Eivind Kallevik (58) leder 32.000 ansatte i Hydro.
Konflikten i Midtøsten påvirker produksjon og etterspørsel.
Hans store mål er å realisere teknologien som gir utslippsfri aluminium i stor skala.
Her studerer konsernsjefen en bildel under et besøk ved ekstruderingsfabrikken i Vetlanda i Sverige.
industri
Konsernsjefen som vil sette verdensrekord
Eivind Kallevik kan fortelle TU om en verdensrekord: De første dråpene fra teknologien som vil gi helt utslippsfri aluminium er blitt produsert.
Dermed kan Kallevik og Hydro skrive teknologihistorie: Det er 140 år siden Hall-Héroult-prosessen ble utviklet. Oppkalt etter forskerne Paul Louis Héroult og Charles Martin Hall.
– Dette er kjempespennende. Vi har lykkes med å utvikle en helt ny produksjonsteknologi. Hvis dette hadde vært lett, ville helt sikkert noen klart å finne opp en ny teknologi for lenge siden. Men i januar startet vi steg to i denne forskningsprosessen.
– Hvor mye har dere produsert?
– Det er bare en bitteliten bit med aluminium.
– Hvor stor er den?
– Vi snakker om dråper med aluminium, men det er ikke mengden som er viktig nå, men at vi faktisk har fått det til.
Eivind Kallevik blir plutselig entusiastisk. Vi har snakket om den usikre verdenssituasjonen for Hydro som har 32.000 ansatte i flere verdensdeler. Om regnflommen som i 2018 truet eksistensen til verdens største aluminiumsraffineri. Om dødsulykker.
– Det ble mye trist på en gang dette, sier Kallevik.
Men så - når vi spør om status for utslippsfri aluminium - takker han for spørsmålet. Skulle tro han var ingeniør og ikke økonom.
– Med denne teknologien vil vi produsere bare oksygen og ikke noe CO2. Det vil si, vi produserer CO2, men splitter den tilbake til CO som er en innsatsfaktor i produksjonen. Dermed får vi en loop hvor vi får ut to produkter: Aluminium og oksygen.
Kallevik er «fryktelig stolt» av forskningsresultatene fra HalZero-prosjektet ved selskapets teknologisenter i Porsgrunn. Der også forskere fra NTNU og Sintef bidrar sterkt.
– Vi skal være enda mer stolte den dagen vi har bevist den nye teknologien i stor skala. Det gjenstår mye forskning før vi er der.
Karbonfangst er dyrt, men kundene er opptatt av CO2-avtrykket. Og Kallevik er glad for at myndighetene bidrar med CO2-kompensasjon. Hydro fikk nær 3,4 milliarder i fjor, men forplikter seg til å investere 40 prosent av beløpet på klima- og energieffektivseringstiltak.
– Hvis du måler utslippet av CO2 fra gruve til ferdig produkt, slipper Hydro i dag ut 4 kg CO2 per 1 kg aluminium. Vi produserer altså mer CO2 enn aluminium. Gjennomsnittet i verden er 16 kg og hvis du kjøper aluminium basert på kull, er tallet 20 kg, sier Kallevik.
Kallevik mener Hydros fortrinn er kunnskap og teknologi for hvordan man skal sortere legeringer i resirkulert aluminium.
– Vi bruker Laser-Induced Plasma Spectroscopy (LIPS) til å identifisere hvilke legeringer som er i skrapet.
Fra skrap til design: Denne stolen er designet av Cecilie Mantz til utstillingen R100 - nå plassert utenfor kantinen.
Da Mercedes i fjor høst lanserte den nye elbil-modellen CLA, kjørte de den til Årdal og helt inn i elektrolysehallen til ære for de ansatte.
De nye elbilene til Mercedes-Benz består av mer enn 300 kilo aluminium fra Hydros fabrikker.
Eivind Kallevik reiser ofte ut til fabrikkene. I fjor vår besøkte han ansatte i USA.
Her har han samlet ansatte ved Hydro Precision i Rockledge i Florida. De er spesialister på finmekanikk og mindre komponenter til blant annet bilindustrien.
I Paragominas ligger Hydros bauksitt-gruve. Bauksitten ligger gjerne 15 meter under bakkenivå.
Her får Eivind Kallevik se hvor fort skogen har vokst opp igjen. Hydro er forpliktet til å restaurere naturen og revegetere skog som er blitt fjernet.
Elbil-revolusjonen
Gjennom flere år har Hydro opparbeidet seg en posisjon som verdensledende når det gjelder resirkulering av aluminium i flere land.
Mercedes er en av pilotkundene og i fjor høst kom det tyske selskapet til Hydro for å lansere sin nye elbil-modell. Biljournalistene fikk kjøre bilen helt inn i elektrolysehallen ved verket i Årdal.
– Den består av tre deler primæraluminium og en del resirkulert skrap, til sammen over 300 kg, sier Kallevik.
Innen bygg har Hydro levert aluminium til bygninger i flere europeiske storbyer der fasaden er basert på 100 prosent brukt skrap.
– Hemmeligheten vår ligger i kunnskap og teknologi for riktig sortering. Det er viktig når man skal blande inn resirkulert skrap, sier Kallevik.
Han ble konsernsjef for to år siden, men visste ikke hva han skulle bli som voksen. Han vokste opp i et hus like ved Brann stadion. Det var mye fotball i oppveksten, men god ble han aldri.
– Jeg var en kontant midtstopper. Jeg likte å takle motstandere, sier Kallevik.
Han bodde hjemme til han var ferdig med videregående. Far var teknisk tegner i VVS-bransjen, mor var lærer. Hun lever fortsatt.
Han hadde flere småjobber ved siden av skolen, blant annet som ufaglært hjelpepleier ved Sandviken sykehus der han fikk møte psykiatriske pasienter.
– Valget sto litt mellom psykologi og økonomi, så det var et vidt spenn i fagene. Det sier jo litt om hvor vanskelig det er å velge retning når man er 18 år, men jeg valgte BI.
– Hvorfor ikke Handelshøgskolen?
– Nei, jeg var russeformann på skolen min og det satte sitt preg på karakterene det siste året.
Kallevik tok en bachelor ved BI før han reiste til USA og tok en MBA ved universitetet i San Francisco.
Spyttet blod
Under studiene begynte han å klatre. Karrieren stoppet i Tadsjikistan der han skulle bestige to fjell over 7000 meter sammen med fire kamerater. Da han var på 6500 meter, var det bare to av dem igjen. Tre hadde snudd. Kallevik ga seg ikke før han prøvde den siste etappen, men måtte gi seg da han spyttet blod i snøen.
– Jeg hadde pådratt meg et lungeødem. Det ble et slags minne for livet. Etter denne turen i år 2000 prioriterte han familie og jobb.
Da han kom til Hydro i 1998, hadde han jobbet i Christiania Bank og Kreditkasse i seks år, blant annet tre år ved kontoret i New York.
– Det var kjempespennende, men jeg fikk lyst til å jobbe mer med kapital som fundament for industriutvikling. Og Hydro var fantastisk spennende. Da jeg begynte her, produserte vi olje, gass og gjødsel i tillegg til aluminium.
Hydro har tradisjon for å velge konsernsjefer med lang bakgrunn fra selskapet. Slik var det da Eivind Reiten kom inn som generaldirektør i 2001, Svein Rikhard Brandtzæg i 2009 og Hilde Merete Åsheim i 2019.
Kallevik var ikke noe unntak. Han har erfaring fra det meste av verdikjeden enten det er tilgang på råvarene bauxitt og alumina, oppkjøp eller som finansdirektør.
Krisen i Brasil
Han har også fungert som leder for verdens største alumina-anlegg i Alunorte i Brasil.
Dette anlegget ble rammet av en stor krise i februar 2018 da et styrtregn førte til oversvømmelser. Hydro ble tvunget til å halvere produksjonen og søksmål om erstatninger haglet fra lokalbefolkningen.
Flere undersøkelser har konkludert med at det verken var lekkasjer eller overløp fra Alunortes rødslamdeponier, men Hydro har investert milliardbeløp for å sikre anlegget mot lignende hendelser.
– Vi har bygget deponier for vannoppsamling og sørget for tildekking av områder hvor det har ligget rester av bauksitt fra raffineringen. Vannkvaliteten er nå så god at vi slipper å rense vannet når det skal slippes ut i elven etter kraftige regnfall.
Fryktet bombing
Hydro er et globalt selskap med 32.000 ansatte fordelt på 140 lokasjoner. Den usikre verdenssituasjonen påvirker selskapets produksjon.
Mest dramatisk er situasjonen i Qatar. Der driver Hydro Qatalum-verket sammen med Qatar Energy.
– Produksjonen er redusert til 60 prosent på grunn av den spente situasjonen og det stengte Hormuzstredet. Qatar Energy reduserte gassproduksjonen og det rammer også vår produksjon.
Eivind Kallevik har opplevd noen få dødsulykker. I Qatar mistet en sikkerhetsvakt livet da en vaktbu blåste på sjøen for flere år siden. Kallevik reiste for å snakke med pårørende og ansatte. 30. mars var det et dødsfall ved anlegget i Brasil. Der pågår undersøkelser om det var medisinsk eller arbeidsrelatert.
– Dødsfall i forbindelse med hendelser gjør et uutslettelig inntrykk. Nå er vi på et historisk lavt nivå i statistikken, men sikkerhet skal ha topp prioritet hos oss her eneste dag.
– Hvor var du da Hydro ble hacket av et løsepengevirus natt til 19. mars 2019?
– I praksis sto jeg midt oppe i det. Jeg var finansdirektør og ledet krisegruppen.
Angrepet lammet hele virksomheten, pensjonister ble hentet inn for å hjelpe til med manuelle operasjoner for å opprettholde produksjon. I november 2023 ble flere personer arrestert og siktet for angrepet i en stor internasjonal politiaksjon.
Hydro tapte rundt en milliard i omsetning på angrepet, men fikk ca. 800 millioner kroner i erstatning fordi selskapet hadde forsikret seg mot cyberangrep.
– Det var veldig greit at vi hadde forsikring, men det hadde ikke endret atferden vår om vi ikke hadde hatt det. For oss var det svært viktig at vi ryddet opp med egne krefter.
– Hvordan gjorde dere det?
– Hvis du har en fabrikk som brenner ned, kan du se hvor du skal sette opp en ny grunnmur. Når du blir angrepet virtuelt av et virus, er det en krevende og langvarig prosess. Men vi har kommet styrket ut av det med nye systemer og bedre overvåking.
Kallevik lærte mye av å håndtere krisen. Han mener det var viktig at selskapet kontaktet politiet umiddelbart og ikke betalte ut løsepenger.
– Vi holdt pressekonferanse bare noen timer etter angrepet. Åpenhet om slike angrep er ekstremt viktig. For meg er dette en jobb på samme måte som helse, miljø og sikkerhet. Du blir aldri ferdig. De som står på utsiden og prøver å komme seg inn i bedrifter, blir stadig flinkere. Man kan bli skremt av å lese hva det nye KI-verktøyet «Mythos» fra Anthropic kan gjøre med datasikkerheten.
Kina dominerer
Hydro varslet i fjor sommer en nedbemanning på 750 personer for å spare en milliard i kostnader.
Paradokset er at selskapet har en høyere inntjening hittil i år på grunn av situasjonen i Midtøsten. Første kvartal endte med et resultat på 4,2 milliarder av en omsetning på 52,1 milliarder. Markedsprisen har steget og ligger rundt 1000 dollar per tonn aluminium.
– Vi kan glede oss over det, men samtidig huske at det har en negativ årsak. Mye kapasitet er redusert i Gulfen, inkludert vårt eget verk i Qatar. Jeg skulle gjerne sett disse prisene uten at det skyldtes en krig, sier Kallevik.
Fortsatt har Kina en dominerende markedsposisjon. De skal nå ha nådd sin egen grense på 45 millioner tonn aluminium som er over 50 prosent av verdens aluminiumsproduksjon.
– Jeg har trodd jeg har forstått hva som skjer i Kina veldig mange ganger i løpet av mine 28 år i Hydro, men har som regel tatt feil. Den nye femårplanen indikerer ikke at de vil heve grensen, men vi ser at flere kinesiske selskaper begynner å investere utenfor Kina.
Kallevik har som økonom mange tall i sitt hode. Blant annet at Kina for 25 år siden produserte rundt to millioner tonn aluminium, mens resten av verden produserte rundt 30 millioner tonn. I dag produserer Kina 45 millioner tonn, mens resten av verden fortsatt ligger på 30 millioner.
– Det er ikke mangel på etterspørsel som har vært en utfordring for lønnsomheten, men at tilbudsveksten har vært for stor. Elbil-revolusjonen bidrar til høyere etterspørsel. Det er 1,4 ganger mer aluminium i en elbil sammenlignet med biler med forbrenningsmotor.
Eivind Kallevik tar en prat med to ansatte ved verket i Høyanger. – Det er viktig for meg å snakke med de ansatte.
Vækerø-parken rundt Hydros kontorer er åpen for alle. Snart flyttes ansatte over i et mindre bygg. De er blitt færre.
Eivind Kallevik klatrer litt ennå, her på vei opp Store Skagastølstind på 2403,7 meter i Luster og Årdal.
Strømnett
Fornybar energi er et marked i vekst. Hydro produserer ikke solceller, men leverer rammer og stativer til solceller. Også i en vindturbin er det mye aluminium, men enda viktigere er en annen forutsetning for grønn industri - transport av strøm:
– Aluminium er lettere og billigere enn kobber, men du trenger mer aluminium enn kobber for å flytte like mye strøm. Det er jo gunstig for oss.
Hydro bygger derfor nå et nytt trådstøperi for kraftlinjer på Karmøy. Dette blir Hydros største investering på ti år og vil koste ca. 1,7 milliarder kroner. Kapasiteten vil bli 110.000 tonn når støperiet kan tas i bruk om halvannet år.
– Kraftlinje-produksjonen vil øke over store deler av verden. Bare Canada skal doble nettkapasiteten sin. Og ser vi til Kina, brukes det nå mer aluminium i fornybar energi enn i byggebransjen.
Hydros produksjon bygger på norsk vannkraft. Etter en avtale med Lyse Kraft er nå selskapet operatør av 40 kraftverk i Norge. Egenproduksjonen ligger tett opp mot 10 TWh i året. Kallevik mener det haster med mer kraftutbygging i Norge.
– Vi må oppgradere vannkraftanleggene slik vi nå gjør i Luster. Det nye pumpekraftverket skal oppgraderes for 2,5 milliarder og blir vår største investering på 20 år.
– Hva med vindkraft?
– Vind på land er den raskeste og billigste muligheten for å få ny kraft. I Høyanger-området ønsker vi å bygge Snøheia Industrikraft som kan gi 1 TW kraft til verket vårt i Årdal. Kraft er det viktigste grunnlaget for utvikling av landbasert industri.
Droppet batterier
Kallevik satte sitt preg på Hydro kort tid etter ansettelsen. Selskapet trakk seg ut av Vianode - selskapet som skulle revolusjonere batteribransjen med syntetisk grafitt. Investeringen ble nedskrevet med en milliard.
– Vi ønsker å fokusere på kjernekompetansen og det er produksjon og resirkulering av aluminium.
Kallevik har derimot ingen planer om å trekke seg fra Hydrovolt - pilotfabrikken i Fredrikstad for resirkulering av elbilbatterier. Etter at Northvolt gikk konkurs, eier Hydro nå 100 prosent.
– En stor utfordring der er tilgangen på batterier. De leverer lenger enn det man trodde for fem-seks år siden, men på et tidspunkt må de jo skiftes ut eller kasseres.
– Hvordan leder du?
– Jeg bruker mye tid på å reise rundt på anleggene våre. Du kan lese så mange rapporter du vil på et kontor, men det er først når du snakker med ansatte i fabrikkene du får en følelse av hvordan tilstanden faktisk er.
– Kunne du like gjerne vært ingeniør?
– Jeg får ofte spørsmål om hva jeg hadde gjort om jeg ikke ble økonom. Jeg har fått beskjed fra min kone om at jeg neppe ville blitt en suksess som psykolog. Men teknologi er kjempegøy. Det er jo den som driver oss framover. I tillegg til solid drift i bånn.