Professor tror det vil ta tiår før gruveprosjekt til milliarder blir drivverdig

– Oi, jeg trodde det var mer apatitt der, sier Axel Müller når han ser det siste ressursestimatet fra Norge Mineralers prosjekt i Rogaland.

Müller er professor ved Naturhistorisk museum og leder Norsk senter for mineralogi.

Fosforholdig apatitt er det viktigste av tre mineraler Norge Mineraler planlegger å utvinne, men ifølge Müller er andelen fosfor for lav til å kunne drive storstilt utvinning med dagens teknologi.

– Det er kanskje en ressurs, men ikke i verdensklasse. Jeg kan ikke se inn i framtiden. Teoretisk sett kan de kanskje ta ut noe med profitt om 50 år. Eller kanskje om 20 år. Det vet jeg ikke, sier han.

Norge Mineraler, et datterselskap av Norge Mining, mener de teknisk sett kan starte opp i 2028, men at oppstart tidligst i 2029 er en mer realistisk tidsplan. En mulighetsstudie tyder på at på at prosjektet vil koste om lag 25 milliarder kroner. Hittil har de brukt om lag 750 millioner kroner på prøveboring og undersøkelser.

Lav gehalt

I kjelleren i Naturhistorisk museums lokaler på Riseløkka i Oslo finner Müller fram til reolen med apatittkrystaller. Mineralet er relativt vanlig i Norge, men store og rene krystaller er sjeldne.

I en helt annen reol finner han fram steinprøven fra Storeknuten, et av områdene Norge Mineraler vil utvinne fra.

Uavhengige konsulenter som har vurdert boreprøvene til selskapet kom fram til 2,56 prosent fosforoksidinnhold selskapets ressurs. Ifølge Müller klarer den mest avanserte teknologien i dag å hente ut fosfor fra malm med ned til omtrent fire prosent fosforoksidinnhold.

– Når Norge Mining kommer med 2,5 prosent, så er det ikke mulig å produsere fosfat med profitt med dagens teknologi, sier Müller.

Det vil bli dyrere når de skal hente ut tre mineraler samtidig, mener han.

559 milliarder kroner

En rekke europeiske medier meldte i fjor at det var oppdaget en enorm fosforkilde i Norge, stor nok til å alene forsyne verdens behov i 50 år.

– Marokko er nummer én med 50 milliarder tonn fosfatstein. Nummer to er Kina med rundt 3,5 milliarder tonn. For oss er det minst 70 milliarder tonn. Et av de mest anerkjente globale geologikonsulentselskapene bekreftet dette for oss etter en rekke boringer. Da vi fikk vite det, kunne vi ikke tro det. Fra den ene dagen til den andre gikk vi fra å være et lite gruveselskap til å bli en geopolitisk aktør, sa sveitseren Michael Wurmser, grunnlegger av Norge Mining, til anerkjente Neue Züricher Zeitung.

Tallet 70 milliarder tonn kommer fra en rapport fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) som viser overflateberegninger (in-situ-verdier) av hele bergartskroppen. NGU har kommet fram til en teoretisk verdi på 559 milliarder kroner for dette.

Bergingeniør Steinar Mellgren har engasjert seg som en sterk kritiker av gruveprosjektet i hjemfylket og området som kalles Dalane. Han er i utgangspunktet for gruver, men ikke Norge Mineralers prosjekt.

– Jeg retter ikke pekefingeren mot han som har brukt penger på dette. Jeg stiller spørsmål med om han kan være ført bak lyset av NGU. Investoren som sitter igjen med gråstein – for det er ikke mye annet igjen – at han skal få igjen pengene sine etter å ha boret Dalane sånn at det ligner en sveitserost, er lite sannsynlig, sier Mellgren.

På bloggen hans Trangvikposten får både politikere og byråkrater gjennomgå. Henrik Schiellerup, avdelingsdirektør for ressurser og miljø i NGU, har mye av ansvaret, ifølge ham.

Kan ikke kommentere

Mellgren har i en rekke henvendelser prøvd å få Schiellerup til å tilbakevise at det er mulig å hente ut så store ressurser fra regionen.

– Unnlatelsessynden er det store her. NGU burde trykket på alarmknappen for lenge siden. I stedet har de oppmuntret til å fortsette boringen. In-situ-verdiene er utgangspunktet for hele denne fadesen, sier han.

– Tror du det blir gruvedrift av dette prosjektet?

– Nei, det er jeg helt sikker på at det ikke blir. Selv med 70 prosent subsidier til driften fra EU, er det ikke mulig å drive gruvedrift på gråstein, sier Mellgren.

Schiellerup sier at han ikke kan kommentere Norge Minings vurderinger.

– Rapporten om in-situ-verdier tar sine forbehold. Den sier ingenting om drivverdighet. At jeg ikke har kommentert Norge Minings ressursestimater handler om at dette ikke er NGUs oppgave. Vi har ikke forutsetninger for å kommentere det, sier Schiellerup til TU.

Han legger til at NGU har kartlagt et litt annet område enn Norge Mining. Der fant de litt høyere andel fosfor.

– Mellgren har sendt oss et 20-talls e-poster der han ber oss kommentere dette, men det kan vi altså ikke, sier Schiellerup.

Teoretisk tall

Müller mener saken er et eksempel på at vitenskapelige artikler kan gi feil inntrykk. Han mener det er selskapet selv og ikke NGU som har gitt feil inntrykk.

70 milliarder tonn er et tall for hele bergartskroppen. Tallet sier ikke noe om hvor store ressurser Norge Mining sitter på, ifølge ham.

– Hva med NGUs tall på 559 milliarder kroner?

– Dette er en teoretisk verdi i hele bergarten.

– Er det et tulletall?

– Nei, men det er et teoretisk tall som er utarbeidet for norske politikere. Det er veldig teoretisk. Det betyr ikke at det er drivverdige forekomster. Det har egentlig ingenting å si med tanke på gruvedrift, sier Müller.

Får mene hva de vil

Erik Joa, samfunnskontakt i Norge Mining, sier forekomsten deres har lav gehalt, men er stor. Det legger til rette for et høyt årlig uttak og lønnsom produksjon selv om innholdet av fosfat er lavt. Planen er å skape størst mulig verdier av alle de tre mineralene, slik at summen blir lønnsom. Fosfatet fra Eigersund er renere enn mange andre steder, ifølge ham.

Joa kjenner godt til kritikken fra Mellgren. Müller er i samme gate som Mellgren, mener han.

– Vi står inne for at dette er den største forekomsten av fosfat med magmatisk opprinnelse som er kartlagt til dato. Vi har engasjert ledende eksperter i verden på fosfatoppredning. Du vil alltid finne folk som ser ulikt på ting. Vi har mer enn 100 eksperter som jobber hver dag for å utvikle og modne dette prosjektet, sier han.

559 milliarder kroner-tallet kommer fra NGU, viser han til. 70 milliarder tonn med mineralisert stein med de tre mineralene er estimert av selskapets eksperter med utgangspunkt i enkle antagelser og beregninger ned til omtrent 1500 meters dybde, basert på egne undersøkelsesdata og ellers kjente data fra området.

– Et anslag vi står inne for, sier Joa.

– Wurmser satte dette tallet opp mot Marokkos 50 milliarder tonn fosfatstein.

– Det er klart. Hvordan ting blir skrevet og sagt kan framstå litt forskjellig. Det er ingen tvil om at vi har en enorm og ren ressurs og at det fra denne kan fremstilles betydelige mengder kritiske og strategiske råmaterialer i lang tid fremover, sier Joa og fortsetter:

– Vi har vist i handling at vi gjør dette grundig og skikkelig. Vi opplever at både lokale, regionale og nasjonale myndigheter, slik som for eksempel NGU, tar oss på alvor. Så får andre mene hva de vil.

Enklere andre steder

I reolene hos naturhistorisk museum er det hovedsakelig norske steiner som har fått plass, men på kontoret til Müller ligger en annen stein innpakket i et klede.

Sandsteinen kommer fra en forekomst som dekker store deler av Nord-Estland. I steinprøven ser man tydelig små skjell som har blitt fossiler av apatitt.

– Det er andre land i Europa som kan produsere dette enklere enn Norge, sier Müller.