Gründer-nestor sa opp jobben for å utvikle energigjerrig karbonfangst

Denne artikkelen ble klaget inn til Pressens Faglige Utvalg, som i sitt møte 28.oktober 2026 konkluderte med at TU har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 3.2. Du kan lese PFUs uttalelse her.

I et lite rom i enden av laboratoriet på Forskningsparken i Oslo fylles en tønne sakte opp med grønn væske. Et nettverk av led-lys inni tanken lyser opp. En kompressor skrus på og væsken begynner å boble. Industrialiseringen av fotosyntesen, som gründer Rolf Assev kaller det, er igang.

Assev var med på å bygge opp Opera software og gikk så videre til å hjelpe selskaper som Kahoot og Remarkable ut av startgropen som partner i Startup lab. Etter 13 år som fødselshjelper for oppstartsselskaper sa han i fjor opp jobben for å selv bli gründer.

Det gikk ikke som planlagt. Mer om det senere.

Robuste bakterier

Den lysende tønnen er selskapet Carbon Dynamics' prototype av en bioreaktor. Væsken er sjøvann og cyanobakterier, og planen er at reaktoren skal forsynes med CO₂ og nitrogen fra industrien. Sluttproduktet er ingredienser til kosmetikk og gjødsel.

CO₂-fangst i alger og bakterier er prøvd før, også med cyanobakterier, men selskapets forse skal være en spesiell variant av bakterien kombinert med en mye rimeligere og mer energieffektiv reaktor enn det som er vanlig.

Johan Bjerg har tidligere vært en del av en forskningsgruppe ved Universitet i Tromsø som jobbet med en algebasert løsning som fanget CO₂-en fra smelteverket Finnfjord.

Nå står han i hvit frakk bak bakterietanken.

– Vår cyanobakterie er mer robuste enn mange alger. De fleste algene har en tendens til å bli kontaminert og dø. Derfor er det ikke like viktig å rengjøre alt i denne reaktoren på samme måte som vi ville gjort i en algereaktor. Bakteriene tåler også mye mer risting enn de fleste alger, sier Bjerg.

Med lys, nitrogen og røykgass fra industrien skal bakteriebiomassen dobles hver andre time. For alger er det ofte snakk om en dobling hver 36. time, forklarer selskapets forskningssjef Matthew Faulkner. Jo hurtigere biomassen vokser, jo mer CO₂ og nitrogen fanger den.

Tradisjonelle reaktorer er relativt dyre og krever om lag seks watt effekt per liter, primært for å drifte lys. Selskapets balje med lys-løsning skal etter planen være billigere, og målet er å klare seg med halvparten eller en tredjedel så mye energi, noe som er en viktig del av konseptet. For med en planlagt industriell tank på to millioner liter vil energiforbruket bli vesentlig.

Personlig nederlag

Inntil oktober i år var imidlertid konseptet noe helt annet. Da Assev sa opp jobben i Startup lab for et drøyt år siden, beskrev han på Linkedin at kroppen dirret av glede. Konseptet han hadde ofret jobben for å satse på, dreide seg om å lagre CO₂ i kalkstein, for så å selge det som byggematerialer.

Etter at Faulkner hadde flyttet fra livet sitt i Manchester og Bjerg hadde forlatt forskerstillingen sin i Tromsø for å jobbe for Assev, viste det seg at kalksteinkonseptet ikke var praktisk eller økonomisk gjennomførbart.

– Det var et stort personlig nederlag, sier Assev, som opplever at han hadde satset stort på feil konsept.

Bedriften består også av Vegard Hansen, som ble hentet fra rådgivningsselskapet McKinsey, og biokjemiker Benedikte Erlandsen.

– Men det riktige jeg gjorde, var å ansette de rette folkene, sier Assev.

Blanke ark

Assev overtok alle aksjene fra tidligere samarbeidspartner Fredrick Darien, som nå er ute av selskapet.

Både ansatte, investorer og Yara, som selskapet har en intensjonsavtale med, ville bli med videre til det nye konseptet.

– Vi skal ha en rebranding av selskapet. Kanskje bytter vi også navn. Vi starter med blanke ark, sier økonomiansvarlig Vegard Hansen.

Foulkner sier at han ikke planlegger å flytte tilbake til England med det første.

– Vitenskapen i dette er noe jeg kjenner godt og har drevet med i nesten et tiår. Det er forretningsdelen i dette som er grunnen til at jeg ville bli med. Nettverket til Rolf og kunnskapen til Vegard er viktig. Jeg skal bare få dette til å fungere i denne sammenhengen, sier han.

Blågrønn bakterie

Det er oppdaget om lag 2000 forskjellige cyanobakteriet. I Norge ble de tidligere kalt blågrønnalger.

Så sent som 2022 oppdaget forskere en hypereffektiv bakterie utenfor Sicilia i Italia, ifølge BBC. Bakterien lever i vulkanske områder og vokser 22 prosent raskere enn noen annen hittil oppdaget cyanobakterievariant.

Assev og kollegene vil ikke si om det er denne bakterien de dyrker, men viser til at deres bakterie trives temperaturer på rundt 50 grader celcius og i sjøvann med en annen PH enn i norske farvann.

De ser også for seg å kunne bidra til lavere nitrogenutslipp i sjøen, for eksempel ved å mate reaktoren med utslippet fra Chemring Nobels fabrikk i Indre oslofjord.

– I dag kjøper vi nitrogenet som brukes i reaktoren. Hvorfor skal vi kjøpe det når de dumper det sjøen, spør Faulkner retorisk.

– Hvis de gir det til oss, skal vi få det til å blomstre, sier Bjerg, før Assev skyter inn:

– Vi mener de skal betale for at vi skal ta hånd om det.

Mindre effektivt enn CCS

Hansen understreker at de ikke ser for seg å bli en konkurrent til dagens karbonfangst og lagring (CCS). Bakterieløsningen, som er en variant av karbonfangst og utnyttelse (CCU), kan bli et tillegg til lagring.

– Vår løsning kan ikke ta i nærheten like CO₂ som CCS, sier Hansen.

Han ser for seg at CCS kan rense majoriteten av et industriutslipp, mens bakterieløsningen kan bruke resten av utslippene til å lage produkter.

– Men CCS er dyrt og komplisert - for dyrt i mindre utviklede land. Hvis karbonfangst og lagring skal svare seg i disse landene, må karbonprisen kanskje opp i 200 dollar per tonn. Så hvis vi skal lykkes, må vi skape et lønnsomt produkt, sier han og legger til at de må teste reaktoren mer før de kan si hvor mye CO₂ og nitrogen de kan forvente å fange.

Etter bakteriedyrkingen skal massen knuses for å få ut de riktige pigmentene og kjemiske egenskapene. De forventer at om lag to prosent av massen skal brukes til kosmetikk og kosttilskudd, som betakaroten, mens resten blir et bulkprodukt som kan brukes til fiskefôr eller som gjødselingredienser.

Størsteparten av inntjeningen forventer de at vil komme fra ingredienser til kosmetikk og kosttilskudd.

Et fullskala, industrielt reaktoranlegg skal holde om lag to millioner liter saltvann med bakterier. Hansen ser for seg at det første fullskalaanlegget kan være i drift om tre, fire eller fem år.

Denne saken ble endret torsdag 29.oktober 2026. Setningen som var utløsende for PFUs fellelse er tatt bort.