Annonse
industri
Mener EU-tollen kan være en fordel for Norge
Det er ikke gitt at Norge ville vært bedre stilt uten EUs tolltiltak, mener UiB-professor.
EUs vedtak om å innføre beskyttelsestiltak på ferrolegeringer har av både industrien og politikere blitt fremstilt som et klart tap for Norge.
Men bildet er mer komplekst enn at vi enten er innenfor eller utenfor en ny tollmur, mener Halvard Haukeland Fredriksen, professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen.
Han påpeker at det finnes et tredje alternativ som kunne vært verre: at EU gjør ingenting.
Prisene markant ned
EUs vedtak gir Norge tollfrihet på 75 prosent av dagens produksjon. I praksis betyr det at mesteparten av norsk eksport skjermes mot det samme prisfallet som EU nå forsøker å stoppe. Det kan alt i alt bedre for norske eksportører enn om EU ikke gjorde noen tiltak.
Uten beskyttelsestoll ville hele den norske eksporten til EU vært åpent for prispress fra land som India og Brasil.
– Prisene på disse produktene har gått markant ned de siste årene, sier Fredriksen.
Om prisene på ferrolegeringer presses videre ned, vil også norske produsenter slite med lønnsomhetene, slik EU hevder at deres egen industri allerede gjør.
Annonse
Kunne ikke unnta Norge
Samtidig har EU begrensede muligheter til å gi Norge særbehandling. Fredriksen sier at EU ikke kunne unnta Norge og Island, selv om de kunne ønske det.
– WTO-reglene tillater ikke diskriminerende beskyttelsestiltak. Tiltakene må i utgangspunktet gjelde overfor alle.
Bakgrunnen for tollen på ferrolegeringer er at det er global overproduksjon. Det gjør at europeiske produsenter må selge sine produkter med tap.
Erfaringene fra solcelleindustrien viser hva som kan skje i et slikt scenario. I Europa falt prisene dramatisk da kinesiske paneler oversvømte markedet, særlig etter at USA innførte importbegrensinger i 2018. I løpet av få år gikk alle norske solcelle-produsentene konkurs: Norwegian Crystals, REC Solar og Norsun.
Rammer uskyldige land
Tollen er et beskyttelsestiltak for EUs industri. Slike tiltak følger andre regler enn gjengjeldelsestiltak, som for eksempel anti-dumpingtiltak, forklarer Fredriksen.
– Beskyttelsestiltak rammer land som ikke har gjort noe galt. Det er derfor beskyttelsestiltak skal være midlertidige, og gjelde likt for alle, sier han.
Annonse
Dersom EU skulle forsøkt å holde Norge og Island utenfor, måtte EU også tatt importen fra Norge og Island ut av tallgrunnlaget som brukes overfor WTO for å begrunne at vilkårene for beskyttelsestoll er oppfylt.
Men da er det usikkert om vilkårene for tiltak overhodet hadde vært til stede, sier han.
– EU vil følge reglene
Dermed handler spørsmålet i mindre grad om EU ønsker å ramme Norge eller ikke
– Er dette vanskelig å forklare, når vi slapp unna toll på stål?
– Det fikk vi fordi vi ikke eksporterer særlig mye av de produktene. Det finnes bagatellunntak i WTO-reglene og det kom oss til nytte her, sier Fredriksen.
Norge er en betydelig større leverandør av ferrolegeringer enn stål til EU.
– EU er opptatt av å følge WTO-reglene, særlig nå som USA og Kina ikke bryr seg nevneverdig. Jeg tror ikke EU vil straffe Norge. Men de vil følge reglene. Det er egentlig vi som har bedt EU om å legge WTO-reglene på strekk i dette tilfellet, sier han.
Annonse
«75 prosent på innsiden»
Han mener en tollfri kvote på 75 prosent ikke er så verst, selv om det kan argumenteres for at den burde være på 100 prosent av dagens volum.
– Det kan være at det å være «75 prosent på innsiden», er bedre for oss enn om EU ikke hadde gjort noe, sier Fredriksen.
Han tror vi i fremtiden kan se at det motsatte skjer; at det er Norge som går til EU og ber om beskyttelsestiltak mot billig import til EU fra andre deler av verden.
