Plattformen skal være klar for Johan Sverdrup neste år. Men Aibel mangler 400 fagfolk som ikke finnes i Norge

Den spektakulære løfteoperasjonen ble gjennomført i Førresfjorden, øst for Haugesund med involvering av mellom 10 og 12 fartøy med ulik størrelse og funksjon. Kranfartøyet Sleipnir, som kan løfte 20 000 tonn ved bruk av to kraner samtidig, gjennomførte tre tungløft-operasjoner på under tre døgn.

De tre byggeklossene, som skal bli til prosessplattform nummer to (P2) på Johan Sverdrup-feltet, hviler nå på en av verdens største lektere, H-851.

Etter avsluttet løfteoperasjon, ble fartøyet Kolga benyttet til å slepe den 260 meter lange og 63 meter brede lekteren fra Gismarvik ved Førresfjorden til kai hos Aibels verft i Haugesund. Her skal ca. 1600 operatører arbeide på prosessplattformen for å gjøre den ferdig til å seile av sted til produksjonsfeltet i mars/april neste år.

Ved verftet skal de tre byggeklossene sveises sammen, rør og kabler skal trekkes og mye utstyr skal installeres, kilometervis med rør skal isoleres, alt skal testes og prøvekjøres. 800 personer vil være i sving på hvert skift.

Finner ikke fagfolk innen isolering

– Dersom vi skal holde framdriftsplanen for prosjektet, er vi avhengig av å kunne hente inn 400 operatører fra utlandet, sier Equinors prosjektdirektør for P2-plattformen, Ståle Nordal. Han peker på at det i første rekke skorter på fagfolk innen isolering.

– Til dette faget er det nesten umulig å rekruttere her i landet. Vi er blitt helt avhengig av å kunne hente dem fra utlandet. Vi håper derfor på godkjenning fra myndighetene på Aibels søknader om unntak fra dagens strenge innreiserestriksjoner, sier Nordal.

Fra midten av februar i år ble Sjøfartsdirektoratet delegert myndighet til å behandle søknader om innreise for visse typer arbeidskraft.

– I løpet av to og en halv måned, som vi har vært operative, har vi behandlet 20 000 søknader, sier avdelingsdirektør John Malvin Økland. Han legger til om at lag halvparten av søknadene er innvilget.

– Regelverket som politikerne vedtar og som vi skal anvende, endres hyppig i takt med smittesituasjonen og næringslivets behov for arbeidskraft fra utlandet, sier avdelingsdirektøren. Han viser til en av i alt fire ordninger for søknad om unntak for innreiserestriksjoner som kan være aktuell for Aibel.

Ordningen heter offisielt: «Personell med spesialisert kompetanse som er strengt nødvendig for å hindre driftsstans».

– Behandlingstiden for søknader hos oss er nå to dager, sier Økland i Sjøfartsdirektoratet.

Moduler og Covid-19

Aibel ble våren 2018 av lisenspartnerne i Johan Sverdrup-feltet tildelt en EPC-kontrakten (engineering, procurement and construction). Kontrakten som er verdt 8 milliarder kroner, er den største som selskapet noen gang er blitt tildelt.

Under løfteoperasjonen i Førresfjorden tidligere i uka, ble hovedmodulen eller hovedrammen på 13.500 tonn løftet på plass på lekteren først. Denne modulen kom langveisfra, fra Aibels verft i Laem Chabang i Thailand. Modulen var underveis til havs, sveiset fast til dekk om bord i det 225 meter lange tungløftskipet GPO Sapphire. Ferden til Haugesund og Førresfjorden varte i 31 døgn, noe som ifølge Aibels prosjektdirektør Stig Jessen, er rekord i kort seilingstid.

Den neste modulen, som kranfartøyet Sleipnir løftet på plass, var den 5400 tonn tunge utstyrs- og prosessmodulen, som er produsert ved Aibels verft i Haugesund. Selv om verftet i vinter hadde omfattende smitteutbrudd av covid-19, og måtte sette 1200 ansatte i karantene på det meste, ble løfteoperasjonen gjennomført til planlagt tid.

Men ifølge Equinors prosjektdirektør Ståle Nordal gjenstår en hel del arbeid også på denne modulen, blant annet omfattende isolering av rør.

Strøm fra land

Selve løfteoperasjonen gjennomførte Sleipnir på under to døgn. Tillegg gikk det med minst et døgn til forberedelser i fjorden utenfor Gismarvik kai. Den tredje og siste modulen, som skal inneholde høyspent- og vekselstrømutstyr, veier 4300 tonn. Modulen ble bygget hos verftet Navantia i Cadiz i Spania. Verftet opplevde store utfordringer i byggetiden og måtte stenge ned virksomheten i to måneder i fjor på grunn av covid-19. Likevel ankom modulen Haugesund tidlig i november i 2020.

–Modulen kom som et tomt skall i stål, forteller Nordal. Han legger til at mye tungt utstyr er blitt heist om bord ved verftet i Haugesund. Snart skal Siemens sine folk gå i gang med installasjonsarbeidet om bord i denne modulen, som skal ta imot likestrøm gjennom den nye kabelen som legges fra omformeranlegget på Haugsneset ved Kårstø.

Herfra blir de fire plattformene fra første fase av Johan Sverdrup-utbyggingen og som kom i produksjon høsten 2019, forsynt med strøm til driften gjennom kabel med kapasitet på 100 MW. En ny ca. 200 kilometer lang likestrømkabel fra Haugsneset med kapasitet på 200 MW, skal trekkes om bord i den nye plattformen, som Aibel bygger. Strømmen skal omformes til vekselstrøm på plattformen og videresendes til flere andre felt på Utsira-høyden. Dette vil si at i tillegg til de fem Johan Sverdrup-plattformene, skal alle produksjonsfelt i området, Edvard Grieg, Gina Krog, Sleipner, Gudrun og Ivar Aasen, drives ved hjelp av strøm fra land.

Ifølge Equinor reduserer de to høyspentkablene CO2-utslippene fra Utsira-høyden med 1,2 millioner tonn. Dette tilsvarer utslippene fra om lag 600.000 biler.

Sleipnir kommer tilbake

Når prosessplattformen (P2) er ferdig neste vår, skal den med sin totale vekt på 24 000 tonn, i et dertil egnet farvann, løftes av lekteren og over til verdens største tungløftfartøy, Pioneering Spirit. Skipet som har et dekksareal tilsvarende tre fotballbaner og som kan løfte 48 000 tonn, har en splittet front med todelt skrog og et stort åpent hulrom mellom skrogdelene. De to skrogene seiles inn på hver sin side av lekteren. Ved hjelp av ballastering og deballastering sammen med hydrauliske løftearmer, fjernes Johan Sverdrup-plattformen (P2) fra lekteren og tas med ut til feltet og kan der settes ned på understellet.

Kranskipet Sleipnir, som måler 220 x 102 meter, kommer tilbake i juni i år for å løfte stålunderstellet til P2 på plass. Understellet eller «jacketen», er bygget hos Aker Solutions’ verft i Verdal og veier 12.300 tonn. I juli skal Sleipnir løfte på plass en ny modul på 5000 tonn, som Aker Solutions på Stord har bygd til den eksisterende stigerørsplattformen på Johan Sverdrup-feltet.

Etter planen skal produksjonen på Johan Sverdrup fase to starte i løpet av fjerde kvartal 2022. Da er det investert over 40 milliarder kroner og prosjektet omfatter foruten prosessplattformen også 28 nye brønner, fem brønnrammer på havbunnen og den nye modulen fra Stord. Høyspentkabelen fra land til Utsira-høyden er også med i prosjektet.