Northvolt-kjøpet er i boks. Starter opp produksjon i år

Amerikanske Lyten har gjennomført oppkjøpet av Northvolts anlegg i Sverige.

Kjøpet omfatter aktiva med bokført verdi på fem milliarder dollar, og inkluderer Northvolt-fabrikken Northvolt Ett i Skellefteå, hvor produksjonen skal gjenopptas i andre halvår i år. Arbeidet med dette starter umiddelbart.

Batterilaboratoriet i Västerås er også del av kjøpet, samt 160 hektar tomt, infrastruktur og bygninger ifølge en pressemelding. Lyten omtaler laboratoriet som Europas største og mest avanserte batteri-FoU-senter.

Produksjonskapasiteten i Skellefteå er 16 GWh. Her skal de i første fase produsere litiumion-celler med NMC-kjemi. Målet er å selge disse til energilagringssystemer, mobilitetsindustri og bilprodusenter.

På sikt ønsker Lyten å industrialisere sin egenutviklede litium-svovel-teknologi i Sverige. Batterilaboratoriet i Västerås skal samarbeide med Lytens miljø i Silicon Valley i California om dette.

Selger tomt til datasenter

– Nå som transaksjonen er gjennomført, ser vi frem til å starte opp produksjonen og trappe opp i Sverige, én produksjonslinje om gangen, sier Matthias Arleth, administrerende direktør for Lyten Sverige i pressemeldingen.

I Skellefteå er planen å etablere «Lyten Industrial Hub», som skal samlokalisere batteriproduksjon, KI-datasentre og annen industrivirksomhet. Datasenterselskapet EdgeConneX planlegger å kjøpe tomt fra Lyten for å bygge et datasenter på inntil en gigawatt.

TU omtalte i januar at det fem måneder etter en kjøpsavtale ble forhandlet frem, fremdeles var uklart om Lyten ville klare å sikre finansiering til oppkjøpet av konkursboet.

Lyten opplyser nå at oppkjøpet finansieres gjennom egenkapital fra eksisterende og nye nordamerikanske og europeiske investorer, og kapital knyttet til EdgeConneX’ planlagte kjøp av datasentertomt i Skellefteå.

Ansetter minst 600

Samtidig varsler Lyten oppbemanning. I løpet av det neste året skal de ansette over 600 personer i Sverige. Under konkursprosessen var fortsatt rundt 170 personer ansatt i Skellefteå for å holde anlegget ved like.

Lyten har allerede gjennomført oppkjøpet av Northvolts energilageranlegg i Polen. Skellefteå-fabrikken skal etter planen levere celler dit i andre halvår.

De jobber også med å overta Northvolts planlagte fabrikkprosjekt i Heide i Tyskland. Dette skulle bli Northvolts andre europeiske batterifabrikk.

Skellefteå kommune omtaler gjennomføringen som en positiv nyhet.

– Vi er glade for at batteriproduksjonen nå kan gjenopptas i Skellefteå, sier kommunedirektør Kristina Sundin Jonsson til SVT.

Hun mener Skellefteå har forutsetninger for at Sverige kan ta en betydelig posisjon i batteriverdikjeden.

Sveriges næringsminister Ebba Busch skriver på X at hun gleder seg over at handelen er fullført og at neste steg mot oppstart av batteriproduksjon nå kan tas, ifølge SVT.

Gikk konkurs i fjor

Northvolt begjærte seg konkurs i mars i fjor, etter lengre tid med store økonomiske problemer. Selskapet hadde da bygget opp batterifabrikken Northvolt Ett i Skellefteå, som skulle være flaggskipet i deres europeiske batterisatsing.

Prosjektet slet med forsinkelser, produksjonsutfordringer og høy gjeld. En periode etter konkursen fortsatte produksjonen av celler til Scania, før driften ble stanset og anlegget satt i vedlikeholdsmodus.

I august 2025 signerte Lyten en bindende avtale om å kjøpe deler av konkursboet, inkludert anleggene i Skellefteå og Västerås. Prosessen trakk ut i tid, og flere frister for å sikre finansiering ble overskredet. Etter måneder med forhandlinger og kapitalinnhenting, er oppkjøpet formelt gjennomført.

Lyten ble etablert i California i 2015, og utvikler litium-svovel-batteirer og materialteknologi basert på det de kaller 3G-grafén. Selskapet har ifølge egen informasjon hentet over 625 millioner dollar i egenkapital og har produksjon i San Jose i California.

Litium-svovel-celler, som de produserer fra før, skiller seg fra dagens vanlige litium-ion-celller ved at de bruker svovel som katodemateriale og metallisk litium som anode. Dette gir potensial for høyere energitetthet og mindre bruk av kritiske metaller som kobolt og nikkel.