Nel åpner ny elektrolysør-fabrikk – planlegger allerede firedobling til 2 GW

Herøya: Nels nye fabrikk på Herøya er åpnet i en liten del av Rec Solars tidligere fabrikklokaler. Det kan ganske fort bli behov for å utvide kapasiteten.

Da Nel i 2019 lanserte planene om fabrikken og valgte Herøya, så framtida for grønn hydrogen lovende ut. I dag er den langt mer enn lovende.

– Vi er snart utsolgt, sier Løkke.

Kapasiteten på den første produksjonslinjen på Herøya er fem ganger større enn det verden hadde i 2019. I 2018 vurderte Nel å bygge ut produksjonen på Notodden til 360 MW, men så at det kunne bli vanskelig å utvide kapasiteten der.

Øynene falt på Herøya og en fabrikk med en produksjon på opp mot 1 GW årlig. I de gamle Rec-lokalene er det plass til fire linjer som hver kan produsere elektrolysører for 500 GW H2-kapasitet. Det vil dermed være mulig å øke produksjonen til hele 2 GW.

– Vi jobber med over 1000 mulige prosjekter. Selvsagt er det svært mange av dem som aldri blir realisert, men det viser at markedet er sugent på hydrogen framstilt med alkaliske elektrolysører, sier Løkke til TU.

I dagens marked ser Nel et behov for elektrolysører for over 20 milliarder dollar i året.

Elektrolyse

Nel, som rett og slett er en forkortelse av «norsk elektrolyse», er en del av norsk industrihistorie med røtter tilbake til Hydro-gründerne Birkeland og Eyde. Nel leverer ikke hydrogen, men prosjekterer og leverer teknologien og produksjonsutstyret for dem som skal lage hydrogen fra strøm og vann.

Nels hovedprodukt, alkalisk elektrolysør, er basert på spalting av vann, H₂O. Grunnprinsippet går ut på å sette spenning mellom to elektroder i en elektrolytt, vann tilsatt kaliumhydroksid, ofte kalt lut. Strøm settes på elektrodene. Ioner transporteres gjennom elektrolytten. Gassbobler dannes på elektrodene og slipper taket når de blir store nok og stiger opp.

Oksygen dannes på ene elektroden og hydrogen på den andre. Gassen samles og føres videre for behandling. Luten sirkuleres i en lukket prosess, men vann må åpenbart etterfylles. Oksygen slippes ut til atmosfæren dersom eier av anlegget ikke bruker det industrielt. Hydrogengassen «vaskes» i en scrubber for å fjerne siste rester av lut før den komprimeres, tørkes og eventuelt lagres dersom den ikke brukes med en gang.

Hemmeligheter

Hemmeligheten til Nel er belegget på elektrodene og den elektrokjemiske blandingen. Hele produksjonen skjer nå i en helautomatisert prosess med samme nøyaktighetsgrad hver gang.

I forrige uke ble den nye fabrikken offisielt åpnet av olje- og energiminister Terje Aasland. Nel hadde også invitert samarbeidspartnere, kunder, potensielle kunder og finansanalytikere fordelt over to dager. Løkke har varslet at han går av som sjef til sommeren. Han er tydelig stolt over det han overlater til sin etterfølger, tidligere Q-Free-sjef Håkon Volldal.

Fabrikken sto klar i fjerde kvartal 2021 og ble bygget både på tid og kost og sysselsetter 30 personer. Nå går produksjonen på tre skift, fem dager i uka. Ved utvidelser kan det bli fem skift og produksjon 24/7. Blir det utvidelse til 2 GW, betyr det rundt 300 arbeidsplasser.

Betingelser og kopier

Løkke sier at Nel blir kontaktet av aktører i andre land som ønsker at selskapet skal bygge fabrikker hos dem.

– Det kan la seg gjøre, sier Løkke.

– Men vi håper i det lengste heller å bygge ut kapasitet i Norge. Det krever imidlertid at vi får like gode betingelser som i konkurrerende nasjoner, sier Nel-sjefen.

Nel har brukt mye tid og ressurser på det automatiserte fabrikkoppsettet. Det kan «kopieres» med tanke på å bygge opp tilsvarende produksjonslinjer i andre land.

Olje- og energiminister Terje Aasland fikk en klar beskjed fra Løkke om at det norske virkemiddelapparatet må stilles inn for også å kunne støtte aktører som Nel.

Heia fra Hydrogenforum

Norsk Hydrogenforum håper statsrådens signaler betyr at departementet vil bidra til at virkemiddelapparatet kommer på banen, slik at anlegget kan bygges ytterligere ut.

– Virkemiddelapparatet må nå kjenne sin besøkelsestid. Dersom grønt hydrogen skal bli konkurransedyktig med fossilt innen 2025, haster det å komme i gang med storskala produksjon, sier NHFs generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

NHF erfarer at det er flere prosjekter som ikke får støtte til oppskalering fordi Enova har definert vannelektrolyse som «kjent teknologi» – og følgelig ikke kvalifiserer til støtte.

– Dersom man ser på den høye graden av innovasjon som både Nel og andre hydrogenselskaper legger for dagen, dreier det seg om betydelige kostnadsreduksjoner og ytelsesforbedringer, noe som i aller høyeste grad er innovativt, mener Ingebjørg Telnes Wilhelmsen.

Notodden som FoU-sentrum

Det er Nel-sjefen slett ikke uenig i. En gjennomgang av fabrikken og informasjon om de ulike steg i prosessen fra råmaterialer inn til det kommer en alkalisk elektrolysør ut i andre enden, viser et det er et avansert produkt det er snakk om. I tillegg til stål og edle metaller, er det snakk om en hemmelig oppskrift som sørger for at den elektrokjemiske prosessen blir så effektiv og energivennlig som mulig.

– Det er fortsatt mye å gjøre på å alle områder for å få ned kostnader og øke effektiviteten, sier Løkke.

Nels historiske røtter springer ut fra Hydro og Sam Eyde/Kristian Birkelands arbeid fra 1903–1905. På grunn av tilgang på elektrisk energi fra vannkraft, etablerte de en avdeling på Notodden. Der har Nel fortsatt sitt teknologiske sentrum.

– På Notodden har vi verdens fremste teknologisenter for elektrolyse. Der skal vi fortsette utviklingen uten å forstyrre produksjonen her på Herøya. Ført når vi har testet og verifisert nye deler og prosesser, vil vi implementere den her i produksjonen, sier han.

Tung teknologisatsing

Teknologidirektør Anders Søreng sier at Nel bruker 10–20 prosent av omsetningen til FoU-aktiviteter.

Nel har som mål å kunne produserer hydrogen til 1,5 dollar/kg.

– Det skal vi klare innen 2025. Da er grønt hydrogen konkurransedyktig med fossilt ut fra dagens priser. Det vil vær en «game changer», sier Løkke.

I dag er bare 1 prosent av verdens årlige hydrogenproduksjon på 70 millioner tonn «grønn», det vil si basert på vannkraft, vind eller solenergi. De øvrige 99 prosent stammer fra reformering av naturgass med store klimagassutslipp.

– Det skal vi gjøre noe med, sier Løkke.

Han peker på at hydrogen ikke bare skal inn i store transportkjøretøy, tog, biler og ferger, men også erstatte kull i mange industriprosesser, som stål- og sementproduksjon og framstilling av ammoniakk og nitrogen til gjødselprodusenter.

– Markedsmulighetene er enorme, men vi må få ned pris. Det jobber vi intenst med, sier Løkke.

Nikola

Fabrikken er gang med å produsere elektrolysører på 85 MW for Nikola. Nel fikk i 2018 en megakontrakt med Nikola Motors om leveranser av 160 elektrolysører i 2020. Nikola har slitt litt med å få sin hydrogen/brenselcelle trekkvogn ferdig utviklet, men skal nå være godt i gang. Løkke sier at de har en stor rammekontrakt på 448 elektrolysører med Nikola som går videre, men kan ikke si nøyaktig hvor mye som blir tatt ut.

– Det vi produserer nå er til den første huben til Nikola, sier Løkke.

Fyll og membraner

Nel har en tredelt organisering der alkaliske elektrolysører er lokalisert til Norge, mens teknologi og produksjon av hydrogen fyllestasjoner skjer i Danmark. I 2017 kjøpte Nel opp et amerikanske selskap som utvikler membranbasert teknologi for hydrogenproduksjon.

– Vi ble litt lei av å få spørsmål om hvorfor det ene skulle være bedre enn det andre. Poenget er å framstille hydrogen på en grønn måte for å dekarbonisere industri og transport. PEM har sine fordeler, og alkalisk sine. Det er snakk om ulike behov og anvendelser, sier Løkke.

Nel har levert mer enn 110 hydrogenfyllestasjoner i 13 land og venter at markedet skal vokse med 30 prosent årlig fram til 2030. Det betyr 11.000 nye fyllestasjoner, og løsninger for både private og profesjonelle brukere.