industri

Lederbytte i Morrow

Lars Christian Bacher går av. Erstattes av teknologidirektøren.

Lars Christian Bacher er ferdig i Morrow i mars neste år. Her fra åpning av Morrow batterifabrikk i Arendal.
Lars Christian Bacher er ferdig i Morrow i mars neste år. Her fra åpning av Morrow batterifabrikk i Arendal. Arash A. Nejad

Batteriselskapet Morrow melder at konsernsjef Lars Christian Bacher går av etter tre år i stillingen. Samtidig varsler selskapet en justert strategisk retning.

Medgrunnlegger og teknologidirektør Jon Fold von Bülow trer inn som konstituert CEO, mens styreleder Ann-Christin Andersen får en mer aktiv rolle som utøvende styreleder. Bacher skal bistå selskapet i en overgangsperiode frem til mars 2026, heter det i en pressemelding.

Dette skjer etter gjensidig enighet, skriver selskapet. Tidspunktet oppgis som riktig i lys av en ny fase for Morrow.

Det fremheves at Bacher har bidratt vesentlig til oppbygging av forskningsmiljø og produksjonskapasitet i Arendal, og at selskapet har en solid plattform innen produksjon og FoU.

Ifølge Morrows årsrapport for 2024 hadde Bacher i fjor en årslønn på 4,5 millioner kroner, i tillegg kom en bonus på en million. Inkludert andre ytelser, fikk han utbetalt nær 5,8 millioner kroner. Han har avtale om tre måneders gjensidig oppsigelsestid, og får seks måneders etterlønn dersom han blir sagt opp.

Det fremgår ikke av meldingen til Morrow hvorvidt det er selskapet som har bedt ham gå.

Fokus på samarbeid

Forsknings- og utviklingsleder Jon Fold von Bülow tar over direktørstolen i Morrow Batteries. Foto: Morrow Batteries
Forsknings- og utviklingsleder Jon Fold von Bülow tar over direktørstolen i Morrow Batteries.

I meldingen varsles en dreining i selskapets strategi. Morrow vil nå i større grad rette seg mot samarbeid med industrielle partnere som har behov for selskapets batterikompetanse, kapasitet og teknologi.

Ifølge styreleder Andersen er dette et uttrykk for ansvar overfor ansatte og eiere i et marked som har blitt betydelig mer krevende enn da selskapet ble etablert.

De peker på overkapasitet i batteriproduksjon internasjonalt, med økt import av billige produkter og høyere kapitalkostnader som de sentrale utfordringene.

På den annen side fremhever de at det er økende interesse for selskapets batterier fra europeiske aktører, særlig innen forsvarssektoren. De viser også til at det er politisk ønske om å bygge opp europeiske verdikjeder for kritiske komponenter.

Selskapet skriver at neste fase vil handle mindre om rask oppskalering av produksjon, og mer om strategisk posisjonering i et presset batterimarked.

– Klar for masseproduksjon

Styreleder Ann-Christin Andersen avviser i en SMS til TU at den justerte strategien innebærer at Morrow toner ned ambisjonene om batteriproduksjon.

– Dagens fabrikk er klar for masseproduksjon. Neste steg er å ferdigstille dokumentasjon og sikre salgsvolum og utvikling som legger grunnlag for stabil drift, skriver Andersen.

Hun sier videre at strategiskiftet innebærer høyere prioritet på partnerskap med industrielle aktører som har behov for Morrows batterikompetanse, kapasitet og teknologi.

Andersen skriver også på at batteriene som er produsert i Arendal får gode tilbakemeldinger fra kunder som tester dem, og at selskapet ser økende interesse fra europeiske aktører, inkludert forsvarssektoren.

Ifølge styrelederen vil Morrow fortsette å utvikle batterier som møter strenge krav til kvalitet, sikkerhet og miljø.

– Det viktigste nå er å få fabrikken i drift og levere celler som blir godkjent av kundene, mener Lars Lysdahl i Rystad Energy. Foto: Arash A. Nejad
– Det viktigste nå er å få fabrikken i drift og levere celler som blir godkjent av kundene, mener Lars Lysdahl i Rystad Energy.

Har kommet lenger enn de fleste

Lars Lysdahl, partner i Rystad Energy, mener Morrow har kommet lenger enn de fleste europeiske batteri-oppstartene, til tross for forsinkelser og et krevende marked.

Det er ifølge ham få selskaper i Europa som faktisk har kommet til et nivå der de produserer battericeller.

Lysdahl viser til at mange europeiske batterisatsinger enten har gitt opp eller endret kurs, og nevner blant annet Britishvolt, Italvolt og flere prosjekter i samarbeid med bilprodusenter.

I den sammenhengen mener han at det i seg selv er en betydelig milepæl å ha pilotproduksjon i drift og sende celler til kunder for testing.

Det er heller ikke annonsert mange nye prosjekter fra oppstarter i Europa.

Lysdahl trekker frem Tesla som ett av få eksempler på aktører som konkret planlegger produksjon av celler i Europa på kort sikt. Selv for dem har det vist seg krevende å etablere stabil celleproduksjon, noe Lysdahl mener illustrerer hvor høye tersklene er.

Neste fase avgjørende

Han sier neste fase blir avgjørende. For Morrow handler det nå først og fremst om å få produksjonen stabilisert og dokumentert over tid, slik at kundene får tillit til både kvalitet og leveringsdyktighet.

– Det viktigste nå er å få fabrikken i drift og levere celler som blir godkjent av kundene, sier Lysdahl.

Han mener erfaring fra oppskalering av produksjon av battericeller vil være avgjørende i denne fasen, en type kompetanse han sier det finnes lite av i Norge.

– Det viktigste nå er å få den fabrikken i drift, og da må du ha folk som faktisk har gjort dette før, sier Lysdahl.

Samtidig peker han på at Morrow kan ha bedre forutsetninger i utvalgte nisjer enn i direkte konkurranse med asiatiske høyvolumprodusenter.

– Hvis jeg hadde eid Morrow, hadde jeg sett på det maritime. Der har Norge en forskjell, helt fra design av skip til integrasjon av batterisystemer, sier Lysdahl.

Powered by Labrador CMS