Harald Solberg: Kjernekraftutredning må ikke bli en sovepute

Norsk Industri har cirka 3100 medlemsbedrifter med til sammen over 140.000 ansatte. Siden slutten av april har Harald Solberg hatt toppjobben. Det tok ikke mange dagene før han begynte å snakke om medlemmenes hovedutfordringer: avkarbonisering og digitalisering.

Harald Solberg møter TU i andre etasje ved NHOs hovedkontor i Oslo, et drøyt steinkast unna Vigelandsparken. Møterommene ligger på rekke og rad – med navn etter Gustav Vigelands skulpturer. Solberg fører oss raskt forbi «Dansende kvinne», «Dansen» og «Natten».

Vi nærmer oss «Grubleren» og vi aner en noe saktere takt, men han får opp farten og åpner neste dør: «Trøst». Det er ikke hva Solberg er ute etter. Ikke grubling heller, men gjerne noe som kjennetegner dans.

– Handling. Ord må følges opp.

Fornybarhastverk

Det er her vi kommer innom kjernekraft, som han frykter blir et sidespor og en hvilepute for ikke å gjøre noe. I fjor ble det bare bygget ut 1 TWh ny energi.

– Industrien skal avkarbonisere. For de fleste betyr det elektrifisering eller bytte fra fossile kilder til hydrogen. Norge bruker cirka 300 TWh energi, både varme og elektrisitet. Men bare 150 TWh er fra fornybare kilder. Skal vi nå våre utslippsmål innen 2030, må mer av industrien elektrifiseres. Det betyr at vi må bygge ut fornybar energi i langt høyere tempo, sier Solberg.

Det er tre ting som gjelder:

• Rask utbygging av vindkraft (land/hav), solcelleanlegg, vannkraft
• Energiøkonomisering (ENØK)
• Nett-utbygging

– Alle disse tre tingene må forseres. De henger sammen.

Han påpeker at Norsk Industri er positive til en kjernekraftutredning og få fakta på bordet. Men:

– Vi har ikke tid til å vente på en utredning om noe som kanskje kan komme om mange år. Vi frykter at investeringer i fornybar energi som vind, sol og vann stanser opp i mellomtida. Da er det bedre at vi støtter land med erfaring fra kjernekraft til å bygge ut mer, men viktigst at farten i fornybarinvesteringer i Norge økes, sier Solberg.

Markedsskvis

Et presserende spørsmål er om regjering og storting – politikerne – har forståelse for industriens behov og posisjon. Tilsynelatende står det høyt på regjeringens agenda med lanseringer av strategier, pakker og planer som skal bidra til grønn omstilling, batterieventyr og mer fornybar energi.

– Jeg vil si at politikerne på ambisjonsnivå har forståelse for industrien og våre utfordringer. Vi har felles mål om verdiskaping, arbeidsplasser, velferd samt bidra til grønn omstilling og utslippskutt, sier Solberg.

Det er ikke ambisjonene som er problemet, men lenger ned: Virkemidler.

– Vi må se på drivere i utviklingen, både på markedssiden, teknologien og hva som skaper arbeidsplasser for å klare å etablere de rette rammebetingelsene for fremtidig verdiskaping.

Han påpeker at Norge er i en skvis mellom Europa, Asia og USA, alle med ulike fortrinn og satsinger som vi må forholde oss til.

– EU rykker fra

I Asia er det lavere timepriser, stor produksjonskapasitet og et annet kostnadsbilde, mens USA har kommet opp med IRA (Inflation Reduction Act) som strør ut penger til grønn industri. I tillegg kan de lokke med bedre finansiering og investeringsstøtte. Det er imidlertid EU som er Norges viktigste marked -og samarbeidspart gjennom EØS-avtalen.

Solberg mener at det bare er en ting som er bedre enn den 30 år gamle EØS-avtalen, og det er fullt medlemskap. Den debatten vil ikke Solberg ta nå – til det er entusiasmen i folket for liten.

Likevel tas det beslutninger i EU som Norge må innføre fordi det er såkalt EØS-relevant. Men det går sakte med implementeringen. Til stor frustrasjon.

– I Brüssel går det enormt fort framover med nye regler og krav. Når vi ikke tar det inn, blir det et gap. EU rykker fra oss om vi ikke tar grep, sier Solberg.

– Mens Norge ikke har klart å vedta 4. energipakke, er EU i gang med utredning av 5. pakke. Heller ikke fornybardirektivet har vi klart å ta inn i vårt regelverk, sier han.

Karbonlekkasje og kvoteinntekter

EU er i gang med å introdusere karbonavgift for importvarer, CBAM (Carbon Border Adjustment Mechanism) for å demme opp for import fra land med høye fossilutslipp, for eksempel i forbindelse med produksjon av aluminium, stål og en rekke andre produkter. Det er foreløpig uklart om Norge blir med i CBAM. Regjeringen har ikke bestemt seg.

– Det skaper frustrasjon, sier Solberg.

Han trekker fram at CBAM vil være en viktig og integrert del av EUs klimakvotesystem ETS når den implementeres for fullt i 2026. Men han mener at CBAM, slik ordningen er utformet i dag, har stort forbedringspotensial.

– Men uten en tidlig og klar norsk posisjon om at CBAM skal innføres i Norge, vil norske interesser ikke bli tilgodesett. Karbonutslipp kjenner ingen grenser. Om vi må legge ned lavkarbonproduksjon i Norge, er det bare tapere: Klima, norske arbeidsplasser, kompetanse og eksportinntekter, sier Solberg.

Norge er med i det europeiske kvotehandelssystemet EU ETS. Fra nyttår er det utvidet. I EU har de vedtatt å øremerke inntektene og legge det i et fond som skal brukes til å finansiere ny teknologi og klimatiltak.

Kan ikke gå i statskassa

– Det er bra at Norge er en del av dette, men i land etter land får de på plass målrettede tilleggsordninger for å sette fart på omstillingen.

NHO, Rederiforbundet og andre aktører har kjempet for et CO₂-fond etter mønster av NOx-fondet. Solberg har oppfattet at regjeringen ikke «tåler» ordet CO₂-fond.

– Vårt forslag er at en langt større andel av direkte og indirekte inntekter fra ETS og fra de norske CO2-avgiftene brukes direkte til klima- og miljøtiltak. Hva det skal kalles, vet jeg ikke, men inntektene kan ikke bare gå rett i statskassa. Pengene må brukes målrettet og som incentiv, sier Solberg og ramser opp muligheter:

• Risikoavlastning ved ny teknologi
• Differansekontrakt som utjevner prisforskjell på fossil -og fornybar energi
• Finansieringskilde til fornybar energiproduksjon

– Poenget er å bruke markedsmekanismene. Da går utviklingen raskere i riktig retning og kan konkurrer ut fossile kilder. Det har EU skjønt. Mener regjeringen noe med sine Klimapartnerskap, så kan de vise det nå, sier Solberg.