NVE avviser mineralpark i «indrefilet av naturmangfold»

Bærevann er området selskapene på Fensfeltet i Telemark vil bruke til industriområde for deponi og utvinning av sjeldne jordarter.

Området er i nedbørsfeltet til det vernede Herrevassdraget. For å kunne bruke området til industri må Stortinget oppheve vernet, noe som aldri har skjedd før, var kommunens vurdering.

I beste fall ville det tatt 10–11 år å klarere området. Det er dobbelt så lang tid som selskapene kan leve med.

I ettertid har staten overtatt planprosessen. Er det da mulig at regjeringen endrer eller justerer verneplanen for å få fortgang i utvinningen av sjeldne jordarter, spør Mahmoud Farahmand (H) næringsministeren i et skriftlig spørsmål i Stortinget.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) svarer at regjeringen ikke kan endre vernet og at verneverdiene må tas hensyn til.

«Samtidig kan det innenfor rammene av gjeldende vern være adgang til å vurdere tiltak som ikke er i strid med verneformålet, etter ordinære plan- og konsesjonsprosesser», heter det fra Myrseth.

Naturens indrefilet

Arnljot Einride Strømseng jobber med vernede vassdrag i NVE og har vært med i ressursgruppen for Fensfeltet. Han er enig i at det generelt sett kan bygges i vernede vassdrag så lenge det ikke strider mot vernet, men at det ikke er tilfellet i Bærevann.

– Du har en indrefilet av naturmangfold i dette området. Området er urørt, og NVE ser på dette som svært rik natur. Det handler om naturmangfoldet, artsbredden og hvilke arter som finnes i dette området. Det er sjelden man finner så viktige områder, sier Strømseng.

Naturverdiene er så viktige i Bærevann-området at en mineralpark ikke lar seg gjøre etter loven, mener han.

– Du kan flytte friluftsliv og andre ting, men naturmangfold kan ikke flyttes, sier Strømseng.

Bør vurderes samlet

Vernede vassdrag er først og fremst vernet mot kraftutbygging, men gjennom rikspolitiske retningslinjer kan også andre inngrep vike for naturen.

– Disse retningslinjene har på langt nær alltid blitt fulgt, sier Atle Harby, seniorforsker i Sintef, som viser til at det er like mange inngrep i og i nærheten av vernede som ikke-vernede vassdrag.

Sammen med forskere fra NTNU er han i gang med å kartlegge biomangfold, fysiske inngrep og vannkraftpotensial gjennom et forskningsprosjekt om vernede vassdrag.

De bruker blant annet satellittbilder og droner for å se på fysiske inngrep. De har foreløpig ikke kartlagt Bærevann.

Han mener alle vassdragene bør kartlegges før man vurderer verdien av hvert enkelt område.

– Dessverre har vi dårlig oversikt over status for verneverdiene og andre inngrep i disse vassdragene, så man bør være forsiktig med å vurdere hvert vassdrag for seg selv før vi har en oversikt. I mange tilfeller er vassdragene vernet for lenge siden. Vi vet ikke status for naturtyper og arter, eller om de har blitt mer eller mindre unike, sier Harby.

Mistet mulighet

Bærevann er fortsatt et av alternativene til tross for at NVE har varslet innsigelse. Med en statlig plan mister NVE muligheten til innsigelse, og Alf Reistad i Rare Earths Norway har tidligere sagt at han forventer at prosessen tar betydelig kortere tid når staten overtar.

Arbeidet med ressursgruppen er avsluttet, men Strømseng ser ikke bort fra at han kommer til å bistå med planen også framover.

Han og NVE mener Nukedalen er et bedre alternativ. Med Nuke-alternativet vil gruveselskapene få omtrent en halv milliard kroner mer i utgifter til en underjordisk tunnel. Transportkostnadene vil også bli høyere, noe som gjør de sjeldne jordartene mindre konkurransedyktige.

Truls Gulowsen i Naturvernforbundet mener verken Nukedalen eller Bærevann bør velges. I stedet bør flere alternativer legges på bordet, mener han.

– Hovedproblemet med Bærevann er ikke egentlig verneverdiene i Herrevassdraget, og vernede vassdrag er jo dessverre i hovedsak vernet mot kraftutbygging, ikke alt annet som de burde. Grunnen til at Bærevann bør anses uaktuelt, er funn av svært store artsverdier i området, takket være god naturkartlegging, sier Gulowsen i en e-post.