industri

OD har vært på nytt mineraltokt i Norskehavet – og testet «ny» teknologi

Har for første gang brukt kveilerør på 3000 meters havdyp.

For første gang er det tatt i bruk kveilerør for å kjernebore i jakten på havbunnsmineraler. Boreteknologien har heller ikke vært brukt på så stort havdyp tidligere.
For første gang er det tatt i bruk kveilerør for å kjernebore i jakten på havbunnsmineraler. Boreteknologien har heller ikke vært brukt på så stort havdyp tidligere.

Oljedirektoratet har gjennomført et nytt tokt etter havbunnsmineraler i Norskehavet. Etter fem uker om bord på fartøyet Island Valiant har de med seg en rekke prøver som nå skal analyseres.

Tidligere tokt har de gjort nye, betydelige funn av metaller og mineraler, deriblant høye andeler viktige industrimetaller som kobber, sink og kobolt.

Denne gangen har de dessuten testet ut ny teknologi – i hvert fall til denne bruken: boreteknologi som aldri før er brukt til å utforske havbunnsmineraler.

Kveilerør

Mohnryggen er en spredningsrygg mellom Spitsbergen og Jan Mayen som skiller mellom to oseaniske plater.

Målet med dette toktet var å gjøre undersøkelser under havbunnen her, ved å bore grunne hull i mineralfeltene, for å hente ut kjerneprøver og teste ut boreteknologi på så store havdyp.

Boreoperasjonene ble gjort på mer enn 3000 meters dypt vann, med kveilerør, som er en sammenhengende borestreng som er kveilet på rull. Det er første gang det er benyttet kveilerørsteknologi på så store havdyp, og det er første gang denne typen boreteknologi er benyttet til å utforske mineraler på havbunnen.

Utstyret som ble brukt til kjerneboring. Foto: OD
Utstyret som ble brukt til kjerneboring.

– Dette er et ekte pionertokt. Siden dette er upløyd mark, var vi ikke sikre på om dette ville fungere. Det har det gjort. Vi har tatt mange prøver som blir nyttige i arbeidet fremover, sier letedirektør Torgeir Stordal i OD i en melding.

Han påpeker at kompetanse som norsk industri har opparbeidet seg etter 50 års erfaring med petroleumsbransjen gjorde at dette var mulig å gjennomføre. I tillegg til operatør TIOS, har Island Offshore, Halliburton og Oceaneering vært sentrale for prosjektet.

– Norsk teknologi og kompetanse baner vei også på dette området, og viser at vi er ledende innenfor utforskning av havbunnsmineraler, sier letedirektøren.

Ny metode

Island Offshore har tidligere tatt i bruk teknologien på to pionerprosjekter. Først ved boring av kjerneprøver for Statens Vegvesen i forbindelse med Rogfast-utbyggingen, som skal bli verdens lengste undersjøiske veitunnel. Deretter for Centrica Energy, hvor kveilerør ble benyttet til boring av pilothull for å avdekke grunn gass før oppstart av en produksjonsbrønn.

Nå er også teknologien deres kvalifisert til bruk på atskillig større havdyp enn de tidligere har fått testet.

– Det er i det hele tatt utført lite boring på slike havdyp, og det har til nå vært store borerigger som har kunnet utføre slike operasjoner. Å få til dette fra et vesentlig mindre fartøy må sies å være unikt, sier Per Buset, prosjektleder i TIOS i en melding.

Tidlegare tokt har påvist at det er mye mineraler på havbunnen i området, men disse funnene er gjort ved å plukke opp steinprøver fra havbunnen. Nå har de i stedet for boret seg ned i mineralforekomstene og tatt opp kjerneprøver nede i formasjonen, på jakt etter sulfider.

I tillegg til boring, har det blitt gjort undersøkelser med ROV, en fjernstyrt undervannfartøy, som har filmet havbunnen slik at geologer på skipet kunne orientere seg og se etter stedet hvor det var interessert å hente kjerneprøver fra. ROV-en var dessuten utstyrt med armer og har plukket med seg stein og sediment fra havbunnen, til grovanalyser om bord.

Ser etter svarte skorsteiner

Dette er tredje gang OD utfører egne operasjoner på dypt vann, for å kartlegge potensialet for mineraler på havbunnen. Også de to foregående toktene har vært på Mohnryggen i Norskehavet. I tillegg har de vært med Universitetet i Bergen på kartleggingstokt.

Innsamlede data og prøvematerialer skal nå analyseres.

Resultatene blir en viktig del av grunnlaget for å vurdere hvor store mengder mineraler som finnes i disse områdene. Fra før har de funnet høye andeler av kobber, sink og kobolt.

På tokt ser OD konkret etter sulfidmineraler, fra såkalte svarte skorsteiner på havbunnen.

Det som skjer er at sjøvannet trenger dypt ned i havbunnen, for så å bli varmet opp til over 400 grader av underliggende magmakamre, som løser opp en rekke mineraler.

Det varme vannet spyles ut på havbunnen igjen gjennom såkalte svarte skorsteiner, eller «black smokers», der mineralene felles ut i kontakt med det kalde sjøvannet. Når magmakamrene flytter seg på grunn av spredningen mellom platene, stopper utspylingen av varmtvannet, og skorsteinene faller sammen og blir til slutt grushauger på havbunnen.

30 millioner til kartlegging

I forslaget til statsbudsjett fra regjeringen er det dessuten bevilget 30 millioner kroner til kartlegging av havbunnsmineraler.

Bevilgningen skal dekke innsamling av ulike typer geofysiske data og vil være en oppfølging av aktiviteten som Oljedirektoratet utfører i år.

I en melding skriver Olje- og energidepartementet (OED) at innsamlingen av data er viktig for å kunne gi informasjon om ressurspotensialet for havbunnsmineraler på norsk sokkel.

– Kunnskap om ressursgrunnlaget på norsk kontinentalsokkel er viktig for staten, slik at en kan sikre god forvaltning av ressursene og legge til rette for etablering av kommersiell mineralvirksomhet, sier olje- og energiminister Tina Bru i meldingen.

Mineralvirksomhet på havbunnen kan bli en ny og viktig havnæring for Norge. Som følge av forventet befolkningsøkning globalt, økt velstandsnivå og økt bruk av fornybare energikilder i tiden fremover, ventes etterspørselen etter metalliske mineraler å øke. Det kan gjøre det kommersielt interessant å utvinne havbunnsmineraler fra havbunnen, skriver OED.

Fellesskapets eie

I fjor vedtok Stortinget en ny lov om mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen. Det vil være underlagt Olje- og energidepartementet, og loven er i all hovedsak bygget på de samme prinsippene som gjelder for petroleumsvirksomheten, hvor detbærende er at mineralressursene på havbunnen er fellesskapets eie.

Etter at områdene er kartlagt, vil det være samme fortløpende type utlysning av nytt areal i blokker til kommersielle aktører, som vi i dag har for olje og gass på norsk sokkel. Det er også en åpning for at man i tidlig fase kan gi tillatelser basert på konkrete søknader fra næringsaktører som mener at de har interesse av å utforske ett område nærmere.

Oljedirektoratet har fått i oppdrag å kartlegge potensialet for havbunnsmineraler på sokkelen.

I sommer startet regjeringen en åpningsprosess for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. En åpning innebærer at tillatelser kan deles ut til kommersielle aktører, og at det legges til rette for undersøkelser og utvinning av mineraler på norsk sokkel.

Powered by Labrador CMS