Her kan de sortere all norsk husholdningsplast

To minutter unna E18 i Indre Østfold kommune, rett vest for tettstedet Knapstad, ligger Holtskogen næringsområde. For to år siden var det bare en planert tomt her hvor det 13.000 kvadratmeter store anlegget fylt med avansert sorteringsteknologi nå står.

Selv om den offisielle åpningen er i dag, 5. november, ble maskinene startet for første gang i mars, og allerede i april ble den første plasten lastet på transportbåndene. Helt siden i sommer har de fått inn husholdningsplastemballasje fra en rekke kommuner, sortert det i ti ulike fraksjoner, og solgt plastbunter videre for gjenvinning til ny emballasje eller nye høyverdige plastprodukter.

12.902 tonn fra 58 kommuner og interkommunale renovasjonsselskaper i hele landet har blitt håndtert av Områ i testperioden.

Den maksimale kapasiteten er hele 90.000 tonn i året ved tre skift. Nå har de ett, og fra nyttår utvider de til to skift.

Vellykket innkjøring

– Innkjøringsfasen har gått over all forventning. Det har vært godt samarbeid mellom alle involverte aktører, anlegget har kjørt kjempebra og levert plastfraksjoner med høy kvalitet, og vi har klart å selge sluttproduktene i et tøft marked, sier Joachim N. Amland, som leder Tomra Feedstock.

Områ eies 65% av Tomra, og 35% av produsentansvarsselskapet Plastretur, som er del av Grønt Punkt Norge-systemet.

Det har kostet i underkant av 600 millioner kroner for prosessutstyret, som er fullspekket med Tomras mest avanserte sensorteknologi.

Tyske Sutco Recycling Technik har stått for installasjonen av prosessutstyret, og det er Stena Recycling som er driftsoperatør.

Sorteringshallen alene er 5000 kvadratmeter stor.

Den 20 meter høye hallen har seks nivåer med sorteringsteknologi.

Det er 33 NIR-prosesser som til sammen bidrar til å sortere plasten i ti gjenvinnbare sluttprodukter.

– Jeg er sikker på at vi har et av de beste anleggene i verden, sier Joachim N. Amland, leder i Tomra Feedstock.

Hvorfor heter anlegget Områ, tenker du kanskje? Navnet spiller både på den egentlige betydningen av ordet områ – nemlig å tenke seg om – og det å «rå om»: Å ta vare på og gjenbruke råvarene. Det har selvfølgelig vært et designbyrå involvert, og de mener at O-en symboliserer det sirkulære, og at å-en understreker den norske tilhørigheten. Dette er ikke noe du vil tenke på når du kaster en pose plastavfall.

Det eierne vil du skal vite er at det nasjonale sorteringsanlegget er blant verdens mest teknologisk avanserte, og at plasten du kaster har en verdi som ny råvare.

33 NIR-prosesser

Forretningsutvikler Lisa Höflechner i Tomra Feedstock forklarer:

– Noe som er veldig spesielt med dette anlegget, er at vi kan sortere alle plastbiter mellom 15 og 350 millimeter. Er det mindre enn 15 mm klarer ikke sensorene å lese det, men er det større enn 350 mm sender vi det en ny runde og deler det opp i mindre biter for å lese det på nytt. Det er absolutt ikke vanlig i sorteringsanlegg, men et ekstra sorteringsledd vi har lagt til for å sikre at vi får hentet ut så mye ressurser som mulig fra plastemballasjen vi får inn, sier hun.

Teknologien de bruker er NIR-sensorer, eller nær-infrarød stråling. Hos Områ er det 33 NIR-prosesser. De har alle sin bestemte oppgave. De detekterer plasttype, og slipper gjennom eller separerer materialer med kombinasjonen transportbånd og luftdyser: Om en NIR-sensor er programmert til kun å slippe gjennom f.eks. PP-plast, vil alt som ikke er PP bli skutt over til andre transportbånd ved hjelp av trykkluft for ny sortering. Videre kan for eksempel neste NIR-maskin kun slippe gjennom PE. Og slik fortsetter det til alle plasttyper har rene fraksjoner.

Administrerende direktør Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur påpeker et mange tenker at det ikke er så viktig å kildesortere, fordi det er myter om at alt brennes eller blir eksportert til Asia uansett.

– Jeg håper det vil gi økt tillit til materialgjenvinning og kildesortering når all norsk husholdningsplastemballasje sorteres i Indre Østfold og selges som ferdig råvare til europeisk gjenvinningsindustri, sier han.

Joachim N. Amland i Tomra understreker at en av de første kundene til råmaterialene de har sortert ut i høst faktisk er et norsk selskap, men han vil ikke gå ut med selskapsnavnet. De andre kundene er gjenvinningsselskaper i Sverige, Finland, Litauen, Tyskland og Nederland.

Strenge EU-krav

Bakgrunnen for byggingen av dette nasjonale finsorteringsanlegget, er nye EU-krav om at all emballasje skal være gjenvinnbar innen 2030, og at all ny plastemballasje skal være laget av økte andeler gjenvunnet materiale i 2030 og 2040. For alle EU- og EØS-land stilles det krav om 50 prosent materialgjenvinning av plastemballasje allerede i år, og 55 prosent i 2030.

– I praksis er pantesystemet ansvarlig for 3 prosent, og vi 47 prosent. Alle nordmenn vet hvor gode vi er til å pante, så det sier litt om proporsjonene: Selv om vi panter ekstremt mye, utgjør plastflaskene en veldig liten del av all plastemballasjen som brukes. Vi kildesorterer ikke nok plastemballasje i dag. Derfor er vi avhengige av å i tillegg redde plastemballasjen ut av restavfallet gjennom regional sentralsortering, om vi skal ha sjans til å nå målet, sier Ingvaldsen.

Allerede nå etter fullført testperiode er Joachim N. Amland i Tomra Feedstock enig i at Norge trenger flere anlegg som sorterer ut plast fra restavfallet for at vi skal nå EU-kravene. Ikke minst fordi det er egne krav til kommunene i Avfallsforskriften: Innen 2028 skal de sortere ut 50% av all gjenvinnbar plast, inkludert emballasje.

Feilsortert volum

Områ har fått testleveranser fra Roaf (Romerike Avfallsforedling IKS), og denne plasten har blitt sortert like godt som den som er forhåndssortert som plastemballasje av deg og meg i kjøkkenbenken. Ivar (Renovasjon Ryfylket) sitt anlegg er under gjenoppbygging etter brann, Østfold Avfallsselskap planlegger for utsortering fra restavfallet, og det er også store planer i Midt-Norge gjennom Sesam-prosjektet, som leter etter tomt i Trondheim. I tillegg blir det viktig å få på plass et sentralsorteringsanlegg for Oslo kommune som er effektivt. I hovedstaden er det svært mange innbyggere, lite plass og store avfallsmengder. Derfor ville utsortering av plastemballasjen fra restavfallet hatt ekstrem påvirkning på utsorteringsgraden, mener Områ-eierne.

– Vi er overbevist om at vi har funnet den teknologiske løsningen her med optisk sortering, men om vi skal nå EU-målene trengs det store investeringer i hele Norge for å få på plass flere anlegg som henter ut plast direkte fra restavfallet, sier Amland.

– Det er kjempeviktig. De plastvolumene som i dag feilsorteres som restavfall og går til forbrenning kan faktisk gi oss mengden vi trenger for å kjøre tre skift og utnytte vår fulle kapasitet. Det kan også være den mengden plast som vil gjøre ny gjenvinningsindustri lønnsom her hjemme i Norge, sier Ingvaldsen.

Ti fraksjoner

I år er Områs mål å få 17.000 tonn gjennom anlegget. Nå klarer de å sortere 70-80 prosent til gjenvinnbare plasttyper, men målet er 80-90 prosent. I testperioden har 19 prosent av det de sorterer havnet i restfraksjonen, som vil si at det ikke er gjenvinnbart.

Anlegget sorterer ut 10 rene plastfraksjoner, som alle har en verdi inn i nye produkter og emballasje på det europeiske markedet.

– Det er et krevende marked for mekanisk resirkulering i Europa om dagen, og vi skulle gjerne fått høyere pris på plastfraksjonene fra Områ, men samtidig ser vi at vi relativt sett får høyere avkastning enn andre fordi kvaliteten vi leverer er svært høy, så vi krysser fingrene for at markedet kommer tilbake, sier Amland, og legger til:

– Det eneste jeg er sikker på er at vi har et av de beste anleggene i verden, og at vi med solid nasjonal gjenvinningsinfrastruktur skal kunne utnytte dette anlegget til å få plasten vi bruker så sirkulær som mulig i Norge.

Karl Johan Ingvaldsen i Plastretur har en annen tilnærming:

– Det er billigere å lage plastemballasje av ny, jomfruelig råvare enn å gjenvinne, men vi har et produsentansvar i hele kretsløpet. Tidligere har vi sendt all denne plastemballasjen ut av landet for sortering, men nå har vi kapasiteten her hjemme. På sikt ønsker vi å være hjørnesteinen som gjør at norske aktører forstår at det lønner seg å investere i gjenvinning. Vi vil være navet som gjør at Norge kan sette standarden og nå EU-kravene først, sier han.