Krangel om verdifullt mineral i Engebøfjellet ender i Høyesterett

Tirsdag starter tredje runde i krangelen om hvem som har retten til å utvinne mineralet granat i deler av Engebøfjellet ved Førdefjorden.

Nok en gang møter datterselskapet til børsnoterte Nordic Mining utfordrerselskapet Arctic Mineral Resources i retten, denne gangen i Høyesterett.

– Det er to sider ved dette. Som selskap og interessent så ønsker vi selvfølgelig å vinne saken, sier styreleder Arnold Rørholt i Arctic Mineral Resources til TU.

– Det andre er at dette er en prinsipiell sak som har betydning for hele mineralbransjen, fortsetter han.

To store grunneierorganisasjoner, samt staten, har meldt seg på som partshjelp på hver sin side i saken.

Mener de kan miste retten

Helt sentralt i saken er skillet mellom statens mineraler, som grovt sett er metaller og malmer av metaller, og alle andre mineraler som tilhører grunneier. Skillet stammer fra 1500-tallet og er sentralt i mineralloven. Spørsmålet er hvordan mineralloven skal tolkes i denne saken.

Alle er enige om at rutil i Engebøfjellet tilhører staten, fordi det er malm av metallet titan. Men når det gjelder granat i fjellet, er det full splid.

I Engebøfjellet er rutil og granat sammenvevd. Det er ikke mulig å ta ut det ene mineralet uten å ta ut det andre. I både tingretten og lagmannsretten, riktignok under dissens i sistnevnte, vant Nordic Mining gjennom med at de kunne ta ut granat uten tillatelse fra grunneierne på grunn av dette, selv om det er regnet som grunneiernes mineral.

Rørholt viser til at saken reiser spørsmål om en rettighetshaver til statens mineraler kan ta ut grunneiers mineraler i forekomsten, selv om de tilhører grunneier.

– Vi mener det ikke finnes hjemmel for dette, sier han.

Dersom de skulle vinne gjennom med dette, mener han at resultatet vil være at Nordic Mining mister retten til omtrent halvparten av forekomsten som de planlegger å utvinne.

– Hvilke konsekvenser det så får for deres finansiering, som delvis er royaltybasert, det er ikke for oss å ha en mening om, sier Rørholt.

Rørholt mener et slikt utfall kan ha konsekvenser for Nordic Minings mulighet til å gjennomføre hele prosjektet, fordi de blir sittende igjen med rettigheter til området som omfattes av dagbruddet, men ikke til det de planlegger å ta ut etter at de er ferdige med dagbruddet etter 15 år.

– Det vil jo ikke si at alt er låst. Det går jo an å bli enige om avtaler, fortsetter han.

Ser ikke store konsekvenser

Det er formelt Nordic Minings datterselskap Engebø Rutile and Garnet AS som er saksøkt i saken.

– Vi skal være forsiktige med å spekulere i noe utfall av en sak i Høyesterett, sier administrerende direktør Ivar S. Fossum i Nordic Mining til TU.

– Men vi er trygge på at alle våre tillatelser og lisenser står seg uansett hva som skjer i høyesterettssaken. Vi ser ikke at dette skal få noen store konsekvenser, uansett utfall, legger han til.

Fossum sier følgende om det prinsipielle i saken:

– Jeg tenker at det er et viktig prinsipp at mineraler som har nasjonal interesse, skal ha en høy prioritet i vårt system for å sørge for at folk er interessert i å lete etter og ta ut nye mineraler og skape mineralbedrifter i Norge. Det er ingen statistikk som viser at grunneiere etablerer nye gruver i Norge, sier han.

– Et sterkt inngrep i eiendomsretten

Grunneierorganisasjonene Norskog og Norges skogeierforbund har meldt seg på som partshjelp på Arctic Mineral Resources' side i saken.

– Vi går inn på prinsipielt grunnlag for norske grunneiere. Dette er en tematikk som gjelder veldig mange skogeiere som har grunneiendom, forteller Norskog-sjef Arne Rørå.

Han viser til at to rettsinstanser har slått fast at dersom grunneiers mineraler og statens mineraler forekommer i konglomerat, så tilhører de staten.

– Vi er uenig i dette. Det innebærer at verdiene for grunneier avtar enormt. I praksis er dette et sterkt inngrep i eiendomsretten, sier han.

Per Skorge, administrerende direktør i Norges skogeierforbund, viser til at omtrent tre fjerdedeler av Norges areal tilhører landbrukseiendommer. – I denne saken som nå skal prøves i Høyesterett, er det aktuelt med utvinning både av statens mineral rutil og grunneiers mineral granat. I slike sammenvevde forekomster er det avgjørende at eierskapet til grunneiers mineraler forblir på grunneiers hånd, skriver Skorge i en e-post.

Vil ha status quo

Staten, som er partshjelp for Nordic Mining, er derimot opptatt av å bevare status quo. I sluttinnlegget viser de til at både det grønne skiftet og hensynet til selvforsyning i en tid preget av økt internasjonal spenning, gjør mineraler – og særlig metaller – viktigere for samfunnet. De mener hensynet til forutsigbarhet for gruveindustrien tilsier at rettstilstanden opprettholdes.

Saken kan komme til å koste Arctic Mineral Resources over 10 millioner kroner, viser sakskostnadsoppgavene. I tingretten hadde de totalt brukt nær 2,5 millioner kroner på saken. Der ble de også dømt til å betale 3,5 millioner av Nordic Minings sakskostnader. Etter runden i lagmannsretten ble de dømt til å betale ytterligere 2,9 millioner kroner i sakskostnader til Nordic Mining. Deres egne utgifter i lagmannsretten var på nær 1,7 millioner kroner.