industri

Norsk kloakkrensing til to nye amerikanske byer

Cambi er kanskje Norges beste eksempel på sirkulærøkonomi i praksis. Det har de drevet med i årtier før begrepet ble tatt i bruk

Svært: På tross av store dimensjoner er Cambis to nye kloakkrenseanlegg basert på selskapets patenterte prosess for termisk hydrolyse vesentlig mindre enn konkurrerende teknologi og gir bedre bioprodukter.
Svært: På tross av store dimensjoner er Cambis to nye kloakkrenseanlegg basert på selskapets patenterte prosess for termisk hydrolyse vesentlig mindre enn konkurrerende teknologi og gir bedre bioprodukter.

Det er over 30 år siden det norske teknologiselskapet Cambi ble etablert for å behandle kloakk med termisk hydrolyse. Først het de Glommen Skog og så endret de navn, først til Kambi i 1992 og så til Cambi i 1994. I dag er de verdens ledende på området og har levert 70 anlegg i 22 land fordelt på fem kontinenter.

Fra før har de anlegg som renser kloakken fra den amerikanske hovedstaden. Nå har de fått to ordre på to nye anlegg. Et i Maryland, sør for Washington DC, og et til byen Raleigh i North Carolina.

Når systemene er på plass, vil de to kommunene samlet redusere klimagassutslippene med om lag 21.000 tonn CO2-ekvivalenter i året. Det tilsvarer bilparken til en by på størrelse med Lillehammer – eller 15 000 bensinbiler.

Enten avfallsressursene kommer gjennom resirkulert matavfall eller gjennom kloakkledningene sørger Cambi for at man får mest mulig biogass ut og at de faste restene er lukt og patogenfritt og kan utnyttes til verdifull jordforbedring og gjødsling. Foto: Cambi
Enten avfallsressursene kommer gjennom resirkulert matavfall eller gjennom kloakkledningene sørger Cambi for at man får mest mulig biogass ut og at de faste restene er lukt og patogenfritt og kan utnyttes til verdifull jordforbedring og gjødsling.

Norsk finansiering

Den norske teknologien til Cambi har fått norsk finansiering til de to nye amerikanske anleggene. DNB har stilt opp med lån og GIEK – Garantiinstituttet for eksportkreditt, statens finansinstitusjon for å fremme norsk eksport, stiller to produksjonslånsgarantier på til sammen 65 millioner kroner.

Storeksportør: Eirik Fadnes er daglig leder i Cambi Group. Foto: Cambi
Storeksportør: Eirik Fadnes er daglig leder i Cambi Group.

Produksjonslånsgarantiene sikrer Cambi nødvendig arbeidskapital for produksjon og levering av anleggene som skal tilpasses de eksisterende renseanleggene.

– Lånet fra DNB, med garantier fra GIEK, er en viktig ny utvikling som gir oss den støtten vi trenger for å nå våre eksportmål internasjonalt, sier Eirik Fadnes, daglig leder i Cambi Group. Han ser frem til mange flere slik norsk finansiering av prosjekter i fremtiden.

Utnytter kloakken

Prosessen til Cambi får de biologiske cellene som omfatter bakterier og virus i kloakken til formelig å eksplodere ved hjelp av oppvarming og trykkfall. Varmen og den plutselige nedbrytingen steriliserer avfallet, men gjør også celleinnholdet tilgjengelig for videre biologisk behandling.

Les mer om teknologien (krever ekstraabonnement).

Det gjør at det som var kloakk kan resirkuleres som biogass og steril biogjødsel med svært høy kvalitet. Faktisk en som EPA – Environmental Protection Agency USA klassifiserer som EQ Klasse A gjødsel, der EQ står for «exceptional quality». Det er særdeles strenge krav til restinnhold av patogener, metaller, lukt og mulighet for å trekke til seg fluer, rotter fugler og andre skadedyr for å oppnå en slik klassifisering. En annen fordel med teknologien er at gjødselproduktet har lavt vanninnhold og det reduserer kostnader til transport.

Ikke bare kloakk

De tre hovedelementene i Cambis termiske hydrolyse: Fra venstre har vi blandetanken eller pulperen. Deretter reaktortankene og til slutt «flashtanken», eller trykkfallstanken Foto: Cambi
De tre hovedelementene i Cambis termiske hydrolyse: Fra venstre har vi blandetanken eller pulperen. Deretter reaktortankene og til slutt «flashtanken», eller trykkfallstanken

Det er ikke bare kloakk Cambiprosessen kan bryte ned. Oslos utsorterte matavfall og industrielt bioavfall blir brutt ned i Energigjenvinningsetatens anlegg på Romerike. Mange av de andre anleggene kan også ta imot mer enn bare kloakk slik at man kan øke produksjonen av biogass og biogjødsel.

Flere anlegg bruker biogassen til å generere strøm og varme som driver anlegget. I Oslo, hvor strømmen er fornybar, benyttes biogassen til å drive busser.

Powered by Labrador CMS