Grunneiere på Fensfeltet mener gruveplaner har senket boligverdien

Boligene i Norsjø Panorama ligger 30 minutter fra Skien og en seilas via Telemarkskanalen unna Aker Brygge, reklamerer utbyggeren med. I tillegg ligger de over det som kan være Europas største forekomst av sjeldne jordartsmineraler.

Selskapene REE Minerals og Rare Earths Norways (REN) har utvinningsrett til mineralene under boligene, og huseierne mener husene har tapt seg i verdi på grunn av heftelsene med framtidig gruvedrift.

Eiendomsutvikler Gunnvald Solli, som har 62 boliger i området, mener han allerede har tapt et salg på grunn av heftelsene. Han beregner det potensielle tapet til 18 millioner kroner.

I en e-post til Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) ber Solli om at servituttene på hans eiendommer fjernes innen 26. februar. Hvis ikke vil han vurdere regresskrav.

Til TU sier Solli at det var snakk om et terasseprosjekt som eiendomsselskapet Solli Eiendom vurderte å selge, men at servitutten om selskapet RENs utvinningsrett skremte kjøperen.

Heftelsene gjelder alle boligene i området.

– Dette blir som en klam hånd på 328 eiendommer, sier Solli.

Var ikke forberedt

En annen grunneier, Kåre Pedersen, mener det er provoserende at beboerne på Fen skal bli skadelidende.

«Vi risikerer nå at eiendommenes verdisetting, salgsverdi, forsikringsforhold, låneforhold, m.m., blir redusert.», skriver han i et brev til kommunen, der han også ber om detaljer om hvordan gruvedriften skal foregå og dokumentasjon på at heftelsene på eiendommene ikke fører til verdifall.

Nome kommune svarer at gruvedriften ikke er planlagt i detalj ennå. Det ser ut til at grunneierne i svært liten grad vil bli påvirket av gruvedriften, svarer kommunen.

På spørsmålet om verdifall svarer kommunen at det er flere grunneiere på Fensfeltet enn på andre utvinningsområder, og at det ikke er noe i lovverket som tilsier at heftelsen skal føre til verdifall.

«Nome kommune var ikke forberedt på at utvinningsretten førte til heftelser som kunne gi utfordringer. Nome kommune antar at spørsmålene vil bli besvart etter hvert som de blir testet i praksis. I mellomtiden kan eventuelle spørsmål fra bank- og forsikringsforbindelser rettes til DMF», skriver kommunen.

Sikret rettigheter på eiendommen rundt feltet

Solli er også en av gründerne og medeierne av REE Minerals, selskapet som har utvinningsrett på en mindre del av Fensfeltet enn REN.

– Dette begynte med at jeg kjøpte en eiendom i området. Men så ble det oppdaget såkalt undergrunnsstråling, som jeg skjønte at betydde radioaktivitet. Så jeg sendte en fjellprøve til Sverige for analyse. Svaret som kom tilbake var at jeg hadde skutt gullfuglen, for i prøvene var det verdifulle jordartsmineraler. Da endret vi selskapsnavnet fra Telebolig til REE Minarals, sier han.

Derfor reagerer han også på at servituttene kun presiserer at REN har utvinningsrett.

– Servitutten må være rett. Alle med utvinningsrett må ha samme rettighet, sier han.

I ettertid har han også sikret rettigheter på store områder rundt Fensfeltet gjennom det heleide datterselskapet REE Exploration.

Buldrer i Ulefoss

Eiendomsutvikler Solli sier at han og naboene planlegger et grunneiermøte i nærmeste framtid. Da vil et eventuelt regresskrav bli tatt opp.

– Jeg fikk et «god dag mann økseskaft»-svar fra direktoratet. Men nå buldrer det virkelig i Ulefoss. Jeg tror direktoratet for mineralforvaltning må komme ut av skapet og innrømme at de har gjort feil. Alle med utvinningsrett må være inkludert og man burde ikke ha heftelser på så mange boliger. I tillegg er informasjonen fra direktoratet elendig.

Kunne gjort ting annerledes

Marte Kristoffersen, seksjonsleder i DMF, kjenner ikke til at det er kommet heftelser på flere eiendommer enn de som er i området for utvinningsretten, men sier at de skal rette opp hvis det er gjort feil. REE Minerals' utvinningsrett ble tingslyst i 2014, påpeker hun.

Hun erkjenner imidlertid at de kan ha gjort mer for å informere grunneierne.

– Vi ser i ettertid av vedtaket at vi har undervurdert informasjonsbehovet. Vi har ikke hatt saker med så mange beboere over et utvinningsområde før. Så vi kan være enige i at vi kunne gjort det annerledes.

– Dette innebærer ingen begrensninger for grunneierne utover at de ikke kan starte utvinning av statens mineraler på eiendommen.

– Mener du at boligene ikke har tapt seg i verdi?

– Vi har fått meldingene om det fra grunneierne, men vi har ikke fått henvendelser fra banker eller andre. Vi kan uansett ikke styre hva de som setter verdi bestemmer seg for, sier Kristoffersen.

Usynlig gruvedrift

Selskapet Rare Earths Norway (REN), som har rettigheter på størsteparten av Fensfeltet, sendte nylig ut en pressemelding der de melder om oppstart av et Europeisk forskningsprosjekt som blant annet skal videreutvikle konseptet «usynlig gruvedrift».

Det innebærer at overskuddsmasser skal fylles tilbake i gruvegangene.

– Denne metoden er benyttet i en gruve i Østerrike før, men der ligger ikke rommene så tett som de vil gjøre på Fensfeltet. Så her handler det om de bergmekaniske egenskapene til fjellet og egenskapene til avgangen som skal tilbakefylles. Tanken er at gruverommene skal bli helt støpt igjen, sier sjefsgeolog Trond Watne i REN til TU.

Skal unngå Kiruna-situasjon

En viktig del av forskningen er å sikre den sosiale aksepten og at etterfyllingen av masser går etter planen.

– Her bor det folk på overflaten, så vi må være 100 prosent sikker på at vi unngår en Kiruna-situasjon, sier Watne om forskningen.

Med Kiruna-situasjon mener han at grunnen blir ustabil på grunn av gruvedriften. I Kiruna har de måttet flytte store deler av byen etter store setningsskader på bebyggelsen.

Forskninggsprosjektet Reesource har imidlertid ingen direkte tilknytning til klagene fra grunneierne på Fensfeltet, ifølge Watne.