industri
Kongsberg Gruppen skal ikke bli tatt på senga – de vil lage disruptiv teknologi selv
Konsernsjef Geir Håøy har ikke tenkt å vente på at andre skal komme med ny teknologi som river vekk grunnen under selskapet.
KONGSBERG: Kongsberg Gruppen har ikke tenkt å la andre stå for utviklingen.
De ønsker ikke å vente på at noen andre finner opp ny teknologi som snur opp-ned på industrien og tar fra dem inntektsgrunnlaget.
– Vi skal selv komme fram til disruptive løsninger, sier konsernsjef Geir Håøy til Teknisk Ukeblad.
– Må skjønne historien
I et drøyt halvår har Geir Håøy sittet i konsernsjefstolen i Kongsberg Gruppen. Han sitter fortsatt og smiler når han tenker tilbake på 200-årsjubileet. Men TU er ikke kommet til Kongsberg for å snakke om fortida, heller om hva som ligger av utfordringer framover.
– Det er godt og nødvendig å kjenne og skjønne historien for å se muligheter framover, sier Håøy.
Kongsberg Gruppen ble etablert samme år som Norge fikk sin grunnlov. To og et halvt år etter 200-årsjubileet, føler Håøy fortsatt på den energien og stoltheten til de ansatte fra jubileumsfeiringen.
– Jeg fikk gåsehud. Historien viser at det er en vilje og evne til forbedring og endring blant de ansatte i hele konsernet, sier Håøy.
Oljeprisutviklingen og påfølgende nedgang i konsernets olje- og offshorerelaterte virksomhet har satt sitt preg på Kongsberg Gruppen. Ved utgangen av jubileumsåret var det 7.726 ansatte. Nå er det rundt 380 færre. Tallet omfatter ikke innleide konsulenter som har blitt redusert.
- De vokser fra 1 centimeter til 1,5 meter på fem måneder: Nå kan de bli vår nye milliardindustri
Flere bein
Geir Håøy sier det har vært en tøff periode.
– Vi har heldigvis en diversifisert virksomhet. Vi har flere bein å stå på. Det er ikke nedgangstider i alle markedene samtidig. Vi har derfor kunne overføre ansatte mellom avdelinger og divisjoner, sier konsernsjefen.
Mens andre bedrifter som er tungt inne i offshore- og skipsindustri nesten er glade for at det har blitt mindre press på bare å levere, og at de nå har tid til å se lengre fram, føler ikke Kongsbergsjefen det samme.
Kongsberg Gruppen er ikke en tradisjonell produksjonsbedrift, men omtaler seg som landets kanskje største softwareutvikler.
– Vi har en rekke tiltak og forum for å arbeide med innovasjon og teknologiutvikling, for eksempel har vi et teknologiforum der vi samler grupper av våre seniorteknologer, både fra sivile og militære disipliner. På den måten sikrer vi læring på tvers. Vi er i konstant endring og innoverer kontinuerlig, sier Håøy.
- Girboks-svikt sender flest helikoptre i bakken: Nå overtar Kongsberg ansvaret for nær alle militær-helikoptre i Norden og Canada
Revolusjon og evolusjon
Det er ikke bare snakk om tekniske revolusjoner, men også sakte og sikker evolusjon. Skjønt, motebegrepet «disruptive teknologier» kommer raskt opp.
Når TU spør om Kongsberg har speidere og følere ute for å snappe opp gründere og selskaper med ny og spennende teknologi, er Håøy kjapp i vendingen.
– Det er klart vi følger med på hva som skjer rundt oss. Men vi skal selv komme fram til disruptive løsninger, ellers betyr det at vi blir tatt på senga. Vi følger med på trender via en rekke kanaler, sier Håøy.
Kongsberg har lagt om organisasjonen. Olje- og gass eksisterer ikke som eget område. Subsea, «de gule havbunnskomponentene», er solgt til National Oilwell Varco.
– Det er en proff og seriøs aktør som overtar forpliktelsene med service og oppfølging, sier Håøy.
Andre deler av olje- og gassdivisjonen er omplassert. Håøy avviser at Kongsberg ikke har tro på olje og gass.
– Det betyr bare at vi organiserer litt annerledes og konsoliderer den virksomheten. Vi spisser satsingen, sier konsernsjefen.
Havrom
«Spissing» og «tøffere prioriteringer» går igjen flere ganger under intervjuet.
– Vi må bli tøffere til å velge bort og være tydelig på hva vi skal satse på, sier han.
Når vi ber ham konkretisere, er det havrommet han først trekker fram. Kongsberg Maritime (KM), som også har overtatt deler av produktporteføljen til olje- og gass, er spydspissen. Før Håøy ble ansatt som konsernsjef, ledet han nettopp KM.
Kongsberg Maritime dekker alt fra skip, undervannsfarkoster, sensorer, sonarer, ekkolodd, til styring og drift av oppdrettsanlegg og overvåking og systemer for offshore.
– Der ser vi mange muligheter. Vi har allerede mange enkeltleveranser til oppdrettsnæringen og skal bygge opp mer systemkunnskap, sier Håøy.
TU har tidligere omtalt det som blir verdens første digitale oppdrettsanlegg, havmerden til Ocean Farming.
Digital spydspiss
Digitalisering er en gjennomgangsmelodi. For rundt ett år siden ble Kongsberg Digital opprettet.
Det kan virke noe underlig ettersom absolutt alt Kongsberg for øvrig leverer, enten det er til romfart, forsvar eller skip, inneholder utstyr basert på moderne teknologi. Det er snart ikke den ting som ikke har innebygget kommunikasjonsmuligheter med omverdenen.
– Kongsberg Digital er viktig både internt og ikke minst eksternt. Selskapet tydeliggjør hvor viktig digitalisering er og besitter spisskompetanse på industriell digitalisering, sier Håøy.
Digitalisering og automatisering er innebygget i alle deler av konsernet, men Kongsberg Digital har en rolle ut over det som skal ligge implisitt i ethvert Kongsberg-produkt.
– Kongsberg Digital skal også lage en åpen, men sikker plattform som tredjepartsutstyr kan kommunisere med vårt utstyr på. Med spisskompetansen selskapet besitter det også en klar magnet på eksterne samarbeidspartnere. Det har vi allerede sett mange eksempler på, sier Håøy.
- Skal for første gang lage rakett-komponenter utenfor Norge: Nammo bygger våpenfabrikk inne på amerikansk base
Analyse og graving i data
Ett av dem er investeringen i eSmart Systems, og samarbeid om digital utvikling og tjenestetilbud til norske og internasjonale kraftkunder innen avansert analyse og maskinlæring.
Det inkluderer styring av strøm fra fornybare kilder inn i nettet.
Håøy tror Kongsberg Digital kan være med på å løfte oljeselskapenes utvinningsgrad og inntekter.
– Vi kan være med på å øke kunnskapen ved å samle inn og analysere store mengder data. Det gjelder både for oljeselskaper og andre bransjer, sier Håøy.
Kongsberg Digital skal ikke finne på alt selv, de skal også tiltrekke seg gründere, teknologimiljøer, partnere og andre.
– Dette er et viktig satsningsområde, samtidig som det er en running business allerede, sier Håøy fornøyd.
- Tar vanligvis seks til åtte år: Boeing og Saab brukte kun tre år på å designe, bygge og få dette flyet i lufta
Nære på
Konsernets forsvars- og romfartsaktiviteter er ikke utsatt for de samme konjunkturendringene som maritim og offshore, og det er positive utsikter innen begge.
Skjønt, for satellitt og romindustri så det en stund mørkt ut.
Da regjeringens forslag til Statsbudsjett ble presentert i fjor høst, fikk hele norsk romindustri en kalddusj. Regjeringen ville kutte Norges bidrag til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA med 75 prosent.
Det kunne få alvorlige følger for norsk rombasert industri, som omsetter for syv milliarder kroner i året. Norsk industri får langt mer igjen i form av kontrakter og oppdrag enn det nasjonen putter inn.
Håøy vil ikke akkurat si at han satte kaffen i halsen, men han legger ikke skjul på at det ble viktig å vise viktigheten av norsk romindustri. Et flertall i Stortinget sørget for at ESA-støtten fortsetter.
- Vi er veldig glad for at støtten blir videreført. Det kunne blitt et alvorlig set-back for oss og øvrig norsk romindustri, sier Håøy diplomatisk.
Positivt avventende til Trump
Han er like diplomatisk når han uttaler seg om USAs 45. president og hva Trump kan ha å si for forsvarsleveranser. Trump har blant annet vært skeptisk til budsjettoverskridelser på F35-jagerflyprosjektet, som er viktig for Kongsberg.
– Vi er positivt avventende. Vi har en god posisjon i USA og solide partnere, både på forsvarsområdet og det sivile, sier Håøy.
I 2016 fikk konsernet inn flere nye kontrakter og ordrer på forsvarsområdet. Forsvarskontrakter har langsiktige prosjekter.
– Vi konsentrerer oss om noen spesialprodukter, og de er styrket i løpet av 2016, sier Håøy.
På grunn av amerikanske regler må Kongsberg være til stede i USA med produksjon, blant annet av våpenstasjoner, for å kunne levere til forsvaret.
– Det styrker oss også hjemme. Vi må hele tiden ha en balanse mellom produksjon og kompetanse ute og hjemme, sier Håøy.
Ekspansjon utenfor Norge er med på å styrke norske arbeidsplasser. Han viser blant annet til Sør-Korea, som ble en stormakt innen skipsbygging.
I 1997 hadde Kongsberg 25 ansatte og en omsetning på 100 millioner kroner. 20 år etter er det 200 ansatte og omsetningen er på 1,5 milliarder kroner.
– Det har sikret mange norske arbeidsplasser, påpeker Håøy.
- Her ble den norske elbilen produsert: Nå kommer en ny og større elbilsatsing
Spådom
I likhet med andre bedrifter som er eksponert for olje- og gassindustri og maritim bransjes tøffe tider, er også Kongsberg nødt til å snu hver krone og hver stein. Kostnadskutt er en evig øvelse.
Det skal ikke gå på bekostning av produktutvikling og produktvedlikehold. Totalt bruker Kongsberg cirka 10 prosent av driftsinntektene til det. I 2015 omsatte konsernet for 17 milliarder kroner. Tallene for hele 2016 offentliggjøres i begynnelsen av februar. De er ventet å bli noe lavere.
Konsernsjefen skulle gjerne hatt en spåkule.
– Hvordan ser verden ut om ett år? Om to og fem år? Kunne vi visst det, hadde det vært enklere. Men vi må bestemme oss for hvor vi skal være best og prioriterer ressurser og utviklingsarbeidet på de områdene, sier Håøy.
Nå er vi tilbake til historien.
– Vi nå passe på ikke å være kortsiktig. Vi må basere oss på historie og kompetanse for å gjøre de riktige valg. Vi må være skarpe på prioritering av teknologi og markeder, sier konsernsjefen.
- Vil produsere i Norge: Inne i dette skallet skjuler det seg en banebrytende norsk oppfinnelse