industri
Investorer låner 50 milliarder til svensk batterisatsing: – En skikkelig suksesshistorie
Rystad-partner Lars Lysdahl mener Northvolt er blant oppstartsselskapene som har kommet lengst av alle i batterikjeden i Europa.
Northvolt henter penger for å utvide kapasiteten til å resirkulere battericeller slik at de blir råvarer til nye celler ved fabrikken i Skellefteå i Sverige.
Gjenvinningsanlegget skal gjøre om skrapmetall og gamle batterier til gjenvinnbare materialer. Gigantlånet skal også brukes til å utvide batteriproduksjonen ved fabrikken Northvolt Ett i Skellefteå. 16 milliarder skal brukes til å betale ned et tidligere lån.
– Dette er utrolig imponerende av Norhvolt. Av alle oppstartsselskaper er det de som har kommet lengst av alle i verdikjeden i Europa. De klarer å hente mye penger og skaffe store kontrakter, har fått opp produksjonen, og leverer celler til kunder. De satser veldig hardt, sier Lars Lysdahl, Partner Consulting i Rystad Energy til TU.
Han påpeker at celleproduksjon i seg selv er en ekstremt krevende øvelse. At de i tillegg produserer katode til cellene er gjør at Northvolt på mange måter er på nivå med de store og etablerte batteriprodusentene. Det er det ikke mange utenom store aktører som LG, Samsung og Tesla som gjør.
Ifølge Wall Street Journal står 24 forretningsbanker, Den europeiske investeringsbanken og Den nordiske investeringsbanken bak lånet på 5 milliarder dollar.
Det grønne aspektet ved lånet innebærer lavere rente, men økte krav til Northvolt om å rapportere om sitt arbeid for bærekraft.
70 prosent redusert CO2
I en pressemelding skriver Northvolt at gjenvinningsanlegget vil kunne gi produksjon av celler med CO2-utslipp som er 70 prosent lavere sammenlignet med celler produsert med jomfruelige råvarer.
Det vil gi en integrert og sirkulær batteriproduksjon ulikt alt annet som eksisterer utenfor Asia i dag, skriver de.
Northvolt har i dag bestillinger verdt 55 milliarder dollar i ordreboka. Deres største kunder er BMW, Volvo Cars, Volkswagen-gruppen, Scania og Fluence.
Det er resirkulering Northvolt nå henter penger til. Lysdahl viser til at Northvolt har samarbeid med Hydro gjennom selskapet Hydrovolt, som resirkulerer batterier fra biler, som kan havne i Skellefteå over tid.
Anlegget i Skellefteå ligger ved siden av Northvolt Ett, og kalles Revolt Ett. Her vil de antakeligvis også resirkulere celler som ikke har god nok kvalitet fra produksjonen, slik at materialene kommer rett tilbake i produksjonen.
Har satt seg i unik posisjon
Lysdahl mener Northvolt har en veldig modig holdning. At de er grunnlagt av personer som kommer fra Tesla kan kanskje være noe av forklaringen.
– Dette har vært en skikkelig suksesshistorie hittil, og det er veldig imponerende og gøy å se at de får det til, sier han.
Han er også imponert over at de klarer å selge produktene sine til bilindustrien. For bilprodusenter har ikke vilje til å ta sjansen på uprøvd teknologi. Om det selges hundretusenvis av biler med celler som senere viser seg å ha kvalitetsproblemer kan det gi store konsekvenser for en bilprodusent. General Motors problemer med batteriene i Bolt og Opel Ampera-e er et eksempel på en slik situasjon.
I det større bildet er likevel Northvolt et unntak, mener han. I Europa går det sakte med andre oppstartsselskaper i batteriindustrien. I tillegg stikker USAs stimulipakke Inflation Reduction Act (IRA) kjepper i hjulene til Europas gryende batterifabrikker. Det er fremdeles såpass store insentiver i USA til at det er mer lønnsomt å etablere seg der.
Viser at Europa og Norge kan få til celleproduksjon
EU godkjente nylig tysk statsstøtte på over 900 millioner Euro til etablering av en batterifabrikk i Nord-Tyskland for å sikre at Northvolt ikke prioriterte vekk Europa er et eksempel på det.
– Jeg tror nok de er mer unntaket enn regelen for oppstartsselskaper. Det er noe helt annet med de etablerte produsentene, men de kan jo dette. At Norhvolt får det til er gode nyheter, og viser at også Europa og Norge kan produsere celler, sier Lysdahl.
Northvolt har for øvrig Volkswagen på eiersiden. Det hjelper nok, mener han.