Oppjusterer mineralforekomst i Rogaland med 63 prosent

I Norge Mineralers siste ressursestimat økes de antatte mineralforekomstene i området Storeknuten i Rogaland med over én milliard tonn, en økning på 63 prosent.

Det nye estimatet tilsier at det kan drives mineralvirksomhet i området i 225 år framover, ifølge selskapets samfunnskontakt Erik Joa.

– Dette vil bli en av Norges største, om ikke den største mineralvirksomheten. Dette er en ressurs for generasjoner, sier han.

De har tatt flere boreprøver siden det forrige ressursetimatet i oktober i fjor. I tillegg har de fjernet en forutsetning om at de må holde seg unna en fylkesvei og en bygdeborg.

Ikke vanskeligere enn andre ting

Dersom de skal ha tilgang til hele ressursen, må de fjerne fylkesveien og en bygdeborg fra rundt 400-tallet. Fjellet Storeknuten som de nå inkluderer i ressursestimatet, ligger i et spesielt geologisk turområde som har fått UNESCO-status.

– Man kan få tillatelse fra fylket til å flytte en vei. Kraftledninger og trafoer kan også flyttes. Og så har vi en fjelltopp med steiner som arkeologene mener er rester av en bygdeborg og som følgelig er et automatisk fredet kulturminne. Det må undersøkes, evalueres og søkes om tillatelse til å flytte eller fjerne dette, sier Joa.

Fjerningen er ikke noe større hinder enn at for eksempel kommunen kan komme til sette begrensninger for driften, mener han.

En av de som er bekymret for Storeknuten, er daglig leder Ulf Tjåland i Magma Geopark.

– Storeknuten er et klenodium, som vi ikke vil at skal ødelegges, sier han til avisen Dalane Tidende, som har fulgt gruveplanene tett.

Konsulentselskapet SRK står bak ressursestimatet. De skriver at den totale ressursen nedjusteres med 45 prosent hvis ikke veien fjernes. Hvis det viser seg at bygdeborgen ikke kan fjernes, vil ressursen nedjusteres med om lag ti prosent.

Kan få Engebø-hjelp

Selskapet vil utvinne apatitt, ilmenitt og magnetitt samtidig. Apatitt tilhører grunneierne, mens de to andre er statens mineraler. Det innebærer at selskapet må finne en løsning med både staten og grunneierne før de kan starte utvinningen.

Engebø-saken, der Nordic Mining vant over grunneierne i Høyesterett, er relevant for planene i Rogaland. I Engebø skal det utvinnes granat (grunneierens mineral) og rutil (statens mineral), og Nordic Mining fikk medhold i at de kan bruke granaten som de henter ut sammen med rutilen.

– Nøkkelen er å utvinne alle tre mineralene. Lovverket generelt sier at hvis samfunnsnytten er betydelig, kan ikke grunneierne sette begrensninger. Og her har det vært en tydeliggjøring i forbindelse med rettssaken om Engebø når det gjelder forholdet mellom kategori grunneiers og statens mineraler i mineralloven, når det gjelder en blandet forekomst slik som i vårt tilfelle, sier Joa.

I overflaten

Den planlagte gruvedriften skal foregå som dagbrudd i et 1,5 kvadratkilometer stort område i 30 år. Teknisk sett er det mulig å starte opp driften i 2028, men en mer realistisk tidslinje er så fort som mulig fra 2028 og utover, ifølge Joa.

De har ikke avklart om overskuddsmassene skal dumpes på land eller i en innsjø. Begge alternativene er fortsatt på bordet.

Selskapet har brukt rundt 750 millioner kroner på undersøkelser så langt. De har boret om lag 85 kilometer med prøver fra til sammen 190 hull. De undersøker tre områder i Eigersund-området. Storeknuten er det området av de tre med størst funn hittil.

Magnetitt kan brukes i batterier og jernlegeringer, fra ilmenitt kan det utvinnes titan til blant annet luftfarten, og fra apatitt skal det utvinnes fosfor til gjødsel eller legemidler. Norge Mineraler ser for seg at de skal være med på bearbeidingen av mineralene.

Forekomstene er til sammen store, men ligger spredt i området og er komplisert å utvinne.

– Dette blir ikke et prosjekt som utvinner til lavest pris per tonn, fordi vi skal holde en høy standart med tanke på bærekraft, miljø og arbeidsforhold, sier Joa, som legger til at EU-taksonomien kan bli en viktig forutsetning for å kunne konkurrere med mineraler fra blant annet Marokko og Kina.