Her vurderte de i fjor om 3343 oppfinnelser var nye. Under halvparten førte til patent

Alt fra industrielle tungvektere til uerfarne gründere har fått beskjed fra Patentstyret om at oppfinnelsen de forsøker å patentere ikke er ny – og dermed ikke kan føre til patent.

– Nyhet er et absolutt krav for å få patent, forteller avdelingsdirektør Otto Scharff i Patentstyret.

Han sitter i et av møterommene på Sandaker hvor de tar i mot gründere som ber om hjelp til å vurdere om ideene deres kan bli et patent.

– I tillegg er oppfinnelseshøyde viktig. Det skal ikke være helt innlysende for våre fagfolk, legger han til.

Nyhetskravet er ett av tre helt sentrale kriterier til et patent: Oppfinnelsen må være ny, den må skille seg vesentlig fra tidligere kjent teknikk på området og oppfinnelsen må kunne reproduseres.

– Hele poenget bak patentsystemet er at man skal oppfordre og bidra til at teknologien går videre og utvikler seg, sier han.

Scharff uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken, konkrete eksempler er trukket frem av Teknisk Ukeblad. Under er Patentstyrets tips til hvordan man kan sjekke om en oppfinnelse faktisk er ny.

Under halvparten fikk patent i 2018

Omtrent 46 prosent av patentsøknadene som ble avgjort i fjor førte til patent (1548 av 3343 søknader). Andelen er nær snittet for de siste fem årene.

1787 av 3343 søknader ble henlagt eller trukket i 2018. En betydelig andel av søknadene som blir henlagt, gjelder oppfinnelser som ikke er nye eller ikke skiller seg vesentlig fra kjent teknikk. De tilfredstilte med andre ord ikke kravet til nyhet eller kravet til oppfinnelseshøyde.

«Oppfinnelsen tilfredsstiller ikke kravet til nyhet», er den klare beskjeden mange håpefulle gjennom tidene har fått fra Patentstyret.

Både ferske gründere og store selskaper som er bistått av erfarne patentrådgivere, får ved jevne mellomrom beskjeden fra patentmyndighetene.

Vurderingen blir gitt både i såkalte realitetsuttalelser, som er Patentstyrets foreløpige vurdering av en patentsøknad, og i endelige avgjørelser om å avslå patentsøknader.

Avslo flytebru-søknad

En av dem som har fått avslag på grunn av manglende nyhet er bonden Øystein Rødstøl i Møre og Romsdal. I 2015 forsøkte han å patentere en «flytebru og plattform som er bygd på forankret dyptflytende undervannsfundament». I 2017 fikk han avslag på grunn av kravet til nyhet. Han klaget, men i fjor fastholdt Klagenemnda for industrielle rettigheter (KFIR) vedtaket.

Rødstøl forteller til Teknisk Ukeblad at han fortsatt er uenig i avgjørelsen.

Også langt større aktører har fått høre at oppfinnelsen deres mangler nyhet.

Da oljeleverandøren Roxar for noen år siden forsøkte å patentere en «fremgangsmåte og system for presentasjon av seismisk informasjon», fikk de avslag fordi Patentstyret mente oppfinnelsen ikke var en nyhet.

Aker Solutions forsøkte å patentere en «SZ-slått aluminium undervannskabel», men fikk i høst avslag på søknaden fordi Patentstyret mener oppfinnelsen ikke er ny. De mente den var ikke var ny sammenliknet med en annen og eldre søknad fra samme selskap.

Mange får seg en overraskelse eller to

Patentstyret tilbyr en rekke tjenester til alle som ønsker å sjekke om de har en patenterbar oppfinnelse. Lavterskeltilbudet er såkalt dialogsøk. Da får du to timer med en saksbehandler der du starter med å snakke om teknologien eller produktet ditt.

– Du blir spurt om hvem som er konkurrentene dine og hva som er kjent teknologi, så begynner vi å søke, forteller Scharff.

Tjenesten koster 2950,- kroner. Scharff forteller at mange får seg en overraskelse eller to i løpet av disse timene.

– Oi, dette var det andre som hadde tenkt på, er en vanlig reaksjon, forteller han.

Oftere er det slik at andre har tenkt de samme tankene før enn motsatt. Mange kommer også med noe som ikke er mulig å patentere.

– Mange som vurderer patenter, har egentlig en idé, og ikke en oppfinnelse eller en løsning på et teknisk problem, forteller han.

Det Patentstyret gjør mest av, er såkalte patenterbarhetsvurderinger. Da gjennomfører de fullstendig vurdering av nyhet og oppfinnelseshøyde, innenfor en kostnadsramme som er definert av oppdragsgiveren. Oppdraget er konfidensielt mellom Patentstyret og oppdragsgiver. Patenterbarhetsvurdering koster fra 1180,- kroner i timen pluss moms.

Viktig, selv om du ikke vil patentere

Gründere og andre som jobber med teknologi kan også gjøre en del selv, forteller Scharff.

– Er dette nytt, og hvilket teknisk problem løser det, er noen av de viktigste spørsmålene en må stille seg helt fra start, forteller han.

Dersom du har gründerambisjoner innenfor teknologi, så mener Scharff det er viktig å bruke databasene uansett om du vil ta patent eller ikke.

Han forteller at de kan brukes for å få svar på en rekke sentrale spørsmål:

• Hvem er konkurrentene dine?
• Hvem er mulige partnere?
• Hos hvem kan jeg skaffe teknologi som kan lisensieres inn?
• Er det teknologirettigheter jeg kan stå i fare for å krenke med teknologien min?

– Selv om du ikke har planer om å patentere, så ligger det veldig mye viktig informasjon i patenter, forteller Scharff.

– Målet er ikke patent i seg selv, men å beskytte forretningsideen. Jobber du med teknologi, så er det ofte da viktig å vurdere om patenter kan være med på å underbygge den forretningsideen man jobber med, slik at man får en midlertidig enerett og konkurransefortrinn, sier han.

Søk i databaser og på nettet generelt, selv om du ikke har planer om å patentere, er rådet fra Scharff.

Slik kartlegger du konkurrentene

I tillegg til Patentstyrets egen database, anbefaler Scharff også å søke i Espacenet, som er databasen til Det europeiske patentverket. Også den er åpent tilgjengelig.

En annen database er Patentscope, til den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen WIPO. I tillegg har du Google Patents, som via oversettingsfunksjonen gjør det mulig å søke i asiatisk patentlitteratur.

– Det er ikke like presist, men du kan få en viss oversikt, forteller han.

– Ofte kjenner man konkurrentene i eget hjemmemarked, men en bør orientere seg ut over det, gjerne også mot andre teknologiområder dersom det er relevant. Det gir et godt utgangspunkt før man kommer hit, sier han.

Noen ganger er det heller ikke nok å bare se på hva som tidligere er publisert i patentlitteraturen. En artikkel i et vitenskapelig tidsskrift, kan for eksempel gjøre at en tenkt løsning ikke lenger er en nyhet.

Anbefaler profesjonell hjelp

Patentstyret anbefaler gründere å bruke profesjonell hjelp til selve søknadsprosessen, men de har forståelse for at alle ikke har den muligheten.

– Det finnes muligheter til å gjøre mye selv, i tillegg til profesjonell rådgivning og bistand, forteller Scharff.

– Dersom immaterielle rettigheter er sentralt i forretningsideen din, så gjør du deg selv en bjørnetjeneste ved å gå rundt det, selv om det er komplisert, sier han.

Han legger til at for noen, så kan et godt alternativ til patentering, være å hemmeligholde ideen.

Kjernen i en patentsøknad er patentkravene, det som definerer hva som beskyttes av patentet.

– Man bør absolutt ta seg råd til profesjonell hjelp til å utforme patentsøknaden og spesielt kravene, sier Scharff.

– Det er utrolig viktig hvordan disse kravene formuleres. Selv om man er utdannet teknolog, så er ikke det nok, legger han til.

Ikke enkelt

Å finne ut om en oppfinnelse er en nyhet i patentrettslig forstand, er ikke alltid like enkelt. Det er fullt mulig å kaste bort mye tid og penger på lengre utviklingsløp, for så å finne ut at, nei dette er ikke nytt likevel.

– Det kan hende at vi heller ikke finner det, at det er publisert i en eller annet tidsskrift, også dukker det opp, forteller Scharff.

Han nevner som eksempel at beviste aktører enkelte ganger kan velge å publisere ting i fagtidsskrifter for å forhindre konkurrenter fra å patentere det samme. Fordi det da ikke er en nyhet lenger. Andre leverer en patentsøknad, for så å trekke den etter at den har blitt offentliggjort, av samme grunn.

Hvordan man lager søk som fanger opp mest mulig relevant teknologi, er noe som tar lang tid å lære seg, ifølge Scharff.

Hos Patentstyret på Sandaker sitter omtrent 80 ingeniører som dekker alle tekniske fagområder. Det tar halvannet år før de gir nye ansatte saksbehandlingsmyndighet.

– Å lage en søkestreng som gjør at man kan fange opp mest mulig av det som er relevant krever mye opplæring og trening over tid, i tillegg til å vurdere nyhet og oppfinnelseshøyde, forteller han.

Kan bli hindret av tabbe

En annen ting som kan gjøre at en oppfinnelse ikke lenger er en nyhet, er dersom oppfinneren selv gjør en tabbe.

– Man kan ha vist det for tidlig, eksempelvis på en messe eller i et foredrag, før man har sendt inn patentsøknaden, sier Scharff.

Å offentliggjøre ideen for tidlig er den vanligste feilen oppfinnere gjør som hindrer muligheten for å få patent senere. Dersom oppfinnelsen er offentliggjort, så er den ikke lenger en nyhet og dermed ikke mulig å patentere.

Nyhetskravet kan bli advokatmat

Om en oppfinnelse er ny eller ikke, kan også være et stridstema. Det kan for eksempel skje ved at noen sender inn en protest på en patentsøknad eller senere leverer innsigelse til et meddelt – altså innvilget – patent. Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt flere slike saker.

Et eksempel er da Swix sendte innsigelse på smørebukk-patentet til oppstartsselskapet HappyNorwegian. Gründerne i oppstartselskapet har fått patent på en smørebukk, som eieren av Swix, mener ikke oppfyller kravet til nyhet.

Patenter blir gjerne også angrepet dersom de havner i retten. Hvis et selskap blir anklaget for patentinngrep, så er det vanlig å forsvare seg ved å påstå at oppfinnelsen ikke er en nyhet, og dermed ikke patenterbar.

Et annet eksempel er patentstriden mellom norske Defa og den svenske billigkjeden Biltema. Defa mener billigkjeden ulovlig utnyttet to av deres patenter i to kupévarmere, Biltema på sin side mente Defas patenter var ugyldige, blant annet på grunn av manglende nyhet. Biltema vant saken i tingretten og fikk medhold i at patentene var ugyldige, men dommen er anket og saken skal opp igjen til neste år.

Et annet eksempel er oljegründerne som mistet et patent og tapte rettssak på grunn av en nettpresentasjon. De hadde opprinnelig saksøkt konkurrenten fordi de mente denne etterliknet patentet deres, men de tapte saken i retten på alle punkter, fordi teknologien var vist frem på et nettforum før patentsøknaden var levert. Dommerne konkluderte med at oppfinnelsen var presentert for allmenheten før det ble søkt patent, og at den derfor ikke var ny og patenterbar.