– Mye mer dramatisk enn noen få dager hver vinter

Med et forbruk på om lag 160.000 kWh per dag, utgjør strøm omtrent ti prosent av kostnadene for glassfiberprodusenten 3B-Fibreglass i Agder.

– De dagene vi får en strømpris på opp mot fire kroner vil selv med sikringene vi har utgjør en betydelig merkostnad, sier daglig leder Frantz Johan Agerbo.

En liten fabrikk i verdenssammenheng, men store innenfor vindkraft i Europa, da én av tre vindmøller i inneholder glassfiber fra fabrikken i Birkeland.

Siden sjokkåret 2022 har 3B-Fibreglass inngått en fastprisavtale som dekker NO2 på en betydelig del av forbruket.

– Men selv om man kan si det er gunstig med priser på rundt 70 øre, når dagens strømpriser er oppe i fire og fem kroner i gjennomsnitt enkelte døgn, så må vi ikke glemme at vi lever i en helt annen verden etter at strømprisene tok hoppet fra historiske priser på rundt 30 øre opp til priser som både er betydelig høyere og nærmere prisene på Kontinentet, sier Agerbo.

Mistet fortrinnet

Det er to år siden strømprisene for alvor tok seg opp, og høye strømkostnader er blitt en del av den nye hverdagen.

– Kraftkrevende industri i Norge har fortsatt en betydelig fordel med at vi har tilgang på høyt kompetent arbeidskraft, men det andre store fortrinnet vi hadde med lave strømpriser er borte, sier Agerbo.

– Dette er mye mer dramatisk enn noen få dager hver vinter med ekstrempriser, legger han til.

En prisøkning på 40 øre per kWh utgjør 24 millioner kroner per år for 3B-Fibreglass.

– Dette var den ene fordelen vi hadde til å utjevne ulempene vi har målt mot konkurrentene våre, påpeker Agerbo.

Produksjonsprosessen ved fabrikken i Birkeland er avhengig av stabile temperaturer og anlegget bruker derfor omtrent samme strømmengde hver eneste time hele året.

– Vi kan ikke justere ned forbruket i de dyreste timene, sier Agerbo.

Strømsjokket

Inn mot vinteren 2022 var bedriften godt sikret, men det var som for så mange andre kun inn mot systemprisen. Da NO2-prisen fløy i været, ble det selv med en høy sikringsprosent en veldig stor ekstrakostnad på rundt 60 millioner.

Med historiske strømkostnader på 20–24 millioner årlig, lå bedriften an til å måtte punge ut 100 millioner kroner i strømutgifter i 2022. Det endte på 80 millioner kroner.

– Denne vinteren har vi sikret oss bedre for NO2 også, men vi er fortsatt eksponert for spotprisene i en viss grad, sier Agerbo.

I ettertid har strømprisene falt noe ned på fastprisavtalene, men det kom for seint til at det hadde noen betydning i 2022.

– Heldigvis holdt våre smelteovner ut litt lenger, slik at vi kunne gjennomføre nybyggingen av de utslitte ovnene nå i 2024. For med de prisene som var i 2022 hadde det ikke vært grunnlag for videre drift, sier Agerbo.

Utbyggingen økte produksjonskapasiteten med nesten 20 prosent.

Større visjoner

Agerbo påpeker at regjeringen jobber med en stortingsmelding for industrien.

– Vi håper virkelig de nå ser viktigheten av å sikre eksisterende kraftkrevende industri gode rammevilkår med lave strømpriser, sier han.

– Det må bli slutt på å si at det ikke er mulig å gjøre noe på kort sikt og alt er alltid ti år frem i tid. Jeg vet det er utfordrende, men vi fortsetter å tenke for kortsiktig i Norge og Europa generelt, legger han til.

Agerbo mener vi må ha større visjoner for leveringssikkerheten i Europa og få ned avhengigheten fra andre.

– Da må eksisterende industri også ha rammevilkår de kan leve med. Dette er viktig ikke bare for å sikre det grønne skiftet i Europa, men også vår sikkerhetspolitiske situasjon, sier Agerbo.

200 millioner

Bedriften fikk i sommer 200 millioner fra sine indiske investor. Det dekket nye smelteovner, som vil øke graden av elektrisk fyring.

– Utbyggingen kommer ikke på grunn av, men på tross av, regjeringens politikk, uttalte Agerbo til Finansavisen.

Samtidig reduseres propanforbruket, og dermed CO₂-utslippet med 4.000 tonn per år.