Ingeniør-studenter skal gi Jesper flere OL-gull

26-åringen fra Karmøy tok fire medaljer i Paralympics i Milano Cortina, inkludert gull i utfor, som var den eneste av fem sitski-øvelser han manglet OL-gull i fra Pyeongchang (2018) og Beijing (2022).

Men i super-G ble han slått med 72 hundredeler av en av sine argeste konkurrenter, nederlandske Jerome Kampschreur, som også tok gullet i slalåm og kombinasjonsrennet. Han stilte til start med teknologiske fortrinn Jesper ikke har – foreløpig.

– Nesten alle jeg kjører mot, har formstøpte seter, mens jeg bruker et standardsete. Mine nederlandske konkurrenter er langt fremme på teknologi for para-sport. De dukket plutselig opp i verdenscupen rett før OL med en ny, aerodynamisk sak bak setet. De utvikler noe nytt for å optimalisere prestasjonene hele tiden, og det er ingen grunn til at skinasjonen Norge skal være bak dem på teknologiutvikling for vintersport, sier Pedersen.

Nå får også han en real oppgradering av sitski-setet, takket være et unikt samarbeid mellom Fagskolen Viken, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Kongsberg-Gruppen.

Prototyp nummer to venter på ham når han kommer hjem fra Cortina.

Som for store skisko

Det var Viljar Aasan, fagsjef for hjelpemidler ved Beitostølen Helsesportsenter, som kontaktet Kåre Særen ved Krona for å høre om han hadde studenter som kunne bidra til å forbedre Jespers sitski.

– Funksjonsfriske barn som går med altfor store skisko, får ikke skiglede, og barn i for store fotballsko får ikke ballfølelse. Det er nøyaktig det samme for sittende utøvere i paraidrett: Hvis setet ikke passer, får de ikke glede av sporten, sier Aasan.

Han har kjent Jesper siden han var liten gutt og forteller at han var den yngste Helsesportsenteret har kunnet sende ned slalåmbakken alene på sitski noen gang. Det var før han begynte på skolen.

Den gang var det takket være Jespers far, som pakket ham inn i standardsetet så godt han kunne, slik at det skulle passe den lille kroppen.

Nå – når faren har gått bort og Jesper er en av de beste i verden – holder ikke hjemmelagde løsninger lenger.

Derfor løftet Aasan opp telefonen og ringte til Kåre Særen, som er senioringeniør og har ansvar for lab-undervisningen i kompositt og polymer for både USN og Fagskolen ved Campus Kongsberg.

De trengte hjelp.

Senioringeniør Kåre Særen fant raskt studenter som ville utvikle sitskien som både hovedoppgave og spesialisering.

Med materialtilgang fra Kongsberg-Gruppen, og en industri-lik lab sponset av samme selskap for å sikre kunnskapen de selv trenger i fremtiden, føler studentene det som en luksussituasjon.

De har fått tilgang til høykvalitets komposittmaterialer fra fly- og helikopterproduksjon de ellers aldri ville fått testet seg på, og de mener erfaringen gir dem en kjempefordel når de skal ut i arbeidslivet.

De avgjørende prosentene

Per-Daniel Thune og Erik Linde-Nielsen studerer «teknisk ingeniør kompositt» med fordypning i materialdesign og produktutvikling ved Fagskolen Viken. På laget har de også hatt med seg Vegard Gaarder, som ikke var til stede da vi møtte dem. Det er disse tre som har utviklet setet som sin hovedoppgave.

Egil Kanstad og Simen Helliksen skal bli maskiningeniører med fordypning i produktutvikling ved USN. De har hatt ansvar for utvikling av den aerodynamiske «halen» bak setet, som skal gi Jesper aerodynamiske fordeler.

Det unike med «halen» Kanstad og Helliksen har utviklet, er at den festes med magneter. Dermed kan Jesper selv både fjerne den når han skal ta heisen, og bytte den ut med ulike typer aerodynamikk-moduler avhengig av alpin-øvelse – uten å forlate sitskien.

– Vi har tegnet opp Jesper i et 3D-modellprogram og simulert så godt vi har klart med og uten «halen» bak. Hovedfunksjonen er å hindre at det dannes lavtrykk bak setet, slik at ikke Jesper mister fart. CFD-analysene vi har gjort, sier at det kan gi ham 2,5 til 4 prosent forbedring når han kjører i 100 kilometer i timen, sier Kanstad.

Det er Jesper, som gjerne kjører i 120 km/t og hopper 40 meter over hengene, veldig fornøyd med.

– 2,5 prosent er noen hundredeler. Det viktigste vil alltid være at jeg kjører teknisk godt på ski, men om jeg kan få utstyr som hjelper meg til å ta de siste hundredelene som gjør at jeg faktisk kan stå øverst på pallen, er det gull – bokstavelig talt, sier han.

Og det skal vi gi ham rett i. Teoretisk manglet han under 1 prosent på super-G-gullet i Cortina, og da hadde gullvinner Kampschreur allerede en slik «hale» bak setet.

Fra forsvar til para-idrett

Likevel tror ikke utøveren selv at aerodynamikken vil gi størst utslag.

– Jeg tror et formstøpt sete er det som vil ha størst effekt. I dag er det som om jeg kjører med en altfor stor slalåmsko, og jeg gleder meg veldig til å få et som passer perfekt. Jeg tenker det vil gi meg en helt annen, fintfølende bevegelse i de mange små justeringene som må gjøres nedover løypa. Det er liten forskjell på stygge fall og den frekkeste linjen, sier Pedersen.

Faglærer Kåre Særen forteller at Formel-1-teamet Williams ikke bare kjører racerbil, men også utvikler avansert utstyr for paraidrett. For å kunne konkurrere mot et så stort og anerkjent fagmiljø, sendte han en forespørsel til Kongsberg Defence & Aerospace (KDA) om å få bruke av deres overskuddsmaterialer i karbonfiber. Ifølge Særen holder materialene KDA bruker, minst samme kvalitet som det som benyttes i Formel-1-bilene, og det var så sterke materialer de ønsket seg til utviklingen av Jespers nye sete.

– Jeg ble litt satt ut da jeg forsto hvilket nivå vi i praksis måtte måle oss mot. Derfor var det utrolig gøy at de godkjente at vi fikk bruke karbonfiberen deres til å utvikle utstyr til paraidrett. Både innen materialteknologi og i ingeniørgraden er det en drøm å få jobbe med slike høykvalitetsmaterialer, sier Særen, som kanskje er ekstra opptatt av Formel-1 fordi han også er en viktig brikke i kompositt-tilvirkningen for mange av Formula Student-lagene i landet.

Kongsberg-Gruppen gir bort overskuddsmaterialer for å unngå å kaste det de ikke får benyttet selv. De bekrefter at prepreg-materialet studentene har fått, brukes i deres produksjon for fly og helikoptre ved Arsenalet i Kongsberg, men de vil ikke dele detaljer om produktområdene det benyttes til. Det eneste de vil fortelle, er at det ikke er samme type karbonfiber som brukes i F-35-produksjonen.

Særen mener uansett prosjektet gir studentene en helt realistisk opplevelse av arbeidslivet:

– Strategien er at de skal få mest mulig læring når de går på skolen. I dette tilfellet har de en kunde, nemlig Jesper, som de må svare for kravene til hele tiden. De har interaksjon og må levere et produkt etter kundens ønsker. Det er helt naturtro til hva som møter dem når de skal ut i industrien, sier Særen.

Per-Daniel Thune er prosjektleder for utviklingsprosjektet, som er delt mellom Fagskolen Viken og USN.

Tidligere har teknisk ingeniør-studenten jobbet mest med materialdesign og produktutvikling for ortopedi.

– Å få sammenligne vanlige ortopedi-materialer med forsvarsmaterialer i den andre enden av skalaen, gir oss en enorm kompetanse. Det hadde ikke vært mulig uten Krona og samarbeidet mellom Fagskolen og USN, sier Thune.

Ortopedi + ingeniørfag

Ortopedi-erfaringen Thune har med seg fra Sophies Minde, har betydd mye i begynnelsen av prosjektet.

De har plassert Jesper på en pute for å få et avtrykk de kan 3D-scanne, og tilpasset seteformen deretter. De har avlastet trykkpunkter for å unngå gnag og sår når han sitter i setet i mange timer, og de har dekket hele kompositt-overflaten med Poron, et avlastningsmateriale som komprimerer seg selv og deretter former seg etter kroppen – litt som en Tempur-pute, men mye mer kompakt.

– Mye av dette hadde ikke vært realisert uten ortopedi-kompetanse. Som ingeniør har det vært en øyeåpner å se hvordan bløtvevet kan reagere på spesielle vinkler, og hvordan en sittestilling kan få utøveren til å fryse mer enn nødvendig. Det er veldig interessant – og samtidig er det fakta jeg med min tekniske bakgrunn hadde null kompetanse om før jeg gikk inn i dette prosjektet, sier Særen.

Samfunnskontakt Kjetil Tvedt fra Fagskolen Viken kaller dette prosjektet et framifrå eksempel på hva du kan oppnå ved å kombinere praktisk og teoretisk kunnskap:

– Disse prototypene hadde ikke blitt utviklet om vi ikke samarbeidet så tett både med næringslivet og mellom utdanningsinstitusjonene på Kongsberg. For å utvikle sitskien har vi trengt både nøyaktige beregninger og praktiske ferdigheter. Fagskolen og universitetet utfyller hverandre, og det er nettopp derfor vi mener det er så viktig at vi finner formen sammen med ingeniørutdanningene ved USN, sier Tvedt.

Topp til bredde

Fagsjef Viljar Aasan fra Beitostølen Helsesportsenter har utøverperspektivet:

– For all optimalisering i parasport er mitt fokus topp til bredde. Løsninger som fungerer for Jesper og gir ham medaljer i mesterskap, det er de løsningene vi vil at nybegynnere skal benytte. Det vil gjøre mestringsgleden deres mye større, så du skal ikke se bort fra at det blir flere bestillinger om Jesper godkjenner den siste prototypen, sier han.

Men hva ønsker landslagsalpinisten seg?

– Hvis vi kan fortsette samarbeidet etter at jeg har fått testet det nye setet skikkelig, tenker jeg det første vi kan se på, er å gjøre glassfiber-kompositt-lokket jeg har over beina, mer aerodynamisk. Deretter hadde det vært gøy å se om det er noe å forbedre på fjæringen. I dag bruker jeg en standard fjæring fra den franske produsenten Tessier, og dens funksjon er avgjørende fordi den fungerer som mine knær når jeg hopper 50 meter og skal forsøke å lande. Da er det avgjørende at den tar meg ned på en fornuftig måte og ikke skyter meg opp i et nytt hopp. Det er godt mulig noe kan forbedres der også.

Jesper Saltvik Pedersen er veldig fornøyd med sitt nye, formstøpte og mer aerodynamiske sete.

Studentene Erik Linde-Nielsen (t.v.), Egil Kanstad, Simen Helliksen og Per-Daniel Thune skryter av samarbeidsprosjektet mellom Fagskolen Viken, USN og Kongsberg-Gruppen.

– Jeg skulle gjerne hatt med meg prototypen til Cortina, men i toppidrett trenger jeg mange tusen treningstimer med utsyret før jeg blir komfortabel med det. Dette er et prosjekt for fremtiden som jeg gleder meg til å fortsette med, sier Pedersen.