Med ny robot går Leirvik fra olje til laks

På kaien ligger en svær ring i aluminium som skal bli til et nytt oppdrettsanlegg. Den store flyteringen er satt sammen av 12 like deler. Pumper, utstyr oksygentilsetning og innretninger for å ta imot strøm fra land blir plassert om bord på konstruksjonen, som om få uker skal slepes fra verftet.

Inne i verkstedhallen er det sliping og sveising på overbygget i aluminium som om kort tid skal plasseres på skroget til en ny passasjer-katamaran. Fartøyet skal bli en av verdens aller første større hurtiggående passasjerbåter med elektrisk drift.

Men det største prosjektet som Leirvik AS jobber med for tiden er en totalrenovering av boligkvarteret til produksjonsskipet Jotun A, som ligger ved kai hos Rosenberg Worley i Stavanger. Ingeniørstaben som arbeider med dette prosjektet holder til ved Leirviks hovedkontor på Stord, mens mange bedriftens operatører jobber for tiden i Stavanger.

– Vi jobber hver dag med å utvikle flere bein som bedriften kan stå på, sier Arne Ottesen, som har ansvaret for utvikling av nye markeder. Ottesen sier videre at bygging av boligkvarter og helikopterdekk i aluminium skal fortsatt være en viktig del av virksomheten.

– Det er helt avgjørende at vi i de nærmeste årene har grunnbeskjeftigelse og inntjening mens vi utvikler nye konsepter og tar steg inn i nye markeder, sier Ottesen.

Lukket anlegg i sjø

Som nye hovedsatsingsområder har bedriften pekt ut havbruksnæringen og samferdselssektoren. Den store ringen av aluminium, som måler 45 meter i diameter og som det arbeides med på kaien, er den første av flere slike merder som Leirvik skal produsere i samarbeid med selskapet Ecomerden. Dette selskapet har utviklet konseptet og har nylig inngått en femårig samarbeidsavtale med Leirvik.

Merdene skal fortøyes innaskjærs i relativt smult farvann og benevnes som såkalte semi-lukkede anlegg. Det vil si at en notpose festes, som i en vanlig åpen merd, under den flytende ringen av aluminium. Men utenpå hele notposen spennes det opp en tett duk, som skal fange opp alt av fôrrester, gjødsel og annet avfall og samtidig hindre luseangrep.

Oppdrett på land

Leirvik har dessuten, sammen med selskapet Searas utviklet et ferdig konsept for landbaserte oppdrettsanlegg. Til det nyutviklede produktet, som har fått navnet Optiras, skal Leirvik levere tanker i aluminium med diameter fra 20 til 46 meter. Ottesen håper i nær framtid å få en kunde til et pilotanlegg med oppdrettskar på 20 meter i diameter.

I kummene skal det integreres system for resirkulering og rensing av vannet. En vakuumpumpe skal sørge for at vannet både løftes og luftes ved å få bort CO₂ og tilsette oksygen. Partikler skal filtreres bort og biofilter skal rense vannet videre.

– Løsningen med bruk av vakuumpumpe vil kunne halvere energiforbruket sammenlignet med tradisjonelle pumpeløsninger, sier Arne Ottesen.

Planen er at oppdrettskummene med integrerte pumpe- og renseanlegg skal produseres hos Leirvik på Stord og transporteres med båt eller på lekter dit kunden ønsker og bli løftet på land.

– Fordeler med aluminium er blant annet lav vekt og at konstruksjonen kan gjenbrukes, sier Ottesen.

Tester sveiserobot

I et hjørne av verkstedhallen er satt opp ei celle for sveiseforsøk. En gul robotarm henger over en aluminiumsprofil som ligger på benken. En lasersensor er festet til robotarmen ved siden av sveisetråden. Robotoperatør Kristian Rundhovde Økland overvåker prosessen som er en simulering før den virkelige sveiseoperasjonen settes i gang.

I den virkelige testen skal roboten gjennomføre en sveis som i fremtiden kan bli brukt til å sveise brokar av aluminium som erstatning for tradisjonell bruk av stål og betong.

– Vi tester om automatisert robotsveising er minst like effektivt og gir samme bruddstyrke som manuell sveising, sier robotoperatøren.

Leirvik utvikler nå avanserte system for bruk av roboter til å gjøre forskjellige typer sveisejobber.

– I verkstedindustrien har det lenge blitt benyttet såkalte traktor-sveiseroboter, som kan gjenta like sveiseoppgaver på et rett underlag, sier Morten Bjelland. Han er sjef for digitalisering og teknologi hos Leirvik. Bjelland sier videre at den store utfordringen har vært å bruke roboter til å løse flere unike operasjoner.

En sjettedel av tiden

– Dette ser det ut til at vi har funnet løsningen på, sier han.

Bjelland forteller at de startet med å bygge en 3D-modell av et hjørne til et boligkvarter og derifra bygget opp bibliotek av ulike plater og profiler med tilhørende regelsett for hvordan disse skal sveisesUt fraen. Utfra dette settes opp algoritmer som gjør at roboten kan sjekke hvilke deler som skal sveises hvordan.

Til det nye systemet har Leirvik også begynt med autogenerering av tegninger i 3 D og med visuell produksjonsplanlegging. Ved hjelp av digital tvilling av konstruksjonen som skal sveises, kan en simulering av operasjonen gjennomføres før selve den fysiske jobben settes i gang. En lasersensor ligger like foran sveisetråden i roboten og finner fram og fanger opp avvik og variasjoner som roboten kan justere for.

– Nå gjennomfører vi tester for å kunne forbedre prosessen, sier Morten Bjelland. Han legger til at en robot kan gjennomføre en gitt sveis på en sjettedel av tiden som går med til manuell sveising.

Nye roboter er alt tatt i bruk i produksjonen blant annet til sveising av spant i den nye hurtigbåten og i aluminiumsringen til oppdrettsanlegget.

– Målet er å benytte robot til å sveise alle spant på det neste oppdrettsanlegget, sier Morten Bjelland.

– Blir mange av Leirviks operatører overflødige når robotene gjør sitt inntog for fullt?

– Vi kan redusere behovet noe for innleie av operatører. Men i første rekke skal roboter sveise de mange ensformige og kjedelige oppgavene, for eksempel de som må gjennomføres i knestående. Dette vil spare mange for belastende arbeidsstillinger, sier Arne Ottesen.

Større bruer i aluminium

Leirvik er involvert i flere FoU-prosjekter for framtidige bruer. Aluminium brukes i dag i hovedsak i mindre bruer. Nå skal det undersøkes om det kan brukes i større grad i mellomstore og store bruer. Alubrigde, som prosjektet kalles, er eid av Hydro, men ledes av Dr. Tech. Olav Olsen. I tillegg til Leirvik er Hydal med i prosjektet sammen Statens vegvesen og DNV, mensSintefog SINTEF er forskningspartnere. Prosjektet er støttet av forskningsrådet.

Leirvik er dessuten sammen med Multiconsult og Hydro i et forprosjekt ledet av Statens vegvesen, som skal se på hvordan ei lang hengebro på 1235 meter langs nye E39, mellom øyene Stord og Tysnes, kan bygges i aluminium.

–Det er et stykke fram til realisering så vi håper å få anledning til å levere en litt kortere bro i aluminium før vi setter i gang med bygging av broen over Langenuen, sier Arne Ottesen.

Helelektrisk hurtigbåt

Imens nærmer innspurten seg i arbeidet med overbygget de til den grensesprengende hurtigbåten som også er et omfattende innovasjonsprosjekt. Prosjektet, som bærer navnet Tram, blir støttet av EU med nær 120 millioner kroner.

Båten skal fra våren 2022 gå i rute mellom Stavanger, byøyene og Hommersåk i Sandnes kommune. Ifølge kommende fartøyeier, Rogaland fylkeskommune, blir dette verdens første helelektriske hurtiggående passasjerbåt.

Fjellstrand verft bygger skroget og setter sammen båten som får plass til ca. 150 passasjerer, og blir 31 meter lang og ni meter bred. Den vil være utstyrt med to elektriske motorer, et batteri med kapasitet på 1,5MWh og en ladeeffekt på over 2MW.

Stor omstilling

I den andre enden av verkstedbygningen hos Leirvik på Stord bygges helikopterdekket til Jotun A. Arne Ottesen håper på flere oppdrag til olje- og gassindustrien og nevner bygging av boligkvarter til nye felt som Noa og Wisting som interessante oppgaver.

Optimismen ser ut til å råde hos Leirvik AS, som på flere plan er inne i en brytnings- og omstillingstid. For øyeblikket er oppdragsmengden så stor at 15 nye ingeniører nylig er ansatt og enda flere kan få fast jobb. Det er også tatt inn flere nye lærlinger siste året i forhold til foregående år. I tillegg til 80 egne ingeniører er det for tiden 40 innleide. Operatører er også innleide i tillegg til 140 egne ansatte.

– Det er faktisk utfordrende å skaffe nok kvalifiserte fagfolk i enkelte fag, sier Arne Ottesen.

Sammen med resten av ledergruppen overtok han nylig eierskapet til bedriften fra Moreld som tilhører Hitec-systemet.

– Jeg er svært glad for at vi har fått muligheten til å sikre lokalt eierskap av et selskap som har en viktig posisjon i lokalsamfunnet, og som er posisjonert for global vekst av bærekraftige løsninger, sier administrerende direktør Helge Gjøsæter.

Artikkelen ble først publisert i Teknisk ukeblads månedsmagasin, 7/2021.