlandet, først og fremst Tyskland:

– Vi må få opp mer gjenvinningsindustri i Norge. Glass og metall går i dag til Glava eller til smelteverk, og papp og papir går til norske papirfabrikker, så det skjer litt. Men mengden er for liten til å nå EUs nye krav. Andre land er i samme situasjon, så vi kan ikke basere oss på eksport. De andre vil ha nok med seg selv, sier Ulvang.

I dag går under ti prosent av materialene i Europa videre i kretsløpet. Resten brennes og deponeres, ifølge Cathrine Barth.

– Norge bør bygge opp kunnskap og bli en leverandør. Vi kan hente ut fosfor, sink, kobber, enten fra kloakk eller fra batterigjenvinning. Vi kan også få en «urban mining»-industri, og lage nye materialer av det som finnes i avfallet. Dette vil markedet etterspørre, tror Barth.

Hun understreker dessuten at de som har kommet langt, har også myndigheter som gir konkrete føringer og forutsigbarhet i at nye løsninger er ønsket.

– I Nederland må nye bygg ha 50 prosent gjenvunnede materialer, dette stimulerer etterspørsel og innovasjontakten, og gjør Nederlands eiendomssektor ledende i Europa.

Sjeldne metaller blir geopolitikk

Hun peker videre på at Norge importerer og forbruker enorme mengder sjeldne jordmetaller, gjennom elektronikk spesielt og generelt på grunn av høy teknologiutnyttelse i det meste vi gjør.

– De er i ferd med å bli en brikke i verdenspolitikken. Kina bruker det allerede i handelskrigen med USA. Vi må være forberedt på plutselige endringer fra et sted vi ikke vet hvor er, og at ting kan skje ganske fort, advarer Barth.

Hun peker på at Google i juni la fram en sirkulærstrategi, som sier at de skal tenke sirkulært i alle ledd. Uka etter sa Apple at de vil ta hånd om alle deler av produktene.

– Hvis det er sju tonn sink og fem tonn kopper i kloakken i Asker, hvorfor skal man da bygge ut Repparfjorden? Gruvedrift under havbunnen er heller ikke miljøvennlig, men det er utvinning fra kloakken, sier Barth.

Samler inn kaffekapsler

Også Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling i Norsk Gjenvinning er bekymret for at verden kan gå tom for flere sjeldne jordmetaller.

– Dette er metaller som brukes i mye teknologi som er svaret på klimautfordringen, som batterier og vindmøller, sier Mørch.

Et av Norsk Gjenvinnings bidrag er å sette opp en gjenvinningskjede for Nespresso-kapsler.

– Det er bare ett gram aluminium per kapsel, men likevel er det snakk om mengder. Det er viktig å ikke brenne opp aluminium. Kaffegruten går til biogass og gjødsel, som er like viktig.

– Er det lønnsomt?

– Vel, hva er kostnaden ved å ikke ta vare på råvaren? Hva er prisen på at verden får mindre fosfor og sølv; varer det vil bli press på om kort tid? Dette er ikke så lett å regne inn, men det har en kostnad, sier Mørch.

AI og blokkjede inn i avfallsbransjen

Circular Norway jobber nå for at sirkulærøkonomi skal få en plass i stortingsmeldingen om kunstig intelligens, som regjeringen jobber med.

– AI er en forutsetning for å få sirkulærøkonomien til å svinge. Blokkjede kan bli vår nisje, hvor vi kan være i front. Det kan brukes til sporing: kan man stole på det denne varen lover?

Barth drømmer om å gjøre Svalbard til et testested for sirkulærøkonomi.

– Det er et lukket kretsløp med høyt forbruk per hode. I dag brennes det meste av avfallet. Hvis de greier å bli et kretsløpssamfunn, kan alle greie det. Da kan dette bli kunnskap vi kan hjelpe verden med.