Mener Norden bør inngå mineralavtale med USA

– Norden og USA bør inngå en mineralavtale, glemme det med Grønland og beholde vår moralske ryggrad, sa Ketil Solvik-Olsen på engelsk med tydelig amerikansk twang.

Solvik-Olsen har tidligere vært samferdselsminister, men er nå assosiert partner i PR-byrået Geelmuyden Kiese. Han var med på innsettelsesseremonien til Trump og har jobbet mye med å forstå den nye administrasjonen i USA.

Han var en av talerne under Nordisk forum for råmaterialers konferanse på Gardermoen.

– Er det samme type avtale som USA vil ha med Ukraina du ser for deg, altså at USA skal ha førsterett til å kjøpe mineralene?

– For all del, vi skal ivareta våre interesser. Vi skal ikke komme tiggende. Men det er en egeninteresse for oss å få investeringer, mens det er en egeninteresse for USA å ha vennligsinnede leverandører, sier han til TU.

Mineraler og energi

Forholdet til USA under Trumps ledelse må ses i sammenheng med at landet er i en slags kald krig med Kina, mener Solvik-Olsen.

Mye av sikkerhetspolitikken handler om tilgang til mineraler som i dag forsynes av Kina, og energi som kontrolleres av Midtøsten.

For selskapene i Norden er frykten at Kina skal dumpe prisene på mineralene slik at de nordiske prosjektene blir ulønnsomme.

– Flere er redde for å gå inn på områder hvor Kina i dag har 70, 80 eller 90 prosent markedsandel. Da har de samme makt som Opec, sier Solvik-Olsen.

I en mineralavtale ville selskapene fått en form for minstepris eller garanti som beskytter mot prisdumping.

– Vi kunne samarbeidet om å fått på plass noen sånne enigheter, slik at industrien tør å investere. Og så kan gjerne USA si at når amerikanske selskaper investerer, så kan de få dette som amerikansk råstoff, ergo uten tollbarrierer og sånne ting. Så vi skal ikke gi det vekk, vi skal tjene penger på det, sier han.

Kompliserer litt

De andre nordiske landene er medlemmer av EU, som har sin egen mineralstrategi.

– Og det kompliserer det litt, det vet jeg. Men siden dette er et nordisk forum, så er det greit å ikke bare snakke om Norge. Hvis vi ikke får med de andre på grunn av kompleksiteter med EU, så la oss gjøre det alene, sier Solvik-Olsen.

Norge eksporterer blant annet kobolt, nikkel, zink og titan til USA, og i fjor signerte landene en samarbeidsavtale om arbeidsforhold, marked og miljø i tilknytning til gruvedrift. Norge og USA er også medlem av Minerals security partneship (MSP), der Rare Earths Norway nylig ble tatt opp som satsingsprosjekt.

Solvik-Olsen mener hans foreslåtte avtale omfatter mer enn MSP og vil være enklere siden det er færre land involvert.

Har allerede mulighet

Henrik Schiellerup, avdelingsdirektør i Norges geologiske undersøkelse (NGU), tror ikke nødvendigvis at det trengs flere mineralavtaler.

– Jeg tenker at USA allerede i dag har mulighet til å investere i norske forekomster. Det har de også på Grønland og mange andre steder i verden, sier Schiellerup og viser til at også Sverige og Finland er medlemmer av MSP.

– Amerikanske investeringer er velkomne både i Norge og Norden, men det er ikke noe Trump skal gjøre på nasjonalt nivå. Det er privat industri som skal investere. Jeg vet ikke om vi trenger flere avtaler enn vi allerede har. Men vi trenger å promotere ressurspotensialet vi har i Norden.

Har mye

Solvik-Olsen mener mineralavtalen kan hindre toll og USAs Grønland-ambisjoner.

– Mitt argument er at vi har så mye bra, ikke bare energi og mineraler, vi har fisk, vi har grense til Russland, vi har metallproduksjon, vi har relativt billige og kompetente teknologer, forsvarssamarbeid og alt dette. Det eneste negative vi har i et møte med Trump er Palestina-politikken vår. Så kan vi mene at den er rett eller gal, men vi må forstå at i møte med Trump er den forferdelig gal, sier han.

– Hva mener du med at vi skal beholde vår moralske ryggrad?

– Vi skal ikke være med i enhver avtale hvis det betyr at vi snur ryggen til Ukraina. det er viktig å drive butikk, men det er viktig å vise respekt for demokratiske rettigheter og alliansevtaler vi har, uavhengig av om man får betalt up front eller ikke, sier Solvik-Olsen.