Norge blant de beste i klassen: Gigantanlegget håndterer milliarder av enheter

På ett område fungerer norsk sirkulærøkonomi ypperlig. Det har den gjort lenge før begrepet dukket opp. Det norske pantesystemet sørger for at 92 prosent av alle plastflasker og 93,3 prosent av alle aluminiumsbokser finner veien tilbake for å bli til nye produkter. I tall betyr det over 800 millioner bokser og nesten 600 millioner flasker årlig. Eller over 11.000 tonn aluminium og 22.000 tonn plast.

Skulle vi fortsatt med glass ville man måttet håndtert rundt 560.000 tonn årlig.

Nå åpner Infinitum og Veolia et nytt samarbeidende resirkuleringssystem, på Fet utenfor Oslo. De to selskapene har samarbeidet lenge, men med Veolias nye anlegg, så å si vegg i vegg med Infinitums, kan det produseres et nytt kortreist plastgranulat noen meter fra der de sammenpressede flaskene kommer inn. Veolia kjøper PET-flaskene Infinitum har samlet inn og prosessert på kommersielle vilkår. De mottar 67 tonn PET-flasker daglig. Det blir mange flasker når én veier i snitt bare 38,9 gram.

Nytt nivå

Vi har vært på besøk på det svære resirkuleringsanlegget hvor et utall flasker og bokser ankommer daglig. I løpet av en time er flasker og bokser sortert og buntet, eller bailet som det kalles, i fargede flasker, klare flasker og aluminium. Bailene på 300 kg med flaskemateriale forlater Infinitums anlegg og beveger seg over til Veolias nye anlegg som ligger vegg i vegg. Det er nok et gigantisk anlegg hvor flaskene finsorteres, kuttes opp i flak og hvor sluttproduktet er et plastgranulat. Det vil si et plastråstoff som kan bli til nye flasker.

Aluminium går til England hvor det blir til valsede plater som brukes til aluminiumsbokser i en evig runddans.

Infinitum eies av handelen og bryggeriene. Veolia er et fransk multinasjonalt selskap som spesialiserer seg på håndtering av avfall. De to selskapene har samarbeidet siden 2009 og det nye samboerskapet på Fet tar dette til et nytt nivå.

Best i verden

Pant er ikke noe nytt. Det begynte vi med i 1902. Alle land drev med det. Flasker var kostbart. Men de fleste sluttet på 90-tallet. Det ville ikke daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen ha noe av. Her skulle det resirkuleres. Hans beslutning, og en oppegående norsk industri, har gjort Norge verdensledende på effektiv panteløsning. Det er hit andre land kommer for å få inspirasjon.

Over årene har det norske pantesystemet blitt betydelig forbedret og automatisert. I ytterkanten finner vi stadig mer effektive panteautomater. Norske Tomra har vært spydspissen for denne teknologien. Selve emballasjen har også forandret seg. Glassflasker er byttet ut med aluminium og PET-plast, samtidig som innsamlingslogistikken er strømlinjeformet. Tomgodset blir komprimert i butikkene og fylt i spesielt utviklede, firkantede sekker som kan stables tett før de hentes regelmessig.

– Ingen andre land kan vise til en pantegrad på rundt 93 prosent. Av de syv prosentene havner seks i restavfallet og blir energiutnyttet, mens bare en prosent forsvinner. Nå er også øltønner gått over til PET-plast og Vinmonopolet har også kommet tilbake med PET-plast i noen typer rimelig vin, sier adm. direktør i panteselskapet Infinitum, Kjell Olav Maldum.

De nye øltønnene er mye lettere enn de gamle i stål. Det er en stor fordel for dem som skal håndtere dem og de kan resirkuleres på samme måte som PET-flasker.

– Skulle vi ombruke glass som materiale ville vekten øke voldsomt, og vi måttet varme glasset opp til 1 800 grader. Med PET er vekten svært lav og vi klarer oss med 200 grader. Dette gjør PET til den aller minst miljøbelastende plasten, sier han.

Ombruk

Infinitum kaller dagens system for å ta vare på pantegodset for et ombrukssystem i stedet for resirkulering. Det skiller det fra den gangen da man samlet inn og vasket glassflasker. I gjennomsnitt går plasten minst 12 ganger rundt og rundt i systemet, men i praksis er det ingen grense om svinnet kan stoppes. I praksis bruker ombruk av plast og aluminium vesentlig mindre innsatsfaktorer og slipper ut mindre CO₂ enn før.

På Veolias splitter nye anlegg rett over gårdsplassen blir de små plastflakene grundig skilt fra eventuelle forurensninger. Det aller meste av metallrester er allerede fjernet hos Infinitum, men her plukkes de siste restene ut i det avanserte automatiserte anlegget. Den minste lille bit aluminium kan gi lekkasjer i flaskene.

Sluttproduktet fra Veolia er et homogent granulat som går til Sverige og blir til såkalte preformer. De ser ut som små reagensrør og sendes tilbake til bryggeriene hvor de blåses opp til nye flasker like før de blir fylt.

Skal videre opp

Selv om vi er verdensledende på innsamling og ombruk mener Maldum det er mer igjen.

– Vi skal øke innsamlingsprosenten enda mer, og vi skal ta oss av flere produkttyper. Slik som festivalkrus som vi nå også resirkulerer. Effekten på miljøet og CO₂-utslipp er veldig stor. Derfor er det viktig at vi designer produkter for ombruk. Her skal vi og Grønt Punkt jobbe med å informere og få med flere aktører på laget. Vår jobb er å resirkulere mest mulig så billig og effektivt som mulig.

Det å samle inn flasker fra så mange butikker er en enorm logistikkoperasjon. Tomgodset som blir komprimert og lagt i Infinitums spesialsydde firkantede sekker i butikk. De kan settes tett på bilene og blir hentet fra to til tre ganger i uka til to ganger om dagen. Alt sammen skal ankomme regelmessig til Fet. Selv om transportoppdragene kjøpes inn blir de beregnet slik at de ankommer når de skal, uten å belaste rushtrafikken.