Pilotanlegg skal rense forbrenningsrøyk for CO2

Hvis alt går etter planen, blir det store forbrenningsanlegget Amager Bakke ved København som det første i Danmark utstyrt med et anlegg til CO2-fangst.

I første omgang har ARCs direktør og styre – sammen med samarbeidspartnerne Rambøll, Danmarks Tekniske Universitet (DTU) og ingeniørfirmaet Union Engineering – nettopp levert inn en søknad om støtte til et CCS-pilotanlegg til 60 millioner danske kroner (ca. 90 millioner norske kroner) til energiforskningsprogrammet EUDP.

Dette anlegget skal kunne fange inn 25 tonn CO2 i døgnet, og vil kunne settes i drift i 2022–23.

Hvis pilotanlegget blir en suksess, blir neste skritt et fullskala-anlegg som kan stå ferdig mot slutten av 2025. Det skal på årsbasis kunne rense en halv million tonn CO2 ut av røyken fra driften, forklarer administrerende direktør Jacob H. Simonsen i ARC til Ingeniøren.

CO2 fangst på lavenergi

– Vi vil veldig gjerne komme i gang med å gjøre Amager Bakke CO2-nøytral med et CCS-anlegg. Men det er mange brikker som må falle på plass før vi vet om vi kan komme så langt. Blant annet er vi avhengige av at pilotanlegget blir innvilget støtte fra EUDP, sier han, og tilføyer at hvis det glipper, må man prøve noen andre tilskuddsordninger.

Pilotanlegget skal bruke en såkalt amin-renseteknologi, noe som det ikke er noe teknologisk nytt i. Derfor er søknaden til EUDP bygd opp rundt en visjon om det Jacob H. Simonsen kaller «net zero carbon capture». Det vil si at man prøver å integrere CO2-vaskeprosessen med avfallsenergianlegget og den tilhørende fjernvarmeproduksjonen for på den måten å begrense energiforbruket.

– Vi har tidligere beregnet at det koster 300–500 danske kroner (ca. 450–900 norske) per tonn CO2 å rense røyken. Vi regner med at vi kan komme mye lenger ned – kanskje helt ned på 100 danske kroner (cirka 150 norske) per tonn – via integrasjonen med de øvrige anleggene. De erfaringene kan vi deretter gi videre til andre forbrenningsanlegg, sier han.

Utrenset CO2 vil i første omgang bli avhendet til bedrifter i nærområdet som bruker CO2 i produksjonen – for eksempel i forbindelse med bløtgjøring av vann eller sveisning.

Enten til lagring eller som drivstoff

Når eller hvis man går videre til fullskala-anlegget, vil man enten lagre CO2 i bakken eller bruke karbonet i en Power-to-x-prosess. Men dette er noe som ARC, ifølge Jacob Simonsen, helt sikkert ikke selv skal eie og etablere.

Det danske Klimarådet har i den nye rapporten sin nettopp betont hvor viktig det er å få i gang CCS-teknologiene, noe som Jacob Simonsen bare kan støtte opp om:

– Men det spiller ingen rolle for oss om vi lagrer eller videreutnytter CO2. Hvis gevinsten ved å lage nye drivstoffer via Power-to-x er større enn hvis man lagrer CO2, vil vi jo gjerne produsere nye, grønne drivstoffer. Vi er ikke ute etter å lukke noen dører på forhånd, sier han.

I 2019 forbrente ARC 483.000 tonn avfall og biomasse og produserte drøyt 1,2 millioner MWh varme og 182.000 MWh strøm.

Anlegget slapp samme år ut ca. 480.000 tonn CO2, hvorav 320.000 tonn er biogene og 160.000 tonn er fossile.

Denne artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter og gjøres tilgjengelig for abonnenter av TU Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.