industri

Oppstarten skal resirkulere blandet plast. Nå bygger de demoanlegg

Tor Atle Desiz (til venstre) og Rune Johansen i Pointbreak skal resirkulere plast kjemisk. Ut av prosessen skal de få hovedsakelig nafta som kan brukes til nye produkter.
Tor Atle Desiz (til venstre) og Rune Johansen i Pointbreak skal resirkulere plast kjemisk. Ut av prosessen skal de få hovedsakelig nafta som kan brukes til nye produkter.

Sola: Plast inn, nafta ut. Det er tanken bak oppstarten Pointbreak, som skal resirkulere plast som i dag går til forbrenning. Målet er å løse en del av utfordringene plast har ved seg.

Nafta er en petroleumsfraksjon som raffineres videre til råstoff i plastproduksjon. Ved å omdanne avfallsplast til dette kan plasten få verdi. Hadde det vært en enkel sak, så hadde vi ikke hatt et problem med plast på avveie. Dessverre er det ganske komplisert å få til i praksis.

Pointbreak jobber med å utvikle en løsning for dette, i tillegg til å ta ut enkelte andre fraksjoner som diesel og voks.

Det er i utgangspunktet en relativt smal sak å resirkulere plast og få nyttige produkter ut, så lenge du kun prosesserer én type plast. Problemet er at verden er langt mer komplisert. Emballasjen til en pakke kokt skinke vil sjeldent bestå av bare én type plast. Den består som regel av en rekke forskjellige lag plasttyper, som i utgangspunktet må skilles fra hverandre om de skal resirkuleres.

Det er mange som jobber med denne problemstillingen, for eksempel Quantafuel. Men inntil gode løsninger er kommersielt tilgjengelig går det meste av blandet plastavfall i dag til forbrenning.

Tester i gang

TU har tidligere omtalt Pointbreaks planer for kjemisk gjenvinning av plast. Nå er selskapet i gang med å teste teknologien. De tester at alt fungerer rent teknisk, og er i gang med å teste med polymerer. Så langt viser resultatene at de klarer å cracke polymerene, og de er i ferd med å øke kompleksiteten i plasten de putter inn.

– Det går aldri så fort som vi skulle ønske, men tempoet er bra. Vi er fornøyde med fremdriften, sier Rune Johansen, operasjonssjef i Pointbreak.

Så langt gjøres testene ikke med plastavfall, men målet er at de skal komme dit innen rimelig tid. Det største hinderet har så langt vært forsinkelser i del-leveranser. Det er en utfordring for mange aktører i mange industrier nå for tiden.

Det neste målet er å bygge et demoanlegg i kommersiell størrelse. Pilotanlegget deres er laget for å gi dem skalerbare resultater. De vil gradvis øke mengden plast de kjører inn, og til slutt kjøre plast fra husholdningsavfall.

Illustrasjon av det kommende demoanlegget i Treungen. Her skal Pointbreak håndtere 10.000 tonn plast i året. Illustrasjon: Pointbreak
Illustrasjon av det kommende demoanlegget i Treungen. Her skal Pointbreak håndtere 10.000 tonn plast i året.

Demoanlegg for 10.000 tonn

Pointbreak har fått tilsagn på 6,1 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge. De har også fått støtte fra det regionale forskningsfondet. Og siden anlegget skal etableres i Treungen, har de fått kjøpe tomt av Nissedal kommune for én krone.

Her skal de bygge et kommersielt demonstrasjonsanlegg som kan håndtere inntil 10.000 tonn plastavfall i året.

– Det blir det eneste anlegget i verden hvor du som kunde kan komme og kjøre plasten din inn, og etterpå legge inn bestilling på et visst antall maskiner, sier Tor-Atle Deisz, administrerende direktør i Pointbreak.

Byggingen skal starte neste år, og anlegget skal stå ferdig rundt årsskiftet 2024–2025.

Potensielle kunder for løsningen er ifølge Deisz alle offentlige avfallsanlegg. Han sier flere aktører i plastverdikjeden har meldt interesse allerede.

Hemmeligholder teknologi

Hva så med andre aktører som utvikler lignende løsninger som Pointbreak? Skal vi tro Deisz er det mange aktører der ute som har ulike løsninger på gang, men ingen har samme virkningsgrad som deres løsning. Nøyaktig hvordan vil verken Deisz eller Johansen si noe om.

De har sendt inn patentsøknader, og ønsker derfor ikke å gå i detalj. De forventer å få innvilget patenter i år.

– De andre der ute har utfordringer, og vi tror vi kjenner årsaken til de utfordringene. Vi har derfor angrepet dette fra en litt annen vinkel, sier Johansen.

Utfordringene han sikter til er det som har kommer frem i media, forklarer han.

Konkurrenten Quantafuel har satt opp sitt pilotanlegg i Danmark. Der gjøres plasten om til en olje som benyttes til å produsere ny plast. Tanken er å utnytte avfall i stedet for å bruke fossil olje. I Halden har Rena Quality Group og kommunen signert avtale om et plastgjenvinningssystem som skal bryte plastavfall ned til olje som skal kunne brukes på nytt i nye produkter.

Johansen trekker frem at andre løsninger har lengre operasjonstid, og at vann i plast som er oppbevart utendørs er et problem. Det skal angivelig ikke være en utfordring for Pointbreak.

Kommersielt lønnsomt

Anlegget i Treungen skal etter planen være kommersielt lønnsomt å drive. Det tross høye strømpriser. Målet er å bruke så mye energi som mulig fra prosessen. Det skal gi et veldig lavt eksternt energiforbruk.

For kundene skal produktet til syvende og sist være lønnsomt. Det koster rundt 150 millioner kroner å etablere demonstrasjonsanlegget i Nissedal. Når kunder kjøper egne anlegg skal prisen være under 100 millioner kroner.

– Om du selger produkter for 25 millioner kroner i året fra dette, så er det grei butikk, sier Deizs.

– Det er vanskelig å ta innover seg hvor enormt markedet er. Det er plass til mange konkurrenter. Du har en råvare inn som i prinsippet er søppel, så får du ut nafta som er et attraktivt produkt alle vil kjøpe. Og i prosessen bruker du energien som lages, sier Deisz.

Powered by Labrador CMS