Norsk oppstart skal lage ny plast av plasten som i dag må brennes

Sola: En ny norsk oppstart kan ha funnet en effektiv måte å resirkulere plast på. Det kan gjøre håndtering av plastavfall langt enklere i nær fremtid.

Sola-selskapet Hitec Products har etablert selskapet Pointbreak, og engasjert Norner i Porsgrunn for å utvikle en metode for kjemisk resirkulering av plast. Norner er en forsknings- og utviklingsbedrift for aktører i plastverdikjeden, med kunder i mer enn 60 land.

Resirkulering av plast er en nøtt, for plast er ikke bare plast. Det finnes en mengde forskjellige plasttyper med forskjellige egenskaper, og de kan ikke uten videre blandes sammen og brukes på nytt.

Det meste av plasten som gjenvinnes i dag går til det som kalles mekanisk gjenvinning. Det vil si at man sorterer ulike plasttyper som blir vasket, kvernet og formet til pellets som plastprodusenter deretter kan bruke i produksjon av produkter av samme type plast.

Plastflasker laget av PET (polyetylentereftalat) er et godt eksempel, hvor slike pellets kan utgjøre en betydelig del av materialet. PET er er spesielt egnet til slik resirkulering, men de fleste plasttyper av resirkulert materiale har begrenset levetid.

Etter en håndfull mekaniske gjenvinningsprosesser forringes polymerenes egenskaper. Da er energigjenvinning ved forbrenning siste utvei.

Bryter ned blandet plast til nafta

Alternativet er kjemisk resirkulering. Det betyr enkelt sagt at hydrokarbonene i plasten brytes ned til hovedsakelig nafta ved hjelp av pyrolyse. Dette kan raffineres videre til å lage ny plast med samme egenskaper som plast fra jomfruelige hydrokarboner.

Det er likevel ikke så enkelt som å bare smelte plasten ned. Ulike plasttyper har forskjellige egenskaper. På molekylnivå er plastpolymerer lange kjeder som består av karbon og enkelte andre elementer, avhengig av plasttype. Dette gir plasten ulike egenskaper, ut fra hva den skal brukes til.

Kort sagt betyr dette at ulike plasttyper ikke uten videre kan smeltes ned, da sluttresultatet blir en blanding som ikke kan brukes høyverdige produkter.

I dag sorteres plast ut fra type, og ender i ulike strømmer i et gjenvinningsanlegg. Enkelte strømmer egner seg godt til mekanisk gjenvinning. Andre består av plastfilmblandinger som kan ha mange sjikt med ulike materialtyper. Det er en utfordring å bryte ned slike produkter uten at det skaper problemer i prosessen.

Mange sjikt av ulike plasttyper

Denne typen plastprodukter, som man typisk finner i for eksempel matemballasje, kan bestå av sju sjikt eller mer. Dette fordi ulike lag tilfører forskjellige egenskaper som blokkering av UV-lys, fuktsperre og annet.

Å skille disse plastlagene fra hverandre er i praksis ikke mulig, og den eneste måten å håndtere dette avfallet på er i realiteten å ta ut energien ved å forbrenne det. Det har et CO₂-avtrykk.

Det finnes allerede metoder for kjemisk resirkulering, men det er utfordrende å gjøre dette i stor skala, og foreløpig mer kostbart sammenlignet med mekanisk resirkulering. Pointbreak hevder eksisterende teknologier er umodne og har begrensninger på hvilke råstoff de kan benytte i prosessen.

Pointbreak har derfor jobbet med å gjøre slik teknologi mer robust, slik at plastfraksjoner som i dag brennes kan resirkuleres kjemisk til fraksjoner som kan raffineres videre som råstoff i i plastproduksjon, forklarer Lars H. Evensen, direktør for forretningsutvikling hos Norner.

I dag må gjenvinningsbedrifter typisk betale for å bli kvitt de mest kompliserte plasttypene fra sorteringsanleggene.

Skal gå raskere og gi større utbytte

Evensen har lang erfaring fra plastindustrien. Han sier intensjonen er å bruke den plasten man ikke ønsker i andre resirkuleringsprosesser. Nøyaktig hvordan teknologien Norner har utviklet fungerer ønsker han ikke å si noe om, ettersom de jobber med å patentere den.

Pointbreaks teknologi behandler produktene som kommer inn på en spesiell måte. Dette skal ifølge Evensen sørge for at det ikke skapes problemer senere i prosessen. Hastigheten skal opp sammenlignet med tilgjengelige løsninger, og utbyttet av nafta som kan brukes i ny plast skal økes.

70 prosent av sluttproduktet skal være nafta mens resten vil være tyngre komponenter. Dette kan for eksempel være bitumen til asfalt. All plasten som går inn i prosessen kommer ikke ut igjen. Noe vil gassifiseres underveis, men dette kan brukes som energikilde for prosessen.

Nøyaktig hvordan energiregnestykket vil se ut kan ikke Evensen fortelle oss før de har testet prosessen i større skala. Dette skjer i løpet av høsten.

Reduserer CO₂-utslippet

Noe utslipp vil det være, men samlet sett vil denne prosessen gi kraftig redusert CO₂-utslipp sammenlignet med dagens alternativer, hevder Evensen.

– Det er utslipp av noen gasser vi ikke kan bruke videre. Det vi tar ut energi av går over i CO₂, men sammenlignet med forbrenning er det en betydelig reduksjon. Husk at det også brukes energi på å transportere avfallet til forbrenning i for eksempel Sverige.

Det hele er kompleks kjemi. Evensen forklarer at Norner stiller med nøkkelkompetanse i Pointbreak-samarbeidet, ettersom de selv har utviklet mange av emballasjeløsningene det her er snakk om.

– Våre eksperter sover godt om natten vel vitende om at den kunnskapen kan brukes i det grønne skftet til å skille dem fra hverandre igjen, sier han.

Pilotanlegg klart i år

Hitec Products stiller på sin side med erfaring fra å bygge og skalere opp anlegg. Anleggene kan plasseres hos gjenvinnere, eller mer sentralt for å samle inn og behandle plastavfall fra større regioner.

Nye EU-regler stiller strengere krav til plastbruk. Innen 2025 skal 50 prosent av plastemballasjen materialgjenvinnes, og det er innført avgifter på plastemballasje som ikke inneholder resirkulert materiale.

Det gir et stort behov for nye resirkuleringsløsninger i Europa, men også ellers i verden, forklarer Tor-Atle Deisz. Han er daglig leder i Hitec Products og Pointbreak. Bare i Europa vil det ifølge bedriftens beregninger være behov for flere tusen slike anlegg.

Operasjonssjef Rune Johansen i Pointbreak sier at byggingen av det første pilotanlegger er i gang. Dette skal leveres til sommeren.

Her kan de kjøre kontinuerlig drift som gir reelle resultater. Det første fullskalaanlegget skal etter planen bygges i Treungen i Nissedal i 2023. Dette skal driftes av Pointbreak som et «proof of concept».